Siden sist har det vært turnering i Trondheim og treningsturnering her, og masse trening innimellom. Promyk var helt konge begge steder, sto bom stille når han skulle, og fattet og gjorde overganger når han skulle. Og var stø som et fjell. Og fullstendig uredd.

Såret grodde helt fint, det fikk verket seg ferdig og grodde innenfra. Pelle har jobbet lenge med å få smidiggjort ham, da det er stivt på noen steder og overbevegelig andre steder, hvor det skal være stabilt.

Mye av disse stivhetene er nå bedre, og han vralter ikke lenger så ille når han går. Travet er fremdeles det verste, men galoppen begynner å bli mulig. Så Pelle har nå begynt såvidt med å be ham om å endre rytme, fra å falle fremover over forparten, til å begynne med et bakbein.

Promyk liker det ikke, for det er en ganske stor forandring, men nå er det mulig for ham, og da skal vi se på endring, når de først får til dette paradigmeskiftet.

Pelle trener Promyk jevnlig, han bare skriver ikke så mye om det. Masse jobbing for å få ham til å bøye i bakbeina og bære vekt bak. Ikke så lett, når den bakparten har vært så vond og vanskelig. Men det hjelper seg.

Monika behandlet ham denne uken, og sa forskjellen fra første behandling er som natt og dag. Vi vet ikke om det helt går å få ham helt normal igjen, det har vært stivt og ødelagt så lenge, men det kan bli bra nok, sånn at han fungerer.

Han er nå rundere og sterkere over bakparten, og bærer seg bedre og bedre. Vi tror kanskje at han nå er innafor det paradigmet hvor han klarer å bære seg, og dermed styrker de rette musklene hele tiden. Det er forferdelig vanskelig å kommer seg dithen når hesten først har mistet styrken til å gjøre det. Pelle har jobbet masse med smidigheten og koordinasjonen hans, slik at den ikke skal være til hinder, og nå ser det lovende ut. Vi får vel se til sommerens turnering.

Hanne

Promyk var kjempeflink på turnering, dysten var eksemplarisk, og han gjorde så godt han kunne i melee og skills. Han er bare ikke mere manøvrerbar enn det ennå.

Så nå er det langsiktig jobbing igjen, mot manøvrerbarhet og bakbein/rygg. Og det som mangler mest for tiden, er skulderfrihet og rygg. Bakbeina kommer under, men kroppen klarer ikke bære, og skuldrene og manken sitter fast. Så da blir det langsommelig tøying, mest i skritt, iblandet littegrann overganger til trav og galopp. Ser allerede lovende ut, men det vil ta tid, hesten er ikke ung lenger, han er diger, og det sitter så veldig fast.

Hanne

Gampen har hatt en pause etter turnering, og nå blir det gym på basisnivå i hele høst, startet i dag.

Det var jeg som sto for treningen, vi jobbet grunngangarter i skritt, trav og galopp. Målet er at alle bevegelser skal gå rett frem og ikke i all slags vridde mønster.

Problemet når en har forpliktet seg til å starte i turnering, er at en må få det til å funke frem til turneringen, men når det nå er lenge til en skal ut og prestere, kan vi ta det hele ned til basis og jobbe med grunntrening igjen.

Det fine er at han blir bedre fra år til år, det er helt klart mye lettere å få ting til nå, og han ramler ikke på noe som helst måte sammen slik han gjorde før.

Idag jobbet vi i serpentiner og rette linjer, i skritt og trav, og noen galoppstrekker hvor vi jobbet oppoverbakke og på slak bue. Det gikk bra, og fatningene ble også mye bedre etterhvert, hvor han fattet selv med mine puslete hjelpere. Han tok liksom litt mer ansvar for å høre etter.

Målet nå er å få ham på bakparten. Det er jo Pelle god på, men han er syk for tiden, og jeg trenger treningen, og er dessuten god på rygg, skuldre og etterhvert klarer jeg jommen å få igang et bakbein også. Så vi skal jobbe med forberedelse for samling. Og da skal vi se.

Arbeidsoppgaver:
- Smidighetstrening i skuldrene.
- Avslapning i underhals og muskelknuter i halsen
- Riktig fraspark, innundergripen og bøyning i bakbeina
- All bevegelse over ryggen

Hanne

Jeg har ridd Promyk i går og i dag. Ikke så avansert og spennende, masse overganger, massevis av sidebevegelser, mest skjenkelvikninger, og noe versader, serpentiner og rette linjer om og om igjen.

Han får mer og mer med seg baken når vi rir sidelengs, og klarer fra tid til annen å ta det med seg fremover. På slutten klarte jeg å sitte ned i travet uten å skumpe til h** for hvert skritt. Og samtidig ha skjenkler på. Det er en god vs dårlig sirkel det der. Idag klarte vi å snu sirkelen.

Så vidt litt galopp, men bare for testingens skyld. Vi skal ha mere trening i trav og skritt først.

Han er fremdeles stivere i den ene skulderen enn den andre, men jeg tror kanskje jeg klarte å få løsnet noe.

Hanne

Nå har jeg hatt en økt på Promyk med Pelle på bakken, og nå har vi løst mye. Lang forklaring nødvendig, men det kan jo være til opplysning for andre, så jeg satser:

Problemet:
- Skuldrene hans er rotert utover, slik at han har litt chaplin-stilling på forhøvene. Dette kommer av at han legger all vekt på skuldrene, også når han går, til og med i sidebevegelsene. Dette gjør at han låser skuldrene slik, og hindrer at han klarer å legge vekt bak. Ond sirkel, altså.
- Han holder bekkenet alt for flatt, det hindrer bakbeina i å gripe ordentlig innunder.
- Han svikter i lenderyggen, istedet for å rotere i hofteleddet. Dermed er han svak i lenderyggen og går og vrir på bakbeina.

Alt dette griper inn i hverandre og låser ham i et mønster det er vanskelig å komme ut av med vanlige metoder. Jeg har jobbet ham frem og ned, og han strekker seg OK, men bare fra salen og fremover. Det blir ikke bæring helt bakfra. Pelle har jobbet med bakbeina, og det kommer seg, men det sitter fremdeles fast, fordi han ikke klarer å løfte seg foran.

Det vi gjorde i dag var:

- Jeg varmet opp med skritt og trav på volter og vendinger, rette linjer og sidebevegelser. Overganger og rygging, hvor jeg hele tiden ba om bakbein og rygg. Det var sånn halvveis vellykket, og han ramlet ofte fra hverandre.
- Så hjalp Pelle meg fra bakken ved å pirke på bakbeina hans mens vi gjorde overgang til skritt fra holdt, og mens jeg red sidelengs på volten. Dette hjalp noe, og rytmen ble bedre. Men fremdeles var skuldrene veldig ujevne, og han kjentes nærmest halt foran, på grunn av at den ene skulderen beveget seg så mye dårligere enn den andre.
- Pelle mente så at vi kunne få tak i bekkenet hans. Pelle løftet opp det ene bakbeinet hans, mens jeg satt oppå, og puffet ham litt til siden, slik at han må hinke på det beinet som er i bakken. Dette har han ikke fått til før, og han prøver gjerne å sparke litt til Pelle også, han er ikke så redd for å si hva han mener, den gampen der. Men Pelle ga seg ikke, og til slutt hinket han. Deretter var mye fikset i baken hans, gitt.

Så red jeg frem igjen, og etterhvert ble det mye kortere hest og til og med litt antydning til halve steg. Han syntes det var veldig vanskelig å gå frem slik, men vi klarte litte grann i veldig sakte skritt og noen lusne overganger til trav. Han ramler fra hverandre etter to skritt, men vi kan godt trene overganger, vi.

Alt ble nå mye mere fremadrettet og ikke så vraltete. Kjempemorsom økt, og det syntes visst Proyk også. Var veldig blid i øynene etterpå.

Mere!

Hanne

Pelle har ridd noen økter på Promyk nå, og mye har skjedd. Pelle klarer å slippe ryggen til hestene igjennom de enormt sterke hofteleddene sine, og det gjør underverker. Og med en gang han klarer det, klarer han selvsagt å kombinere alt han kan fra før, og få hesten til å henge sammen.

Så nå vralter ikke Promyk lenger, hasene beveger seg rett bakover uten å vri seg, og skuldrene begynner å bli rette også. Nina bemerket at det venstre forbeinet var rett mens han gikk. Da kommer nok det andre også etterhvert som ryggen blir mere stabil. Det som lurer på teorien her, sjekk stabmo-artikkelen i ridelæren. Det er så moro når vi kan bevise teorien i praksis.

Nå skal det kjøres grunntrening i lang tid fremover, så blir det nok bakpart på Prompen også.

Hanne

Mye mer skuldre, rygg og nakke på Prompen. Og da klarer han å løfte seg fra bakparten også. Han er diger, og trenger MASSE kapasitet i overlinja for å klare å løfte seg, og dermed jobber Pelle masse i lettridning trav og strekking inn-frem-ned for å få med ryggen. Når han da kombinerer med bakparten under, skjer det underverker. Promyk blir veldig ivrig, og skjønner at dette er veldig bra for ham. Så nå kommer han omtrent løpende når Pelle kommer med hodelaget. Han har ikke vært uvillig før heller, men det er tydelig at han kan bruke det han trener på nå, i hverdagslivet sitt.

Han løper rundt på en helt annen måte på beitet nå, ikke som en araber med baken i været og hodet rett opp, men med baken under og ryggen som bærende konstruksjon. Jeg vet at mange synes det er vakkert sånn som araberne går og strutter, men det er ikke en hensiktsmessig holdning om man skal bære noe. Litt som å be modellene på catwalken om å gjøre markløft.

Hanne

Promyk har hatt fri helt siden jul. Her om dagen tok vi bare en sjekktrening, og han var blitt veldig mye bedre. Har vokst seg sterk under restitusjonen sin, og beveget seg nesten helt uten vralting, selv i trav. Veldig moro. Vi har litt ferie for tiden, så det har hestene også, men dette er lovende for videre trening utover våren.

Hanne

Promyk var superhoven i det bakbeinet som for mange år siden fikk lymfangitt, her om dagen. Hoven i lysken også. Så ikke bra ut. Vi vasket vekk møkk med grønnsåpe, smurte med antimuggsalve og mosjonerte ham litt, og så gikk det helt vekk. Rart hva sirkulasjon kan gjøre, gitt...

Ellers leker han mye med Munin og småhoppene for tiden. Setter seg litt bedre enn han pleide og ser litt mindre ut som en gammel krok. Så får vi se når vårsesongen for trening starter.

Hanne

Oiameg, lenge siden sist, gitt. Pelle har trent Promyk en god del, men han har vært skikkelig frustrert over at han ikke kommer lenger. Promyk vil ikke over på bakparten. Det er liksom hit og ikke lenger. Vi strevde og undret oss, men Promyk var steinhard som bare han kan.

Så her om dagen, det var vel i går morges, satt Pelle og kikket på gampen igjennom kontorvinduet. Og så utbrøt han: Jeg vet hva som er feil, han sitter fast i underhalsen! Han hadde nemlig oppdaget at Promyk ikke klarte å gresse normalt. Han foretrekker rundballen selv når det er gress, og når han spiser rundball, river han av høyet med haken mot brystet. Jeg ble fyr og flamme, og tilbød meg å hjelpe, siden sånne saker er mitt spesialområde.

Jeg red med hjelpetøyler, fordi disse er veldig fine til å stabilisere hodet i rett posisjon for å løsne på et slikt problem. Om man bruker dem riktig, da...

Jeg stilte ham så mye inn at underhalsen slapp på venstre hånd, og da prustet han masse, bæsjet og bar seg, og ganske snart kunne jeg ri frem i balansert trav på venstre hånd, noe han vel aldri har gjort som jeg har sett. Veldig oppløftende! Vi klarte også gode galoppfatninger og klarte å galoppere uten å ramle av gårde.

Det vanskeligste problemet for Pelle har jo vært at han ikke har vært manøvrerbar i det hele tatt. Fullstendig tankskip. Men veldig kul i psyken da. Idag forsøkte jeg igjen, og det gikk enda bedre. Dette skal jo jommen se på, om det ikke kan være et vendepunkt.

Hanne

Siden sist oppdatering har Promy hatt veldig mye nytte av denne disablingen av underhalsen. Men han trenger svært mye grunntrening for å bli helt kvitt det. Og det var dette med tiden, da. Og kreftene. Nuvel, vi har ikke dårlig tid. Vi kommer til å jobbe med saken i hele vinter.

Hanne

Det har gått litt opp og ned siden sist oppdatering. Det er så lett å gi opp når det går så langsomt. Og så ville vi sjekke om det var noe med tennene, siden vi nå har flink tannveterinær til disposisjon. Det var ikke noe som skulle gi store problemer. Et par karieshull som må til klinikken, men ikke slik at det hindrer ham veldig i ridningen. Det kan gi rare spenninger og slikt, og det har han jo, men vi kan bare trene.

Så det har jeg gjort. Og jommen kommer vi ikke igjennom. Endelig. Han har klamret seg så veldig til venstre forbein, som liksom har vært pillaren hans. Og med tilhørende muskelknuter i halsen, særlig på venstre side. Nå har jeg ridd ham mange ganger i de siste ukene, og det har vært forbedring hver gang. I dag sa Pelle at han kunne se at bakparten kom under på grunn av at jeg fikk ryggen hans med. Det er første gang. Veldig gøy!

Hanne