Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Å trene opp en unghest
InnleggSkrevet: Fre Nov 24, 2006 5:51 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Dette temaet er aktuelt et annet sted på forumet nå, og jeg benytter anledningen til å skrive litt mer detaljert om saken.

Vi kan dele opp treningen av unghesten i tre grove deler: Treningen før innridning, innridning og grunnleggende arbeid lav og lang, og trening for å få hesten til å bære rytteren over ryggen.

Før innridning er det svært viktig at hesten trener seg selv. Den skal leke, hoppe, klatre og sprette etter eget forgodtbefinnende slik at den styrker sener og skjelett, og får god balanse og førlighet i kroppen på en naturlig måte.

For å få dette til, må hesten få vokse opp i en passelig stor flokk på et ganske stort område. Det nytter ikke å ale opp unghester i en liten paddock bak stallen. Den må ha plass til å strekke ut, løpe, klatre, tverrvende, hoppe og sprette, slik at den blir i stand til å tåle de belastningene den vil bli utsatt for når den blir voksen.

Sener og skjelett tar lang tid å trene opp, men de kan trenes, og en hest som vokser opp med stor aktivitet, vil få et svært mye sterkere skjelett enn en hest som vokser opp i en boks eller alene på et lite område.

Vi kan trene unghesten til å akseptere grime, løfte beina, stå stille, komme når vi leier den, tømmekjøre og lære den mange morsomme triks, men vi må være klar over at en ung hest trenger mye lek og utfoldelse uten tvang eller trening. De blir svært lett psykisk slitne og ukonsentrerte.

Hesten er ikke bygget for å bære noe på ryggen. Det er faktisk slik at forbena til hesten ikke er festet til resten av skjelettet engang, annet enn med sterke leddbånd som ser ut som en hengekøye. Det vil si at brystkassen "henger" imellom skuldrene til hesten i mange sterke bånd. Når vi setter oss på en utrent hest, vil belastningen på disse båndene bli sterk, og en stor vekt på skuldrene vil belaste forbena.

Når vi etterhvert lærer hesten å overføre mer av bæringen til de fjærende bakbena, vil den lære seg å løfte brystkassen ut av skuldrene, en kan formelig se at manken kommer høyere opp og blir løftet ut av skuldrene. Først da slutter hesten å belaste forbena sine og ryggen sin på en måte som kan slite på sener og ledd.

En unghest er ikke ennå sterk nok til å ta denne belastningen på musklene. For at den skal kunne bære mer vekt bak, må den få til å vinkle bakbena idet den setter beinet i bakken og bærer vekt, og det er tungt. Den må dessuten klare å gjøre dette idet den sparker fra, og overføre kraften fra bakbenet via ryggen slik at den kan løfte forparten ut av skuldrene. Den enorme muskelkraften som skal til for å klare dette, tar det lang tid å bygge opp, og hesten er helt avhengig av en lang ungdomsperiode med mye fri bevegelse, slik at senene er blitt sterke nok til å tåle de sterkere musklenes belastning. Husk at sener trenes langsommere enn muskler, så de bør være trent fra før.

En unghest rir vi derfor såkalt lang og lav i begynnelsen. Når vi lar hesten gå med hals og hode strukket nedover og fremover, vil hesten kunne bære rytteren på sterke ligamenter som holder rygg og nakke svingende som en hengebro. Hvis vi rir unghesten for kort, vil ikke dette ligamentsystemet komme i virksomhet, siden det bare strekkes når hesten strekker halsen nedover og fremover. (Legg merke til at dette IKKE er det samme som rollkur, som strekker halsen nedover og bakover mot brystet til hesten)

Denne ned-og-frem-ridningen fordrer at rytteren klarer å sitte i balanse, ellers vil hesten svært lett komme på forparten, og belaste forbena allikevel. Rytteren må evne å ri hesten i balanse, med jevn fordeling av vekten mellom forben og bakben ved hjelp av sin egen sits.

Hvis man tar seg god tid på denne stadiet, og ikke korter opp hesten foran med tøylene, men istedet arbeider på en korrekt måte for at hesten langsomt men sikkert begynner å balansere seg selv med bakbena, vil man etterhvert oppdage at hesten retter seg opp, og at den vokser ut av manken av seg selv. Da vil tøylen bli kortere "av seg selv", og hesten bærer seg naturlig og elegant.

En hest som er ridd inn på denne måten vil ha en mye mindre sjanse for å utvikle belastningsskader, men forutsetningen er at man fortsetter å ri den korrekt. Det er svært lett å slurve seg inn på feilaktige veier, og svært mye vanskeligere å rette opp en feil enn å vedlikeholde noe som er bra.

Jeg kan garantere at den ekstra tiden man tar seg med arbeidet frem mot selvbæring vil en få igjen av i poser og sekker når man skal begynne det avanserte arbeidet. Og fortsetter man å ri i bæring og over ryggen, vil man få en hest man kan beholde som en velfungerende atlet til den er over tyve år. Minst.

Om det motsatte skulle skje, og hesten utvikler feil bevegelsesmønster og pådrar seg belastningsskader, må man gå helt tilbake til "unghesttreningen" igjen, og man får ikke 2000,- kroner når man passer start, det kan jeg love. Så det er smart å forsøke så godt man kan å holde seg på den smale, selvbærende sti, med svikt i bakbena og svingende rygg!

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 6 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet