Jeg har jo vært bortreist i helgen, og holdt kurs, men mandelen blir trent allikevel. Det er Marit som skal mønstre henne, og Marit rir henne to ganger i uken fast, og trener nå også hver gang på mønstring, fletting, pussing og alt hva kunsten innebærer. Marit har mye erfaring fra utstilling fra før, og var så supersnill å tilby seg å både trene henne på mønstring og faktisk mønstre henne på selve utstillingen. Det er jeg veldig takknemlig for, jeg er jo som kjent ikke så veldig rask til bens, og Pelle og Henrikke har nok med å stille og vise Brasil.

Ifølge rapporter fra mandag var hun flink og veldig mye bedre enn sist Marit red, så det var en god tilbakemelding. Det betyr jo at treningen sakte men sikkert gir resultater. Det har vært et langt lerret å bleke, men så er det jo moro når det virker til slutt.

Nå skal jeg ikke dermed si at hun vil bli godkjent, det er opp til dommeren, dronningen selv og eventuelle snille eller slemme tilfeldigheter, men vi har ihvertfall gjort så godt vi kan, gitt omstendighetene.

Så kan man jo si at vi kunne ha fikset dette med bakparten med en gang, men slik er det dessverre ikke i virkelighetens verden. I virkelighetens verden skjer ikke ting helt slik som man planlegger. Man er så heldig at man får enda et hjertelig velkomment og velsignet barn, helt ut av det blå, lenge etter at alle leger og solemerker sier at det er for sent å håpe på slikt. Og at man da har kjøpt seg lusitano i Portugal, og satt føll på allerede, vel, det har man allerede gjort, men det betyr jo at man ikke får den helsen eller den tiden man hadde planlagt å bruke på de fire føllene som man får det året.

Så dermed blir til litt utsatt, og egentlig var det vel ikke så greit å få gjort noe med det før etter at føllet hennes var avvent, og hun kunne komme ordentlig i trening. Da var hun fem, nesten halvvill og med et høyrebakben som nesten ikke hang på på grunn av låsninger og feilkoordinasjon.

Ikke noe rart hun ikke ville komme for å trene!

Noen ganger må jeg sitte slik og mimre litt for å roe meg ned og se at det er faktisk skjedd masse siden da. Nå kommer hun interessert og positiv nesten hver gang. Hun virker mye mer tilstede i øynene og kroppsspråket, villig og nysgjerrig på oss og hva vi vil. Når hun funker som hun skal, er hun myk og rolig når hun blir ridd. Hun er lite skvetten, rent ut sagt modig vil jeg si, bortsett fra når hun vil bestemme selv, selvsagt, noe som vi erter henne en god del for.

Når hun fremdeles ramler tilbake i gamle rollkurvaner, er det i mye kortere seanser, og det er jo faktisk mulig å hente henne ganske raskt tilbake dit hun skal.

Dette er selvsagt på grunn av at hun har fått endret hvordan hun holder bakparten. David pleier å rynke på nesen over hester som er "open behind". Det skal ingen hester være, og slett ikke en lusitano. Det betyr at bekkenet tipper opp i bakkant, og at hesten dermed ikke er i stand til å bære seg slik en sånn hest skal. Amendoa var sånn. Vi prøveutstilte henne i fjor høst, og til og med de lokale dommerne, som til vanlig dømmer fjordinger og travere, ga henne trekk for vinklene i bakparten. De brukte andre ord enn vi gjør, men resultatet var det samme, hun sto og struttet med baken feil vei og knekk i lenden.

Dette vet vi er mulig å rette ved trening. Antagelig har hun vært slik fra føllalder av, hun var sånn da hun kom til oss, og en fødsel hjelper veldig dårlig på et slikt problem. Etter fødsel er alle muskler og andre strukturer som skal hjelpe hesten å stabilisere kroppen og holde bakparten på plass strukket og alt for lange for effektiv stabilisering. Det vil si at et slikt problem kan bli enda verre. Det viste seg jo også å stemme, og siden hun har en tendens til å frike voldsomt ut, med fare for å skade både seg selv og andre når vi forsøker å arbeide med problemene, har vi valgt å jobbe svært langsomt og forsiktig med dem.

Når jeg jobber slik, har jeg veldig lett for å se mørkt på det, og tro at vi ikke kommer noen vei som helst. Men det har vi jo. Jeg tror at jeg skal kunne være forholdsvis fornøyd med damen til lørdag. Hun er ikke klar til å vises ridd i alle gangarter ennå, da hadde det nok blitt litt jubalong fremdeles, men det skal hun jo ikke. Hun skal vises i hånden. Og det ser faktisk ut som om hun har kommet mer på plass også i hånden, det vil si at hun nå mer naturlig og av seg selv holder seg slik en lusitano skal, og ikke står der og spriker med bakparten.

Det er ikke bare bekken og beinstilling som lider av et slikt problem, men også at hun ble svært urolig og ikke ville stå stille eller skritte og trave godt. Det tror jeg at jeg kan være ganske rolig på nå. Alt i alt, så lenge ikke noe uforutsett skjer, tror jeg at vi er så klare som vi kan, og at hun kan få vist seg slik som hun er fra naturens side. Bedre enn det klarer vi uansett ikke.

Hanne

Som sagt, dårligere forberedt til utstilling enn det jeg og Rava var, er det neppe mulig å være
Jeg hentet hesten fra sommerbeite tre dager før utstilling, hadde aldri stilt en hest, visste ikke en dritt om hvordan man stiller en hest, og møtte til utstilling med en hest som var 100% i mot å stå stille og bli mønstret. Hvis det skumle (ok, i allfall fremmede) dommermennesket hadde tenkt å studere Rava som om hun var et saftig stykke hestebiff, hadde ikke Rava tenkt å slippe dommerspøkelset med blikket, nei. Så da dommer gikk rundt Rava for å studere henne, ble Rava likesågodt med rundt, hele veien... Jeg prøvde å få henne til å STÅ, men dommeren sa at det gikk greit og at jeg ikke trengte stresse. Right, for jeg var ikke stressa, før hun sa det, nei... (Og da hun sa det tenkte jeg at Rava antagelig uansett var uinteressant i utstillingssammenheng og begynte på en lang forsvarstale i hodet om at visst har Rava mange gode egenskaper bortsett fra eksteriøret, og visst gir jeg beng i hva dommerdyret mener om hesten uansett)

Men vi overlevde, Hanne Rava klarte seg til og med bra.

Dere har gjort det dere kan for å få henne klar, og skaffet en rytter og handler som har gjort dette før. Mer enn det kan dere ikke egentlig gjøre.

Jeg prøver å komme lørdag for å være moralsk støtte og heiagjeng

Berit

Tusen takk, Berit.

Jo, jeg vet jo alt ting kan gå slik, men når vi nå har lovet å stille henne og gjøre så godt vi kan, så vil vi gjerne det, og det strider så veldig imot min overbevisning å stille en lusitano med åpen bakpart og sagge-lend, som padler med forbena og får hysterisk anfall for det minste. Når jeg vet at det er sånt jeg driver og lærer bort hvordan man kan fikse. Det ville ha vært slurvete og likegyldig av meg å bare la henne bli underkjent på en sånn måte.

Men nå har jeg gjort så godt jeg kan, og om hun da ikke blir godkjent, har jeg ihvertfall god samvittighet. Så får det gå som det vil.

Men jeg setter veldig pris på en heiagjeng. Jeg skal selv være en del av den.

Hanne

Longert i går, av Henrikke, gikk helt fint, for første gang. Ridd i dag, av Pelle, og av Marit.

Gnukking, klipping, fletting og pussing. Så rett ut på beitet og gni seg inn i jord igjen. Jadda. Men det er ihvertfall litt mindre hår å gnukke på.

Alt skal være i orden med eierskiftepapirer også, så vi er så vidt jeg vet klare. Bank i bordet. Imorgen blir det supergnukking, og så blir det opp klokken fire om morgenen på lørdag for å flytte hele sirkuset til Østfold. Joho.

Hanne

lykke til! går nok bra!

Når begynner klassen?

Lykke til, alle sammen!

Tusen takk! Det begynner kl. 10.00, og Brasil er først ut. Vi fikk akkurat vite at det er utsatt en time, hvilket kan være kjekt uansett, vi trenger alltids en time ekstra på morgenkvisten når vi må ha to ekstra timer for å kjøre til utstillingsplassen.

