Ares har løpt som en tulling sammen med Brasil i det siste, som har fått lov å gå i flokk på nabobeitet til Ares. Ingen god ide. De holdt på til de var så slitne at de skranglet rundt på skjelettet, og det er ikke bra for skjelettet. Så han ble til og med litt halt på et forbein. Så da var det tilbake i trening. Og Brasil tilbake i buret sitt.

I går fikk Pelle ham skikkelig over ryggen i skritt, og slett ikke verst over ryggen i trav og galopp. Ikke så lett etter så mye løping og tull, men det fikk med litt stahet og tålmodighet. Ikke verst at det kan bli fremgang selv om sånne tilbakesteg skjer.

Hanne

Pelle red Ares i går og det var første gang han oppførte seg og føltes ut som en normal hest. Og det er nok takket være Monikas behandling sist hun var her.

Dette har vært en lang vei, gitt. Ikke noe lett har det vært. Men dette virket veldig håpefullt. Rund og fin galopp til begge sider og Pelle sa han ikke lenger kjentes ut som en tikkende bombe å sitte på.

Det har vært mange lag å skrelle av for å komme inn til dette. Tenke seg til at han ikke begynnelsen ikke var mulig å behandle, for Renate fikk ikke tak i ham, han var for voldsom.

Men Renate skal ha sin del av æren, sammen med Pelle og Monika. Og jeg og Henrikke, som har longert og ridd ham også. Alle vi har langsomt skrellet av lag på lag av trøbbel som har ligget over de grunnleggende problemene, som vi antar har kommet av denne testikkelen som har ligget i klem i oppveksten hans. Jaja. De neste unghestene får osteopatbehandling allerede fra ettårsalderen av, det er helt sikkert.

Hanne

Hei!

Har ridd Ares noen ganger nå på nyåret. Han fungerer helt ypperlig, og har ingen problemer som jeg kan kjenne. Vi er på ingen måte stabile i noen som helst form, bortsett fra tildels lang og lav, hvor jeg bruker uhyre lite tid.

Men han lirer av seg halpiruett til høyre, og byr på piaffe fra tid til annen.

Apropos "byr", jeg har kanskje aldri kjent noen hest som byr så godt frem som Ares gjør. Det kjennes litt ut som om energien er uuttømmelig. Og det er ikke noe jeg opplever til daglig...

Pelle

Kan bare bekrefte at treningen ser bra ut. Jeg tok et bilde her om dagen. Trengs masse mer muskler for å bli stabil, men det er jo det treningen er til for.



Hanne

Monika kom endelig igjennom i ryggen til Ares her om dagen. Det satt skikkelig fast. Han hadde også fått litt tannspisser og antagelig en forinnpakning, så vi skal få tannbehandling på ham. Han har litt vanskelig for å legge på seg for tiden, så det kan jo være en årsak.

Ellers går treningen med Pelle veldig bra, galoppen er nå stabil, rund og tretaktig på begge hender. Piruetter og bytter går helt stabilt (som regel, da). Nå er det bare overganger og stabilitet i formen som står igjen, og det ble mye lettere etter behandling iflg Pelle.

Hanne

Jeg oppdaterer, siden Pelle ikke driver med sånt.

Ares har vært avlshingst litt i sommer, og gått med familien sin, og sånt gjør at man ikke får spist. Dessuten får man seg et spark her og der. Så nå er det boks om natten og en god del av dagen, og det gjør at hodet kjølner og magen blir full. Kan ikke trene når man ser ut som et beinrangel heller.

Pelle trener rolig tøying og takt og løsgjorthet. Nå ser det ut til at de får til et nytt nivå av grunnleggende kvalitet som gjør at de får til mer stabil form og takt. Veldig viktig å ta disse tingene i ro og mak før en begynner med mer ambisiøs trening. Ellers bygger man på feil grunnmur.

Hanne

Oi, nå er jeg veldig glad og fornøyd, og stolt av Pelle. Jeg har longert Ares litt, mens Pelle er avgårde og underviser. Og det gikk nesten latterlig greit. Hesten funker. Haha!

