Nå har jeg hatt en økt på Promyk med Pelle på bakken, og nå har vi løst mye. Lang forklaring nødvendig, men det kan jo være til opplysning for andre, så jeg satser:
Problemet: - Skuldrene hans er rotert utover, slik at han har litt chaplin-stilling på forhøvene. Dette kommer av at han legger all vekt på skuldrene, også når han går, til og med i sidebevegelsene. Dette gjør at han låser skuldrene slik, og hindrer at han klarer å legge vekt bak. Ond sirkel, altså. - Han holder bekkenet alt for flatt, det hindrer bakbeina i å gripe ordentlig innunder. - Han svikter i lenderyggen, istedet for å rotere i hofteleddet. Dermed er han svak i lenderyggen og går og vrir på bakbeina.
Alt dette griper inn i hverandre og låser ham i et mønster det er vanskelig å komme ut av med vanlige metoder. Jeg har jobbet ham frem og ned, og han strekker seg OK, men bare fra salen og fremover. Det blir ikke bæring helt bakfra. Pelle har jobbet med bakbeina, og det kommer seg, men det sitter fremdeles fast, fordi han ikke klarer å løfte seg foran.
Det vi gjorde i dag var:
- Jeg varmet opp med skritt og trav på volter og vendinger, rette linjer og sidebevegelser. Overganger og rygging, hvor jeg hele tiden ba om bakbein og rygg. Det var sånn halvveis vellykket, og han ramlet ofte fra hverandre. - Så hjalp Pelle meg fra bakken ved å pirke på bakbeina hans mens vi gjorde overgang til skritt fra holdt, og mens jeg red sidelengs på volten. Dette hjalp noe, og rytmen ble bedre. Men fremdeles var skuldrene veldig ujevne, og han kjentes nærmest halt foran, på grunn av at den ene skulderen beveget seg så mye dårligere enn den andre. - Pelle mente så at vi kunne få tak i bekkenet hans. Pelle løftet opp det ene bakbeinet hans, mens jeg satt oppå, og puffet ham litt til siden, slik at han må hinke på det beinet som er i bakken. Dette har han ikke fått til før, og han prøver gjerne å sparke litt til Pelle også, han er ikke så redd for å si hva han mener, den gampen der. Men Pelle ga seg ikke, og til slutt hinket han. Deretter var mye fikset i baken hans, gitt.
Så red jeg frem igjen, og etterhvert ble det mye kortere hest og til og med litt antydning til halve steg. Han syntes det var veldig vanskelig å gå frem slik, men vi klarte litte grann i veldig sakte skritt og noen lusne overganger til trav. Han ramler fra hverandre etter to skritt, men vi kan godt trene overganger, vi.
Alt ble nå mye mere fremadrettet og ikke så vraltete. Kjempemorsom økt, og det syntes visst Proyk også. Var veldig blid i øynene etterpå.
Mere!
Hanne
_________________ Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.
Frank Herbert.
|