2. Volter, serpentiner etc
a) Volte er en sirkel med diameter som oppgitt i det enkelte tilfelle.
b) En serpentine består av halvsirkler forbundet med rette linjer vinkelrett på midtlinjen. Lengden av de rette forbindelseslinjene varierer avhengig av størrelsen på halvsirklene. Rytteren begynner den første buen ved gradvis å fjerne seg fra kortsiden og avslutter den siste buen ved gradvis å nærme seg den motsatte kortsiden. Å starte eller avslutte i et hjørne er ukorrekt.
c) En åttetallsvolte består av to like store sirkler med diameter som oppgitt i det enkelte tilfelle, forbundet med hverandre i åttetallets sentrum. Hesten rettstilles et øyeblikk i overgangen fra den ene til den andre volten.
d) Vend gjennom storvolten utføres som to halve 10 m volter med skifte fra den ene til den andre hånden når hesten er på midtlinjen og parallell med denne. Ved et eventuelt changement eller enkelt galoppombytte ved skiftet fra den ene til den andre halvvolten, holdes hesten rett på midtlinjen lenge nok til at denne øvelsen kan fullføres.

§ 446 – Sideøvelser (på to spor)
1. Hensikten med sideøvelsene er:
– å øke hestens lydighet for rytterens hjelpere
– å virke løsgjørende slik at friheten, elastisiteten og regelmessigheten i gangartene forbedres, og harmonien og lettheten i øvelsene utvikles.
– skolene (versade, travers og renvers) utvikler dessuten hestens bakbensaktivitet og derigjennom samlingen
2. Sjenkelvikning er den mest grunnleggende av sideøvelsene og virker først og fremst løsgjørende. Hesten skal, stilt i nakken fra bevegelsesretningen og i det nærmeste rett i kroppen, på dobbelt spor villig bevege seg unna for sjenkelen på den siden den er stilt til. Fremadbydningen, friheten og taktmessigheten i benforflytningen skal bibeholdes. Ved sjenkelvikning på diagonalen over ridebanen skal hesten tverres så mye at den så nær som mulig er parallell med langsiden. Det er her bedre at forparten går en anelse foran i bevegelsesretningen, enn at bakparten gjør det, noe som er en alvorlig feil.
Ved sjenkelvikning langs firkantsporet (midtlinjen), en øvelse som vanligvis ikke forekommer i dressurprogram, bør hesten tverres så mye at den danner en vinkel på ca. 35º på bevegelsesretningen. Fremadbydningen, rytmen og taktmessigheten i benforflytningen skal bibeholdes.

3. Versade, travers og renvers
a) I versade, travers og renvers skal hestens holdning og bæring, smidighet og balanse, bogfrihet, overtredning og presisjon, taktfasthet og bydning særlig påaktes. Hesten skal være jevnt bøyd og ettergiven gjennom hele kroppen, uten spenning og uten overbøying av halsen. Bøyingen må aldri overdrives slik at det forstyrrer balansen og flyten i øvelsen.
d) Ved versade skal hesten være stilt og bøyd fra bevegelsesretningen. Bakparten skal gå på sporet og fremparten innenfor. Tverringen skal være så stor at innvendige bakben trår i eller høyst en hovsbredd utenfor utvendige forbens spor. Hestens indre forben krysser foran det utvendige, innvendige bakben trår innunder kroppen og fremfor det utvendige slik at den innvendige hoften senkes.
e) Travers kan ris langs sporet/midtlinjen eller på en diagonal linje. Hesten skal være stilt og bøyd i bevegelsesretningen, og det utvendige for- og bakben krysser foran det innvendige. Ved travers langs sporet/midtlinjen skal forparten gå på sporet og bakparten innenfor, og tverringen skal være så stor at utvendige bakben trår i eller høyst en hovsbredd innenfor innvendige forbens spor.
Ved travers langs en diagonal skal hesten være på det nærmeste parallell med langsiden, men med forparten en anelse foran. Bibeholdt bakbensaktivitet, særlig med innvendige bakben, er av stor betydning.
f) Ved renvers ris hesten stilt og bøyd som under travers, men med bakparten på sporet og fremparten innenfor (renversade/renvers på høyre hånd blir travers på venstre hånd).
g) Ved bytte av side i sjenkelvikning og travers, f.eks. i «saksen» langs midtlinjen, skal omstillingen og overgangen til ny retning skje mykt og smidig. Øvelsen skal være symmetrisk, og antall meter eller galoppsprang til hver side som beskrevet i programmet.

