Aresmann har vært uttafor i det siste. Det har vært noe som har vært helt galt, han har vært stiv i skulderen, og i ryggen og ganske tydelig halt på det ene forbeinet. Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt, bortsett fra at han fikk seg noen karameller av hoppene i sommer. Det har sett ut som om det er dette som har satt seg litt, og som har gradvis blitt verre.
Jeg har konferert litt med Ridetrollet Monika, som er osteopat, og sammen har vi funnet ut at det er sannsynlig at han har fått en låsning i nakken, sånn rundt C7, altså nesten under skulderbladet.
Jeg har forsøkt litt forsiktig å få tak i dette leddet, etter råd og vink, og så er jeg jo litt erfaren med sånne nakker fra før, men jeg vil jo ikke ta i så mye, siden jeg ikke har god nok bakgrunn. Dermed tar det litt tid, og jeg må dele det opp i flere omganger over flere dager.
I dag valgte jeg å gjøre det litt sånn som jeg pleier, det vil si å begynne med atlas/axis-leddene, og få ham til å stille seg riktig. Det har jeg aldri fått til før med Ares, og han har gått i taket hver gang jeg har forsøkt. Men denne gangen gikk det, gitt! Og han var veldig lydhør og takknemlig. Veldig koselig økt, herlighet for en hyggelig hest han er.
Jeg kom til og med igjennom på venstre side, slik at han stilte seg og strakte seg helt ned, frem og inn på den siden uten å bli skjev i panneaksen. Det var vanskelig, syntes han, men han var helt med på notene. Skjønte helt tydelig at dette var bra, så til slutt trengte jeg bare minne ham på det med en pekefinger på ganasjen.
Så skal vi bare fortsette med dette en stund, til det løsner helt og over alt.
_________________ Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.
Frank Herbert.
|