Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 2 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Ordliste - under utarbeidelse
InnleggSkrevet: Tir Okt 17, 2006 2:40 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
På oppfordring lager jeg her en ordliste, med en oversikt over noen vanlige rideuttrykk, og hva de betyr. Noen ganger blir forklaringen litt vel kort, men vi vil da henvise til ridelæren. Ordlista vil være under arbeid i lang tid, så om du ikke finner et ord, si fra til oss på PM, så legger vi til.

A
Aachen-neserem: Neserem som består av en engelsk neserem kombinert med en lavere, avtagbar neserem som skal sitte rundt bittet og på nedsiden av det.
Anridning: Ridning frem mot et hinder for å hoppe det
All-round-sal: Sal som er en mellomting mellom dressursal og sprangsal og kan brukes i alle disipliner
Arbeidsgalopp: Det vanligste tempoet i galopp som vi bruker til vanlig arbeid.
Arbeidstrav: Det vanligste tempoet i trav som vi bruker til vanlig arbeide. Blandes ofte med "nedsittende trav", men arbeidstrav er et tempo, og man kan godt ri lett i arbeidstrav.
Avlastningssits: En måte å sitte på i nedittende trav som letter presset på en svak eller ung hesterygg. Det finnes forskjellige teknikker for å avlaste. Vi gjør det ved å legge noe av vekten i stigbøylene og på lårene, slik at vekten på sitteknokene minker.

B
Bakbensaktivitet: Sier noe om at bakbena er aktive. Uttrykket sier derimot ikke noe om hva bakbena gjør i sin aktivitet, som de bærer, sparker fra, griper innunder, det bare angir en viss energi i bakbena, dvs i motsetning til bakben som er lite aktive.
Bakdelsvending: En vending på stedet hvor det er bakparten som tråkker rundt på stedet og forparten tråkker sidelengs rundt til hesten står motsatt vei. Bakdelsvending kan også kalles en piruett i skritt.
Bak bittet: Når hesten krøller sammen nakken slik at den ikke holder tøylen stram.
Bak loddplan: Når hesten går slik at dens neserygg ikke er loddrett, men nesen holdes lengre bak, det vil si at ørene er lengre frem enn mulen. Tøylen kan allikevel holdes stram om hesten er bak loddplan
Baksvissel: Den bakre, høyere delen av salen.
Bak tøylen: se: bak bittet
Belastningssits: Samlende sits
Blank kandar: Bare kandarbitt uten bridong eller kapsun
Bridong: Lite trinsebitt som brukes sammen med kandarbitt i høyere dressurkonkurranser.
Bom (1) av tysk "baum", (tre), den harde delen som en sal er bygget opp rundt og som holder den i fasong slik at den ligger riktig på hesteryggen: Moderne bommer kan være laget i elastisk materiale.
Bom (2): del av hindermateriell, stokk som hesten hopper over.
Bomfri sal: Sal som er konstruert uten bom, og som allikevel kan ligge riktig på hesten.
Bytte hånd: Bytte retning på ridebanen. Å ri på høyre hånd betyr at man rir slik at man hele tiden vender til høyre når man rir på sporet og passerer hjørnene, og motsatt.
Bæring: Hestens evne til å ta vekt på musklene i bakbena, ved å bøye leddene og fjære bevegelsen, samt strekke overlinjen og bære mer av forpartens vekt og løfte den opp og ut av skuldrene
Bøyd spor: En linje som hesten skal følge som er bøyd. For å klare å følge et bøyd spor, må hesten ha bøyning i kroppen
Bøyning: Å bøye hesten i hele dens lengderetning, slik at den ser ut som en banan ovenfra.


C
Chambon: Hjelpetøyle som brukes passivt, det vil si at rytteren ikke innvirker på den. Går fra bittringen til en rem ved nakkestykket til gjorden mellom bena. Lar hesten få strekke seg ned og frem, hindrer bare at hesten stikker hodet høyt i været.
Chambriere: Longepisk, lang pisk for longering.
Chanfrein: Beskyttelse for hestens pannebrask, del av rustning.
Changement: Direkte galoppbytte uten å gå ned i en underliggende gangart.

D
Danne kø: Være den siste ekvipasjen i en rekke
Descente de main: (fransk: senkning av hånden) To definisjoner finnes: 1)Å gi etter med hånden slik at hesten strekker seg etter tøylen, og 2) Å gi etter med hånden, og samtidig holde hesten fortsatt samlet med setet, slik at hesten holder seg i samme samlede form selv om tøylen slakkes.
Diagonal (1): Den linjen som går diagonalt igjennom en ridebane fra det ene hjørnet til det andre.
Diagonal (2): Hestens diagonale benpar, dvs høyre forben og venstre bakben er en diagonal. - å sitte på riktig diagonal: Ved lettridning skal man sitte nede når innvendig bakben trår i bakken, fordi vi ønsker at hesten skal ta mest vekt på dette benet. Da er det lettest å se etter at man setter seg ned når det diagonale forbenet når i bakken, siden hesten i trav setter bena på samme diagonal samtidig i bakken. Når vi setter oss ned når utvendig forben går i bakken, sier vi at vi sitter på riktig diagonal.
Drakter: Sideveggene på hoven og hovveggen bakover mot hælen.


E
Engelsk neserem: "høy neserem", neserem som sitter litt under kinnbena på hesten, og skal gå på undersiden av hodelagets sidestykker
Ettergift: Å gi etter når hesten har reagert riktig eller slik at hesten gir etter og følger etter tøylen. Uttrykket brukes også om den formen hesten går i med nakken når den går korrekt, altså at den har gitt etter for tøylen på en korrekt måte og støtter seg til den.

F
Falsk galopp, feil galopp: Når hesten går i kontragalopp uten at rytteren har bedt om det.
Falsk knekk i nakken: Når hesten slipper ryggen og lager en knekk ved tredje nakkevirvel, slik at nakken ikke lenger runder ser jevnt, og punktet bak ørene ikke lenger er høyeste punkt
Feltsits: se topunktssits
Frem: Brukes ofte når hesten skal ha mer fremadbydning
Fremadbydning: Energien som kommer bakfra i hesten og gir den mer spenst, uttrykk og energisk fremadgående ganglag.
Firkantet holdt: Se "holdt"
Fordelsvending: En vending på stedet, hvor hestens forben tråkker på stedet og bakparten tråkker rundt forparten i en halvsirkel.
Forsterkende hjelp: Hjelpere som forsterker signalene fra rytter til hest når hverken primærhjelp eller sekundærhjelp har virket. Innbefatter pisk, sporer, stemme, beroligende klapping, etc.
Forsvissel: Den forreste, høye delen av salen.'
Fortøy: Rem som går rundt bringen som holder salen fra å skli bakover
Forvarende hjelp: Hjelp som står klar til å påvirke hesten om den går utenom den rammen som rytteren har satt for hesten.
Full pass: Traversal som går rett til siden.

G
Galoppbytte: Bytte fra venstre til høyre galopp eller omvendt. Galoppbyttet kan være enkelt galoppbytte, det vil si via trav, skritt eller holdt, eller flyvende galoppbytte, også kalt direkte changement. s.d
Glidetøyle: se gramantøyle
Gogue: Hjelpetøyle som settes på hesten for å tvinge den i "form". Uten mulighet for innvirkning fra rytteren.
Gramantøyle: Hjelpetøyle som brukes aktivt av rytteren for å få hesten til å gå med ettergift i nakken. Kan lett få hesten til å krølle nakken for mye.
Grep: Sebrastriper på bena til hester med primitive farger. Ser ut som noen har tatt rundt benet med skitne fingre.
Gå imot: Uttrykk som brukes når hesten motsetter seg hjelpen. Den går imot hjelpen når den henger seg på tøylen, trykker mot skjenkel osv.

