Vi har en periode med Davids sidebevegelser på volte for å få opp koordinasjon over ryggen samtidig som bakbeina er med. Det funker bra. Ares må også galoppere lengre stints og forsøke å komme over ryggen, og det går uten at han friker ut. Snuser på overganger galopp-trav-galopp.

Hanne

Søteste Ares har gått sitt første dressurprogram. Pelle red igjennom LC1-programmet med ham noen ganger. Endel armer og bein blir det jo, han eier jo ikke takt og balanse, men nå går det nå ihvertfall an! Siste gjennomridning var nok ihvertfall til godkjent, så nå er vi på en roll her.

Hanne

Jevn og "kjedelig" trening siden sist, men det er jo bare det som må til. Litt sidebevegelser, litt frem, litt øving på få baklabbene. Pelle retter meg og sier at det ikke er kjedelig. Og det er det jo ikke for ham, men det er ikke så mye å skrive om, som jeg ikke allerede har gjort. Det er sånn det er med trening. Man må gjenta. Og gjenta. Og så bygger man styrke, smidighet og balanse.

Hanne

Her om dagen ble det trening med kandar på Ares. Han er litt for flink til å true seg til å få viljen sin, og det får han ikke lenger. Det ble godt resultat og han måtte høre etter.

I dag har det vært galopparbeid. Det går i galoppbytter (enkle) mellom stolpene på banen. Flink hest. Fri imorgen.

Hanen

Det står over her at vi skriver blant annet om frustrasjon i treningen. Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg kan noe om. Jeg har jobbet alt for lite med hestene mine i mange år (alle de årene jeg har ridd...) og har betalt for det med å alltid jobbe motstrøms- altså slik at jeg vet hesten er god for bedre, og jeg er god for bedre, men vi får det p"#%er ikke ut.

Jeg skal ikke her påstå at den tiden er forbi, men jeg kan bekrefte overfor meg selv at ovennevnte har vært den største hemskoen i min treninge/ridning. Jeg har nå ridd jevnlig i en måneds tid, og med jevnlig mener jeg mer enn to hester hver dag i gjennomsnitt. Det vil si at hestene trenes 2/3 av alle dager.

Og det bærer frukter. Jeg kan ikke påberope meg masser av fete øvelser enda, vi snakker stort sett om hester som ikke er kommet forbi de lette programmene, og jeg føler ikke for å skryte av bakdelsvendinger eller lignende.

Ares er i ferd med å bli voksen. Endelig- se over. Da mener jeg at han har begynt å forstå at arbeidet er positivt, og han vil være med ut for å trene. Jeg ser ham ofte stå og glo hvis jeg jobber med andre hester, eller er ute og gjør andre ting, særlig når han ikke har blitt trent dagen før. Da kommer han oftest til meg, og stapper huet inn i hodelaget. Noen ganger løper han sin vei, liksom for å bevise at jeg er ei lita pingle, og han kan løpe fra meg når han vil.

I dag fikk jeg ham til å henge sammen på skikkelig vis i trav. Det har jeg egentlig ikke fått til før, så jeg er rimelig fornøyd. Vi galopperte også begge veier, noe den observante leser har forstått graden av utfordring ved. Travet henger nå sammen også når vi ikke bare pusler kjempesakte omkring, eller hvis han får "løpe". Altså balansere omtrent som når man beinflyr etter podens første egne sykkeltråkk... Fart= stabilitet. Men ikke balanse. Nå har vi altså beynt å få fatt i den balansen.

Koordinasjonen sitter ennå en tid frem. Ares har lange bein, og de er vanskelige å stokk omkring på med noen grad av grasiøsitet. Men han er på vei, og enkle bytter lar seg gjennomføre, dog uten bibeholdt form og bæring i overgangene.

Nivået ligger i øvre sjikt av feilretting, og jeg gleder meg noe fryktelig til å begynne jobbe kvaliteter i Ares. Jeg er ikke nervøs engang; jeg har aldri vært redd for fysiske utfordringer.

Pelle

Det gode travet var der i dag også, om enn med litt mindre trøkk. Det er helt fint, for det er ofte slik at det største trøkket er litt i veien for stødig trening. Selv om jeg alltid maser om høy intensitet, er det viktig å kunne utøve faget sitt korrekt også, og nå begynner Ares å få til den delen.

Det blir kjempemoro å starte ham i dressur. Gleder meg til vi kan vise samling med den digre gampen.

Pelle

Nå ser det på datoen kanskje ut som om jeg har trent to ganger på én dag, men det har jeg ikke. Ikke enda.

Ares var en engel i dag, smidig og lydig. Rart at det skulle henge sammen? Og så begynner han såvidt å ta litt vekt bak. Rytmen er ikke på plass hver gang jeg rir, men i dag var det bra.