*grynt*

Hanne (trøtt)

Oi, dette har vært en morsom dag! Amêndoa oppførte seg som en dronning! Har aldri sett henne så rolig og verdig, hun gjorde alt som trent på, og hun stappet til og med baken sånn noen lunde på plass. Og hun ble godkjent! Ikke sånn voldsomt mange poeng, men det bryr vi oss ikke noe om, så lenge Elisio kan bli registrert. Og vi kan jo også forsåvidt avle på henne og få godkjente avkom, og kanskje vi kommer til å gjøre det etter hvert, hvem vet. Bare til eget bruk, men en trenger jo et supply av stridshester etter hvert også.

Vi hadde kjempedårlig tid, var jommen godt at ustillingen ble utsatt en time, for vi ble bare ferdig akkurat i tide. Men hestene ble etterhvert ganske shinet, og det skulle man neimen ikke ha trodd i dag tidlig, de så ut som uteliggere begge to, enda så mye vi har gnukket.

Men Amêndoa hadde bare litt vinterpels igjen, og jeg stinker showshine...

Oi, nå skal jeg kule ned og ta et glass vin, og spise god middag som gutta har laget. Og drikke sprudlevann som også er nyinnkjøpt for dagen. Noen ganger må man også feire.

Hanne

Det har vært litt lite trening på oss siden utstillingen, mange andre ting som måtte prioriteres, og jeg er fæl til å nedprioritere meg selv. Men nå er det snart David-kurs, og jeg måtte til pers i dag.

Jeg har omtrent ikke galoppert selv på henne siden i fjor sommer, siden hun har det med å sparke og bukke, særlig på høyre hånd, banen har ikke vært helt pålitelig og jeg er ubalansert når det bøljer.

Men i dag gikk vi igjennom alle gangartene, og det gikk helt fint! Hun var litt vaklete i det trøblete høyrebakbenet i begynnelsen, men det gikk etterhvert bedre og bedre, og det var også ganske bra ryggsving. Så jeg tok sjansen på en galopp til venstre, som gikk helt supert! Mykt, balansert, rolig, og uten å løpe i det hele tatt. Faktisk bedre galopp enn Brasil.

Så da ble det klappings og bytte hånd, og jeg tok en ny sjanse på galopp på pigalopp-siden. Men det gikk også helt supert. Litt sånn forunderlig bra. Hehe! Fikset hest!

Nuh skal vi trene!

Hanne

Vi har bestemt oss for å bedekke Amendoa med Brasil allikevel. Det er ikke så veldig mange år til Hugo vil trenge en arvtager, og det tar mange år å få en unghest klar, så det er like greit å begynne nå. Vi forsøkte å slippe dem sammen idag, siden hun var brunstig, men hun var tydelig ikke helt klar, og ville ikke. Brasil er en sta rakker, og ville ikke gi seg, så det ble litt jaging ut på kvelden før vi fikk tak i ham igjen. Hverken sukkerbiter eller havrebøtte er fristende når det er hopperumper i nærheten, villige eller ikke.

Men, men, vi prøver igjen i morgen.

Hanne

Så spennende! Blir sikkert en helt rå hest

Er ikke bare-bare når hoppene ikke vil. Det har stakkars Elvar fått erfare mer enn en gang. Men når det først klaffer, finnes det ingenting bedre enn å bedekke naturlig. Og jo mindre stress for hoppen, jo større sjans er det for at hun tar seg - og ingenting er mindre stressende enn at hun får bestemme selv! Masse lykke til!

Nja, det var noe ordentlig stress med den "naturlige bedekkingen", så vi ga opp den gangen, og tenkte å vente til neste gang. Men jo mer jeg tenker over det, dess mindre har jeg lyst til å bedekke. Det er mye greiere å kjøpe en unghest når den tiden kommer. Billigere også. Og så slipper en alt styret. Er egentlig litt lettet over å ha tatt det valget. Det var bare litt lett å bli revet med av tanken på å ha muligheten.

Hanne

Kjedelig at det ikke gikk - men kanskje bra likevel om du nå har bestemt deg for ikke å bedekke! Er ikke akkurat billig å ha en hoppe gjennom en drektighet, og å oppfostre føllet etterpå. Og om dere skulle få lysten senere, har dere jo fortsatt muligheten!