§ 447 – Piruetter
1. Piruett i galopp er en dobbel helomvending (360º) på bakparten i galopp med økt samlingsgrad. Idealet er at vendingen utføres i 6-8 sprang. Forbenene og ytre bakbenet skal bevege seg rundt det indre bakbenet, som hver gang det løftes, skal vende tilbake til samme eller noe fremfor det sted hvorfra det ble løftet. Begge bakbenene tillates slik å bevege seg på et begrenset sirkelformet område, der størrelsen på dette i stor grad innvirker på bedømmelsen av øvelsen. Indre bakben skal løftes og vende tilbake til bakken i samme galopprytme som ytre bakben. Øvelsen skal utføres med god bakbensaksjon, senket bakpart og god bøyning av bakbenas ledd. Hesten skal, stilt i nakken til bevegelsesretningen og med ettergift i indre side, forbli på tøylen med lett og myk ettergift, beholde rytmen, bæringen og fremadbydningen samt med noe øket løft vende uten å ile. Bakparten må ikke falle utover i vendingen og heller ikke flytte seg sidelengs som i travers. Umiddelbart etter at vendingen er fullført, fortsettes galoppen rett fremover. Overgangene fra og til galopp skal være myke og presise. Galoppsprangene før og etter piruetten er en integrert del av øvelsen. De skal kjennetegnes av økt aktivitet og samling før piruetten og vedlikeholdt balanse når hesten går ut av den fullførte vendingen.

2. Halvpiruett i galopp er en helomvending (180º) på bakparten i galopp. Idealet er at vendingen utføres i 3-4 sprang. Øvelsen utføres ifølge bestemmelsene for piruett.
3. Arbeidspiruett utføres som en helomvending (180o) eller dobbelt helomvending (360o) i galopp. Prinsippene for halvpiruett og helpiruett legges til grunn, men bakbenene tillates å bevege seg på et sirkelformet område med en diameter på 3-5 m. Hensikten er at en hest som ennå ikke er sterk og samlet nok til å utføre en ferdig halvpiruett/piruett, skal lære å utføre øvelsen med god bakbensaksjon, senket bakpart og god bøyning av bakbenas ledd mens den beholder rytmen, bæringen og fremadbydningen uten å ile. En halvpriuett/piruett som er mindre enn 3-5 m, gir høyere karakter hvis kriteriene for en godt utført øvelse er oppfylt. I motsatt fall gir en unødvendig liten helpiruett/halvpiruett lavere karakter.

§ 148 – Passage og piaff
1. Passage (uttales: passâsj) er et meget samlet, kadensert, taktfast trav med diagonalt regelmessige steg. Den karakteriseres av et merkbart engasjement av bakparten med en tydelig markert bøyning av knær og haser og med en grasiøs mykhet i bevegelsen. Hver bendiagonal løftes og vender tilbake til jorden vekselvis med jevn rytme og økt avfjæring. I prinsippet skal tåen på det løftede forbenet være i høyde med midten på pipen på det nedsatte forbenet og tåen på det løftede bakbenet noe over kodeleddet på det nedsatte bakbenet. Halsen skal være reist og bøyd, med nakken som høyeste punkt, som en naturlig følge av den aktive og merkbare senkningen av bakparten. Hodet skal nærme seg loddrett stilling med nesen noe fremfor loddlinjen gjennom øyet. Hesten skal med myk og lett ettergift forbli på tøylen med merkbar fremadbydning, slik at den beholder rytmen og uten synlig anstrengelse lett og uhindret kan gå over fra passage til piaff og omvendt eller til annen foreskreven gangart. Uregelmessige steg med bakbenene, liksom svinging med frem- eller bakdelen fra den ene siden til den andre, rykkvise bevegelser av for- eller bakben og slepende bakben, er alvorlige feil.

2. Piaff
Piaff er et i høy grad samlet, taktfast og kadensert trav som gir inntrykk av å bli utført på stedet. Hestens rygg er myk og smidig. Bakdelen skal være noe senket som en følge av hasenes markerte bøyning og vel undersatte og enga-sjerte bakben, hvilket gir stor frihet, letthet og bevegelighet til bogene og hele fremdelen. Hver bendiagonal løftes og settes tilbake til jorden vekselvis med jevn rytme og noe økt avfjæring. I prinsippet skal tåen på det løftede forbenet være i høyde med midten på pipen på det nedsatte forbenet og tåen på det løftete bakbenet være en anelse over kodeleddet på det nedsatte bakbenet. Halsen skal være reist og bøyd som en naturlig følge av den undersatte og aktive bakparten. Hodet skal nærme seg loddrett stilling med nesen en anelse fremfor loddlinjen gjennom øyet. Hesten skal med myk og lett ettergift forbli på tøylen. Hestens kropp skal bevege seg opp og ned i en myk, kadensert og harmonisk bevegelse. Piaffen må alltid bære preg av livlig fremadbydning og kjennetegnes av perfekt balanse. Mens øvelsen gir inntrykk av å bli utført på stedet, kan det være en synlig tendens fremover, som igjen viser seg gjennom hestens villighet til å gå frem så snart den blir bedt om det. Selv den minste bevegelse bakover, uregelmessige steg med bakbena, kryssing av for- eller bakben og svingende for- eller bakpart fra side til side, er alvorlige feil. En øvelse med overilte og ujevne eller uregelmessige steg, eller steg uten løft og avfjæring, kan ikke kalles en sann piaff.