H
Hackamore: (fork: "hack") Innretning som erstatter bittet, som ikke ligger i hestens munn, men som virker på neseryggen. Har parerstenger og mer eller mindre innvirkning som en kandar.
Halefjær: Mørk del av halen på hest med ål.
Halvparade: Liten forholdning for å rebalansere hesten eller gjøre den oppmerksom. Se ridehåndboken.
Hestelengde: En hestelengdes avstand: vanlig avstand mellom ryttere på rekke. Kan måles ved at hver rytter kan skimte bakbena på hesten foran mellom ørene på sin hest.
Hjelpere: Alle de måtene en rytter kan innvirke på hesten. Vekthjelp, tøylehjelp, skjenkelhjelp, osv, osv. Vi skiller mellom primærhjelp, sekundærhjelp og forsterkende hjelp. Se dette.
Hannoveransk neserem: Lav neserem, som holder bittet fast, og festes rundt bittet og på undersiden av haken på hesten.
Holdt: Når hesten står fullstendig i ro med alle fire bena i bakken, helst med like mye vekt på hvert bein, og forbena og bakbena stilt i hvert sitt hjørne av et presist rektangel.

I
Innspenning: En spenner inn hesten med innspenningstøyler når en av en eller annen grunn ikke kan bruke tøyler, for eksempel ved longering eller trening av ryttere som ikke ennå kan bruke tøylen.
Innspenningstøyler: Spesialtøyle som erstatter rytterens tøyle, eller som kommer i tillegg til den, som regel ved longering
Innundergripen: Betegner i hvor stor grad bakbenet tråkker innunder kroppen når det settes i bakken
Innvirkning: Betegner alt vi gjør med hjelperne overfor hesten.


J
Jodhpur: Lange ridebukser, enkelsk stil, i motsetning til det vi kaller ridebukser (som hører til støvler), og som engelskmennene kaller breeches. Hører sammen med korte ridestøvler uten skaft.

K
Kadens: Svevmoment
Kadensert trav: se svevetrav
Kandar: Stangbitt, et bitt med rett munnstykke og parerstenger som brukes med hakekjede. Sterkere og mer følsom innvirkning enn trinse. Kan ikke så lett brukes til å bøye hesten.
Klassisk parade Overgang fra vilkårlig tempo i galopp til firkantet holdt via ett terre-a-terre-sprang
Kryssgalopp: Galopp hvor forbena går i høyregalopp og bakbena i venstregalopp eller omvendt
Konkavitet: Ønskelig hvelvning i hovens underside
Kontragalopp: Venstregalopp på høyre hånd og omvendt
Kapsun: Kraftig, bittløst hodelag som virker på neseryggen til hesten. Består av en metallbøyle som er mer eller mindre fleksibel som er trukket med lær, som som ligger over neseryggen. Det er festet ringer til bøylen, som man kan feste tøyler, innspenning eller longetau til. Brukes oftest til longering, men også til ridning.
Kreutz: Betegner de musklene man bruker for å sitte korrekt på hesten og for å bruke vekthjelp og samle hesten med setet.
Kø: (av fransk, queue=hale) Den siste ekvipasjen i en rekke

L
Ladene: Det området i hestens munn, på gummen, hvor det ikke er tenner. Bittet skal ligge i dette området, og virke mot ladene og hestens tunge.
Ledende tøyletak: Et tøyletak hvor hånden føres ut til siden og dermed påvirker hestens hode i sideretningen.
Lettridning: Ridestil i trav, som innebærer at rytteren reiser seg ut av salen for annethvert steg.
Lett sete: Topunktssits, se dette
Levade Øvelse hvor hesten har oppnådd så høy samling og så stor senkning av bakparten at forbena letter fra bakken. I en klassisk levade skal bakparten være lavere enn når hesten står i holdt.
Linje: En gruppe med ekvipasjer som rir side ved side på en rett linje.
Loddrett sits: Dressursits hvor alle kroppens deler søker å holde seg så godt som mulig innenfor en loddrett linje igjennom rytterens tyngdepunkt.
Longering (lonsjering): Trening av hesten uten rytter ved at longøren står i midten og lar hesten løpe rundt seg i en sirkel. Brukes også ved sitstrening for ryttere, slik at rytteren ikke trenger å konsentrere seg om tøyler eller annen innvirkning, eller ved voltige.
Løsgjorthet: Betegner en ledighet i hestens bevegelser, fravær av spenning, og at all energi bakfra slippes frem igjennom kroppen og ender opp i bittet på korrekt og balansert vis.
Løsgjøring: Betegner et teknikk som går ut på at en bruker hånden til å få hesten til å slutte med å henge på tøylen. En beveger litt på hånden, og slipper den frem, slik at hesten strekker seg etter presset som ble borte, og dermed må balansere seg selv.