Det ser ut til å ha oppstått et slags system der jeg trener hardt 1-3 dager, og så mykere en dag. Det er stort sett på feelingen, men jeg forsøker også etter beste evne å være bevisst på at jeg ikke overtrener noe. (Ingen fare enda, iallefall)

Ares er veldig kommunikativ (finnes det ordet?), og må snu seg rundt for å snuse på foten min hver gang han har fått til å gjøre noe som han synes er vanskelig. Det er forøvrig ikke noe særlig deilig rideføre nå, knudrete og fælt, men det kunne jeg bare med den beste vilje kjenne noe av.... Det vil si at Ares balanserer seg veldig godt. Noen ganger føles det som om dårlig rideføre gjør ridningen, eller hestens respons BEDRE i stedet for at det skal føles kjipt hver gang det er langgrunt på ridebanen, eller knudrete, eller glatt, eller dyp snø.... Og noe av det der er det jo hver gang. Bortsett fra når man støver ned, selvsagt. Ikke å forglemme.

Veldig fornøyd med progresjonen. Det er viktig å skru ned kravene av og til, ikke nødvendigvis for hestens skyld, men for å kjenne hvor mye bedre ting går nå! Når man pusher ved grensa hele tiden, er det lett å bli litt oppgitt- man føler seg litt hjelpeløs når det alltid er vanskelig. Det er likevel min bestemte overbevisning at AWESOME kan man bare bli når man oftest pusher grensene. Og AWESOME er dit hvor jeg skal.

Pelle

Jobba Ares i går også. Det var tidvis lett og gøy, og tidvis så vanskelig at tårene trillet.

Jeg fikk til det jeg ville, men ikke på den måten jeg ville. Lærerik treningsøkt, I suppose, men jeg var kanskje litt for sliten. Det var sent, og jeg hadde allerede ridd tre hester fra før.

Ares er i overgangen fra smidighet til power, og ikke helt enig alltid.

Pelle

Ares gikk med bydning på begge bakbein i dag. Aldri opplevd før.

Pelle

To treninger i denne posten også.

Ares jobber også lette økter, sånn svette- messig, og vi trener på presisjon. I dag tror jeg han prusta hundre ganger. Sideveis her også, for det meste.

Jeg satt og konsentrerte vettet av meg for å klare å henge sammen i sitsen med vekten i stigbøylene slik at hesten skulle henge sammen over ryggen, da skuldrene plutselig løsna. Det har jeg ønsket meg lenge, men fokus har vært på den viktigste delen, nemlig bæringen fra høyre bak.

Han var ikke stiv i skuldrene i det hele tatt nå, faktisk. Det var litt funny å kjenne.

Pelle

Jadda. Samme kvalitetsforbedring på Ares som på Brasil. Og det er neimen ikke lett, for Ares har lært seg å boinke seg ut av alle situasjoner han ikke liker. Som å gjøre noe han ikke har gjort før, gjøre noe vanskelig, ta i litt ekstra og alt slikt. Jeg gjentar hva jeg har sagt før, jeg er så imponert over Pelle som tør å ta den kampen uten å hverken ramle av eller hindre hesten i å bli awesome. Det hadde jeg selv aldri klart. Moro.

Hanne

Tror vi har kommet til Paradigmeskiftet her nå. Altså hvor jeg vil tillate meg å si at hesten bærer seg skikkelig bakfra. Han er omtrent så stabil som et triumvirat (den mest ustabile av alle kjente styringsformer ), men han klarer det. veldig spennende.

Han har dessuten så digre og digge gangarter, at det er en evig opptur bare å eie ham. Får forsøke å få litt mer ut av ham enn hagehingster flest...

Pelle

Yo!

Vanskelig å beskrive denne hesten noe videre uten å gjenta mye av det jeg har skrevet om Brasil. Ikke lest det? Hut deg over der og les om Brassemann først, da vel!

Hovedsakelig: Klarte to nye ting i dag

- God galopp begge veier. I motsetning til "galopp begge veier" som jo også er ok, men nå var hesten ganske fin, altså. Nå mener jeg ikke at vi har funnet regnbueveien til Åsgard, men rett og slett en solid galopp. Den har potensiale til å bli aldeles f*kkings awesome, så jeg har vel litt å jobbe med.

- fikk løsna noe som har hindret det høyre bakbeinet i å gjøre jobben sin. Det blei endel forskjell, så jeg gleder meg til å ri igjen i morra.

Mulig Ares vil være furt på meg når jeg skal hente ham inn i morra, da. Han blir gjerne det.

Pelle

Ares har hatt helt fri i lang tider. Vi har altså ikke kapasitet til å trene ham, siden Brasil, Misty og Promyk må få prioritet og jeg trenger såpass mye hvile. Dermed må Pelle også ta min undervisning. Men han koser seg med hoppene og drar litt rundt på bakhjulet i paddocken sin innimellom.

Jaja, vi stresser ikke, og Ares ser ikke ut til å lide av å ha fri. Så får vi heller se når kalenderen og kapasiteten eventuelt tar seg sammen.

Hanne

Har trent Ares tre- fire ganger siste uke. Han var litt uttafor, men mye modnere. Jeg tror det kommer til å bli fortgang.

Pelle