Alle gangarter uten krøll, med nesa foran lodd og strekk over ryggen. Han var litt usikker på den galoppen, siden han tydelig husket at det var vanskelig fra tidligere. Men så fikk jeg ham til å forsøke allikevel, og så rullet han bare avgårde i fin, rund, tretaktig galopp. På venstre hånd fattet han feil to ganger, men rettet seg selv i farta (bak først, så foran), uten noe krøll.

Jeg har aldri møtt en hest jeg ikke har kunnet få til å gå godt i alle gangarter i longen, men Ares måtte jeg gi opp, gitt. Pelles tålmodige trening og insistering på at han ikke får lov til å elge fremover på forpart, men må engasjere bak og gå i riktig rytme, har fått løst opp det hvor det satt fast, sånn at gangartene nå er frie.

Det er veldig, veldig moro. Nå skal vi se hva vi kan få til her.

Hanne

Jadda. Pelle har vært utsatt for Hannetortur, og klarer å ri hestene igjennom setet, og når man da legger til at hesten har blitt balansert, som beskrevet i forrige innlegg, så begynner ting å bli stabilt.

Dessuten går det an å pakke ut den digre hesten og la ham få vise hvilke gangarter han er laget av, uten at han ramler på forparten og krøller halsen.

Idag har de fått ut diverse stivheter i nakke og rygg, og en skulder som så helt merksnodig ut kom på plass. I går, etter at Pelle hadde ridd, løp Ares som en tulling på beitet sitt, og det var tydelig at han mest ønsket å få til å strekke seg og bruke seg skikkelig. Han ble tydelig flinkere og flinkere til å bruke ryggen godt. Veldig moro.

Hanne

Aresmann har vært uttafor i det siste. Det har vært noe som har vært helt galt, han har vært stiv i skulderen, og i ryggen og ganske tydelig halt på det ene forbeinet. Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt, bortsett fra at han fikk seg noen karameller av hoppene i sommer. Det har sett ut som om det er dette som har satt seg litt, og som har gradvis blitt verre.

Jeg har konferert litt med Ridetrollet Monika, som er osteopat, og sammen har vi funnet ut at det er sannsynlig at han har fått en låsning i nakken, sånn rundt C7, altså nesten under skulderbladet.

Jeg har forsøkt litt forsiktig å få tak i dette leddet, etter råd og vink, og så er jeg jo litt erfaren med sånne nakker fra før, men jeg vil jo ikke ta i så mye, siden jeg ikke har god nok bakgrunn. Dermed tar det litt tid, og jeg må dele det opp i flere omganger over flere dager.

I dag valgte jeg å gjøre det litt sånn som jeg pleier, det vil si å begynne med atlas/axis-leddene, og få ham til å stille seg riktig. Det har jeg aldri fått til før med Ares, og han har gått i taket hver gang jeg har forsøkt. Men denne gangen gikk det, gitt! Og han var veldig lydhør og takknemlig. Veldig koselig økt, herlighet for en hyggelig hest han er.

Jeg kom til og med igjennom på venstre side, slik at han stilte seg og strakte seg helt ned, frem og inn på den siden uten å bli skjev i panneaksen. Det var vanskelig, syntes han, men han var helt med på notene. Skjønte helt tydelig at dette var bra, så til slutt trengte jeg bare minne ham på det med en pekefinger på ganasjen.

Så skal vi bare fortsette med dette en stund, til det løsner helt og over alt.

Monika var her for en stund siden, og fiksa Ares. Der var det låsninger over alt, men Monika fikk løs alt, og det er helt klart at hun kom enda dypere enn hun har klart før, for etter et par ukers hvile er hele hesten utrolig mye bedre. I tillegg har Pelle lært seg enda noen gode ting i ridningen og klart å løsne mye mer i hoftene, og dermed klarer han å innvirke veldig bra på ryggbevegelsen.