M
Manke: Det høye, beinete området foran på hestens rygg. Noen hester har høy manke, andre har nesten ikke synlig manke.
Mankehøyde: Hestens høyde fra bakken til manken. Måles oftest i stangmål, altså med en stang ,ed en vinkel på toppen, som legges over manken, og viser på stangen hvor høy hesten er. Kan også måles med målebånd, man da kalles det båndmål. Båndmål er litt lenger enn stangmål.
Markbunden: Uten særlig svevmoment
Martingal: Passiv hjelpetøyle, som brukes for å hindre at hesten slår høyt opp med hodet. FInnes i tre varianter, løpende martingal, en rem fra gjorden med to ringer som tøylene føres igjennom, stående martingal, som festes i neseremmen istedet for i tøylene, og galoppmartingal, som er en liten stropp med en ring i hver ende, som forbinder tøylene sammen under hestens nakke, slik at den ikke kan få begge tøylene på samme side om den kaster på nakken.
Mellomgalopp: Galopp som ligger mellom arbeidsgalopp og øket galopp.
Mellomtrav: Trav som ligger mellom arbeidstrav og øket trav.



N
Nedoverbakke: Betegner den følelsen vi får når vi ser en hest som får på forparten. Den ser ut som om den går i nedoverbakke og er lav foran, og tar vi bilde av den, ser det ut som den vil forsvinne ned i jorden.
Nedsittende trav: Å sitte i loddrett sits i travet, i motsetning til lettridning.
Neserem: Rem som brukes på hodelag for å lukke hestens munn, om rytteren ikke klarer å ri hesten med korrekt lukket munn.

O
Oppoverbakke: Når hesten bærer seg bak, og løfter forparten opp ved hjelp av overlinjen, ser det ut som om den går i oppoverbakke.
Over bittet: Når hesten går slik at hodet holdes for høyt, med spent rygg og strak nakke. En hest som går over bittet støtter seg ikke til tøylen, men kan godt trekke i den og være ganske hard på hånden. Når hesten går over bittet, virker bittet i munnviken til hesten, og ikke på ladene.
Overgang: Alle forandringer i gangart og steglengde kalles overganger. En overgang skal helst være markert men flytende.

P
Padling: En padlende forbensbevegelse, som ikke går i hestens lengderetning. Mer uttalt når hesten senker ryggen, går på forparten eller går spent.
Pass: gangart hvor hesten går i travtakt, men hvor samme sides bein beveger seg samtidig, det vil si høyre for- og bakben og venstre for- og bakben vekselvis. Imotsetning til trav, hvor de diagonale benparene beveger seg samtidig. Pass anses som en stor feil hos ridehester, men finnes naturlig hos islandshester og noen amerikanske raser.
Passage: Høyeste samling i trav, med markert svevmoment
Passaktig: Når gangarten tenderer mot pass-bevegelse. Skritt kan også være passaktig, det vil si at bevegelsen begynner å ligne på pass. Dette er en stor feil og kan komme av feilaktig trening.
Parade: Overgang til holdt
Parerstenger: Stenger på bitt som gjør at tøyleinnvirkningen blir sterkere, men samtidig at det blir lengre angrepsvinkel for tøyletaket.
Pelham: Bittype med parerstenger, som skal brukes med både trinseinnvirkning og stanginnvirkning. Kan være rett eller delt i munnstykket. Kan brukes med to tøyler eller med et såkalt pelhamdelta. Brukes med hakekjede.
Pelhamdelta: Liten lærrem som brukes på pelhambitt, slik at det kan brukes med en tøyle.
Pessoabitt: Trinsebitt med flere ringer som kan brukes som parerstenger. Har ikke noe kjede, og regnes som et svært sterkt bitt. Nelson Pessoa nekter å ha noe med opphavet til dette bittet å gjøre
Pessoasele: En sele for longering som baserer seg på en chambon og en baksele som skal påvirke hesten til å engasjere mer i bakparten.
Piaffe: Høyeste samling i trav på stedet
Piruette: Brukest oftest om en bakdelsvending i galopp, men kan også utføres i trav og skritt. I trav kalles det da ofte piaffpiruett
Primitive avtegn: Merker på hest med primitive farger; ål, grep, halefjær
Primitive farger: Farger nedarvet fra villhester, ofte blakk eller musegrå
Primærhjelp: Den hjelpen som skal komme først, hovedsaklig vekthjelp, og som en rytter ideelt skal bruke hele tiden. Kan forsterkes med sekundærhjelp.
På forparten: Når hesten ikke bærer seg, men henlegger for mye vekt på forparten. Kjennetegnes ved en stumpete, ubehagelig bevegelse.
På tøylen: Når hesten balanserer slik at den støtter seg akkurat til tøylen, uten å lene seg på den, og uten å komme med hodet over bittet. Neseryggen skal være loddrett eller ha nesen litt foran lodd.

