Promyk ble introdusert for kort galopp i går.
Han syntes det var noe forferdelig visvas, og tok ut. Etter en reprimande, ble vi enige om at det nok kunne la seg gjøre, men bare for å vise at man kan. Det er ikke noe man driver og gjør lenge av gangen, liksom for å vise seg frem! Nei, man spiser hverandre, og så ferdig med det.
Promyk trenger fremdeles masse smidighet, men vi har nå kommet til en fase i treningen som er utrolig viktig- Promyk er smidigere enn han tror...
I Crossfit sier man at kompetanse som man har tilegnet seg i et vakum, er nyttige bare i det samme vakumet. Det vil si at når Promyk har blitt smidigere i skritt sideveis, så er det bar ei skritt sideveis han har blitt smidigere... I alle fall opplever han det slik. Men vi har altså kommet så langt at han klarer kort, samlet galopp i noen steg av gangen. Det er et temmelig langt stykke fra der han har vært tidligere. Ofte er det vanskelig å vise hesten at den faktisk ikke lenger er en pusling, og det er derfor man har sånne fine progresjons- stiger: volte- versade- travers det samme i trav og så galopp...
Men ofte lærer hesten seg å gjøre de øvelsene feilaktig. Gjerne fordi vi ryttere ikke lærer oss å kjenne igjen de forskjellige kvalitetene som skal bo i hver øvelse. Og da blir disse øvelsene til en grav for oss selv- de bygger ikke opp hestens styrker og evner slik de er ment, men blir brukt for å slå andre ryttere i hodet med: Jeg kan ri PASSAGE!
Det er på sin plass for tenkende ryttere, å bite seg merke i hva tyrefektere gjør; De rir rundt og rundt, ofte sideveis i en uspesifisert "øvelse", hvor rytterens fingerspitzgefühl både er innvirkning og tar imot tilbakemeldingen på hvorvidt øvelsen var nyttig!
Det er ikke om man kan gå sideveis som er poenget, men om det er nyttig for hesten (og rytteren) å gå sideveis på den måten man gjør....
Pelle