Nå er det rett og slett veldig moro å se på treningen, og når vi bare får til å trene mens det er lyst nok, skal det nok bli noen bilder eller video etterhvert.

Stor glede i heimen over at Aresmann er bra igjen.

hanne

Pelle har fått trent jevnt og bra i det siste. Mye strekking i skuldre og nakke, særlig til venstre, hvor det har sittet mye fast. Han får ryggen til å svinge bra nå, og samtidig bakbeina engasjert. Ares legger på seg muskler og er blitt mye kraftigere i nakken igjen etter sykeoppholdet sitt.

Hanne

Hoi, her var det lenge siden oppdatering. Ares og Pelle har jo trent en god del, men så har det vært jul og Pelle har vært i utlandet, og jeg har tatt over treningen. Det blir bare longering på oss, men det har han også veldig godt av.

Først longerte vi med innspenning, for å få tak i ryggen hans, men de siste gangene har vi longert med bare kapsun og ingen innspenning. Ikke noen sal eller gjord heller, så kan jeg se ryggen hans når den jobber. Den sitter fremdeles litt fast midt under salen, men det blir bedre for hver gang vi trener.

De siste gangene har han faktisk travet mens han spiste snø! Og dette er hesten som hele livet har gresset som et føll, eller sjiraff om du vil, med sprikende forbein, fordi han ikke når ned til bakken med nesen. Så det HAR vært noe i den ryggen, det er ikke bare noe jeg innbilte meg. (Hilsen hun med følgende superevne: Å tvile på seg selv og stille seg selv kritiske spørsmål.)

Så han traver og stønner og pruster og strekker seg og er såre fornøyd, selv om han ikke får være i paddock fordi han bare elger frem og tilbake langs gjerdet til han havner på forpart og belaster forbeina feil. Det er nyttår, må vite, og brunst på gang. Hestene er som kalender-urverk.

I dag våget jeg meg til å be ham om galopp i longen. Han eksploderte, vendte rett om og stakk avsted. Heldigvis klarte jeg å holde ham. Så fortsatte han noen steg i veldig fin galopp før han ga seg og gikk over i trav. Akkurat som han skulle vise at han kunne, liksom han unnskyldte seg litt. Rareste hesten. Det er akkurat som om han husker hvor vondt det var å galoppere før, da han var ung og satt fast i ballene sine. Men jeg tok ikke sjansen på å spørre flere ganger. Det
får være når Pelle er her. Dessuten kan Pelle jo nå fint galoppere mens han rir. Allikevel er altså minnet av longeringen fremdeles sterkt til stede.

Ellers er han som vanlig snillheten selv, og grei og fin å håndtere selv om han stor sett lever inneliv i kuldeværet.

Hanne

Nå begynner Ares endelig å komme opp i manken i galoppen, stort gjennombrudd i går. Ellers går det i piaff-travoverganger og galoppbytter. Ikke så lette treningsforhold for tiden, mye is, men Pelle og Ares finner noen små flekker som de balanserer rundt omkring på. Jeg er litt imponert over dem når de gjør sånt. Det er ikke lett å trene vanskelige ting og trene bort problemer på eksplosiv hest imellom issvuller og på skrånende jorde. Men det gjør de.

Hanne

Ares har vært til tannbehandling hos Eivor Knutsrud og hos Ellen Schmedling. Det var utrolig lærerikt. Det viste seg at han har hatt en tannskade som har oppstått da han var liten, antagelig mens han lekte med kompiser, som har gjort vondt, og som har innvirket på hele kroppen hans. Det er sannsynlig at det er dette som har vært årsaken til vanskelighetene med testiklene og trøbbel med å fatte galopp og i det hele tatt være rolig i kroppen.

Etter at han var til behandling har vi ikke fått trent ham så mye, men det var stor forskjell på ham, han gikk MYE lettere over ryggen og han er i det hele tatt mye roligere, og spiser opp høyet sitt uten å klusse. Vi er veldig glade for dette, dette har vært litt av en nøtt å finne ut av.

Hanne