Q
Quarter: Amerikansk hesterase, spesialisert til westernridning. Svært sterk bakpart og rask på korte distanser.

R
Reining: "Dressurgren" innen westernridningen
Rekke: En gruppe ekvipasjer som rir på rad etter hverandre
Renvers (utt. ranvær): Travers som er "speilvendt", det vil si at hesten er bøyd med bakparten ut mot sporet.
Rettstilling: Prosessen med å trene hesten slik at den blir så rett i kroppen som mulig, og er i stand til å hele tiden gå med bakbena i forbenas spor.
Rollkur: Treningsmetode som innebærer sterk overbøyning av hestens nakke både sideveis og horisontalt. Brukes både i sprang og dressur. Svært omstridt
Ryggsving: Ryggens frie, elastiske bevegelse opp og ned, som er et viktig mål når vi rir.

S
Samling: Når hesten legger mer og mer vekt på bakparten, lager spissere vinkler i bakbensleddene og løfter opp forparten, ser det ut som om hesten blir kortere. Vi kaller dette samling. En samlet hest vil lettere kunne gjøre vendinger og vanskelige øvelser, fordi den er mer balansert, kortere og har mindre vekt på forparten, slik at den lettere kan flyttes.
Schwung: Kombinasjonen av fremadbydninng, ryggsving og energi bakfra. Fordrer en sterk og balansert hest.
Sentrering: Å balansere rundt tyngdepunktet. En ekvipasje er først sentrert når både rytter og hest balanserer rundt sine tygdepunkter og begge disse tyngdepunktene balanserer oppå hverandre.
Sekundærhjelp: Skjenkler og tøyler. Brukes når primærhjelpen ikke har gitt resultat. Kan forsterkes med forsterkende hjelpere.
Serpentiner: Slangelinjer over banen, hvor hesten går på bøyd spor på vekslende hender.
Shoulder fore: En ganske svak versade, en mellomting mellom å ri hesten bøyd på sporet og versade.
Sidebevegelser: Øvelser som innebærer at hesten beveger seg sidelengs, det vil si krysser bena og tverrer (Se dette). Innbefatter skjenkelvikning, versade, travers, traversal, renvers, full pass, shoulder fore, etc.
Sitteknoke: Den underste delen av bekkenbenet (ischia), to halvsirkelformede knokler omtrent midt inni hver rumpeball. Vesentlig for innvirkning med vekthjelp.
Sitte opp: Stige på hesten
Skaberakk: Stort ridedekken, ofte med utsmykninger, som ble brukt i riddertiden og i renessansen i turneringer.
Skjabrak: Salunderlag som er firkantet, og stikker ut over en større del enn salen.
Skjenkel: Rytterens ben, eller den hjelpen som en kan gi med benet. Vi skiller mellom overskjenkel (lår) og underskjenkel (legg og hæl).
Skjenkelvikning: Sidebevegelse hvor hesten er rett i kroppen og bare stilt til den siden den beveger seg fra.
Skjevhet: Når hesten ikke er likt gymnastisert på begge sider. Hesten er nesten alltid skjev fra naturens side, eller igjennom vår trening, dvs at den er bøyd som en banan til den ene eller den andre siden. De fleste hester er bøyd til høyre.
Skru: Når hesten lager en bevegelse med benet slik at hoven skrus mot underlaget når den står i bakken med vekt på. Dette er et bevegelsesmønster som sliter på leddene lenger opp i beinet og kroppen. Vanligst under vendinger på stedet eller når bakparten er for svak slik at hesten har vennet seg til å bevege seg med for rake ledd, og "vralter" med bakbena, slik at hoven skrus mot underlaget..
Skøyting: Skjøytende bevegelse med bakbena. Uønsket. Beror ofte på svakhet i bæremuskulaturen bak.
Skulderfrihet: Når musklene hestens skulder er avslappede og løsgjorte, og hesten beveger seg med frie, flytende skulderbevegelser. Hesten har da lettere for å løfte seg opp foran, dvs den bærer mer vekt bak.
Spenning: Brukes når hesten går med anspente bevegelser, altså når musklene spennes imot bevegelsen. Spenning kan få hesten til å bevege seg med mer spektakulære bevegelser, og det kan være vanskelig å skille spenning fra schwung.
Spjetting: Den "can-can-aktige" forbensbevegelsen som hestene får i travøkningene om de går med spent rygg og uten tilstrekkelig bæring bakfra
Stille opp: Oppstilling fra militært: Alle ekvipasjer i en gruppe stiller seg på linje langs midtlinjen på banen.
Stilling: Å stille hesten betyr å plassere hestens hode slik at nakken bøyes litt i det aller øverste leddet, og slik at rytteren kan skimte innvendig nesebor og øye. En kan også stille hesten utover, det er mindre vanlig, og kalles vrangstilling.
Stolsits: Sits hvor rytteren sitter som på en stol: med bena fremover, og "sitter på hesten istedet for å stå"
Storvolte: 20m volte som ligger enten i enden av banen, og tangerer sporet på tre steder, eller med senter i banens midtpunkt og tangerer sporet på to steder. Den siste kalles midtre storvolte.
Strikk: Kan brukes som en slags passiv hjelpetøyle for å tvinge hestens hode ned i en slags "ettergift". Tvinger ved feil bruk hesten til en for sterk sammenkrølling av halsen.
Strålen: Den v-formede forhøyningen på undersiden av hestens hov.
Svevetrav: Også kalt kadensert trav. Overdrevet spenstig trav som ikke kommer av at hesten bærer seg korrekt med bakbena, men spenner fra med spente eller stive ben.

T
Takt: Den frekvensen hesten tråkker i, altså hvor fort den går målt i skritt per minutt. Takten kan være mer eller mindre jevn, altså taktfast eller ujevn/ubalansert. Takt brukes også om den rekkefølgen hesten setter bena i bakken på, altså bevegelsesmønsteret. Hver gangart har sin egne takt. Skritt er firetaktig, trav totaktig og galopp tretaktig.
Tempo: Brukes om i hvor rask takt hesten beveger seg, altså særlig om hesten går i et tempo som er raskere enn det som er naturlig for den og mer forsert, eller for langsomt/slepende. Målet er å ri i hestens naturlige tempo.
Terre-a-terre: (fransk: jord-til-jord) Totaktig galopp, med bakbena i forbenas spor, mye kortere og mer samlet enn en vanlig galopp og med annerledes plassering av bena. Forben og bakben løfter seg samtidig. Kan utføres på stedet, fremover, til siden(terre-a-terre-piruette, og også bakover.
Tet: (av fransk: tete=hode) Den første ekvipasjen i en rekke
To spor: Brukes når hesten går skjevt når den egentlig skulle gått rett. Kan være misvisende, for når hesten går rett, lager den vitterlig to spor i sanden. Ref "tre spor", "fire spor".
Travers (utt. travær): Sidebevegelse langs sporet, hvor forparten forblir på sporet, bakparten trår innenfor sporet, og hesten er bøyd i hele kroppen.
Traversal: Travers som går diagonalt over banen.
Tre spor: Brukes for å gradere tverringen i en sidebevegelse. Beskriver hvor mange linjer av spor hesten etterlater seg. På tre spor tråkker det ene bakbenet i det diagonale forbenets spor, og en ser bare tre spor.
Trepunktssits: Loddrett dressursits som balanserer seg på tre punkter: sitteknokene og symfysen eller sitteknokene og det punktet halebenet peker på, avhengig av hvilken lære man følger ogh hva slags sal man rir i.
Topunktssits: Sprang eller feltsits, hvor rytteren står i stigbøylene og balanserer i dem.
Triangulering: Betegner når hesten setter forbena bakover og innunder seg i piaff og andre samlede gangarter på stedet, som terre-a-terre og piruett. Det ser ut som om for- og bakben utgjør en trekant eller triangel.
Trinse: Mykt avrundet bitt med ingen, ett eller flere ledd og ringer til feste i hodelag og tøyler. Regnes som mildt. Trinsebitt har ikke parerstenger.
Tverring: Når hestene tråkker sidelengs, og bena krysser hverandre.
Tungefrihet:[/b] Den halvsirkelformede buen som er laget på stangbitt (kandarbitt) for å gi plass til hestens tunge.
Tøylehalt:[/b] Halthet som bare forekommer når rytteren strammer tøylen.

U
Under hjelperne: Når hesten er i balanse og i stand til å være lydig for alle hjelperne. Se dette under ridelæren. For omfattende å forklare kort.
Utvendig side: Den siden som vender til den siden hesten er bøyd fra, altså til den siden som er ytterst i volten eller banen. Brukes også selv om hesten ikke går på volte eller bane, men er bøyd.
Utvendig skjenkel: Brukes om skjenkelen på den siden som til enhver tid er utvendig. Skal normalt ligge en håndsbredd bak gjorden på bøyd spor.
Utvendig tøyle: Alltid den støttende og samlende tøylen. Alltid på utvendig side.


V
Versade: Sidebevegelse med bøyd hest, på sporet utføres den med forparten litt på innsiden av sporet og bakparten på sporet. Kan ris på tre eller fire spor.
Vende igjennom volten: Bytte hånd når man rir på storvolten, ved at man rir en S-formet vending igjennom volten og ender opp på motsatt hånd.
Vrangstilling: Å stille hesten utover til utvendig side.
Vojlock: Salunderlag som er tilpasset salens form, altså ikke stikker frem fra salen mer enn noen cm noe sted.
Volte: Sirkelrundt spor på en bane. Oftest mellom 8m og 20m.
Volte tilbake: Vending hvor man rir første del som en halv volte, og siden vender rett frem tilbake til sporet, slik at man ender opp på motsatt hånd, det vil si motsatt vei av den man kom fra.
Voltige: Akrobatikk på hesteryggen. Konkurranseform. Foregår med hesten i longe.


Æ
Ærlig: En hest som alltid forsøker så godt den kan, og ikke forsøker å lure seg unna arbeidet.

Ø
Øket trav: Trav med forlengede steg, så mye forlenget hesten kan klare. Takten skal ikke øke, og hesten skal fremdeles ha med seg bakbena. Diagonale benpar skal være paralelle.
Ørehette: Hette som brukes over ørene på hesten, noen ganger til pynt, men ofte kombinert med ørepropper, slik at hesten ikke så lett skal bli så skremt av lyder.

Å
Ål: Mørk stripe langs hele ryggraden hos hester med primitive farger, altså farger som er nedarvet fra villhester.
Åpne siden av storvolten: Den siden som vender ut mot banen, altså den siden som ikke har noen vegg ved seg.


Sist endret av Hanne den Ons Apr 06, 2011 11:04 pm, endret 3 ganger.

Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Tor Mar 31, 2011 9:14 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Jeg bumper denne frem, kan være kjekk å ha.

Hanne


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 2 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 8 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet