Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 22 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Konkurranserreglementet, dressur
InnleggSkrevet: Søn Sep 14, 2008 9:00 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Konkurransereglementet til NRYF er veldig godt og beskrivende, samtidig som det er nyttig for oss alle å kunne det.

Jeg kommer til å legge inn et "dagens sitat" hentet fra dressurreglementet. Og begynner med begynnelsen:

§ 410 – Hensikt og generelle prinsipper
1. Dressurridningens mål er å gjøre hesten lydig, anvendelig og behagelig å ri, slik at alle øvelser kan utføres med små og umerkelige hjelpere uten synlig anstrengelse for rytteren. Hesten skal således gi inntrykk av at den av seg selv utfører øvelsene. Gjennom systematisk økning av gymnastisk arbeid skal musku-laturen og ganglaget bygges opp i styrke og mykhet, slik at hesten kan bevege seg under rytteren i opprettholdt balanse. Dette viser seg i rene, frie og spenstige gangarter og taktfasthet, letthet og frihet i utførelsen av øvelsene.
Hesten skal raskt, mykt og villig følge rytterens umerkelige hjelpere, så langt det er mulig. Hestens bakben skal i alle gangarter bevege seg energisk. Ved den minste oppfordring fra rytteren skal bakbenenes fremadgripende eller bærende kraft økes.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Man Sep 15, 2008 11:55 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
2. Lydighet betyr ikke en krypende underkastelse, men kommer til uttrykk gjennom hestens oppmerksomhet, villighet og tillit, harmoni og letthet under utførelsen av øvelsene. Graden av lydighet kommer også til uttrykk gjennom måten hesten aksepterer bittet på: Med en lett og myk kontakt og ettergift i nakken – eller ved å gå mot eller unndra seg rytterens hånd og gå over eller bak bittet.
Hvis hesten stikker ut eller trekker opp tungen, skjærer tenner eller pisker med halen, tyder det som regel på nervøsitet, spenning eller motstand fra hestens side. Det skal tas hensyn til slike feil ved bedømmelsen av såvel den aktuelle øvelse som under «Alment inntrykk – Lydighet».


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Tir Sep 16, 2008 8:59 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
3. Hesten skal være på tøylen. Såvel på stedet som under bevegelse skal den, med ettergift gjennom hele kroppen, hele tiden søke fremover uten spenning eller motstand. Rytterens hånd skal beholde en jevn, lett og myk forbindelse med hestens munn. Med støtt hode og fritt båret hals, der nakken som regel er høyeste punkt, og med nesen noe fremfor loddplanet gjennom øyet, skal hesten ha lik støtte på begge tøylene. Med lukket munn og tungen under bittet skal den rolig tygge på dette. På såvel rette som på bøyde linjer skal bakbena følge forbenas spor.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Ons Sep 17, 2008 8:17 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
4. Fremadbydning og schwung. Begrepet fremadbydning og schwung brukes for å beskrive hvordan en ivrig og energisk, men likevel kontrollert, fremaddrivende kraft fra hestens bakpart blir omdannet til et atletisk bevegelsesmønster. I sin fullt utviklede form kommer dette til uttrykk gjennom en myk og svingende rygg ledsaget av en myk kontakt med rytterens hånd.
Fart i seg selv har lite med fremadbydning og schwung å gjøre; resultatet blir heller et flatere ganglag. Et synlig kjennetegn er i stedet en mer utpreget bøy-ning av bakbenas ledd, i en flytende, men ikke stakkato bevegelse. I det bak-benet forlater bakken, skal hasen først beveges forover heller enn å bli trukket opp, og i alle fall ikke tilbake. Et hovedkjennetegn ved schwung er tiden hesten er i luften i stedet for på bakken. Med andre ord: en større uttrykksfullhet i gangen, men alltid under forutsetning av et klart skille mellom samlet trav og passage. Schwung kan ut fra dette bare komme til uttrykk i de gangarter som har et svevemoment.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Tor Sep 18, 2008 9:13 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
5. Samling
a) Hensikten med hestens samling er:
- Å videreutvikle og forbedre hestens balanse og likevekt, som blir mer eller mindre forstyrret av rytterens vekt.
- Å utvikle og forbedre hestens evne til å senke og engasjere bakparten for derigjennom å gjøre forparten lettere og mer bevegelig.
- Å forbedre hestens letthet og selvbæring og gjøre den mer behagelig å ri.
b) Den beste måten å nå disse målene på er gjennom travers, renvers og sist, men ikke minst, versade og halvparader.
c) Samling blir med andre ord utviklet og forbedret gjennom å engasjere bakbena med myke og bøyde ledd innunder hestens kropp gjennom forbigående, men stadig gjentatte innvirkninger fra rytterens sete og sjenkler, som driver hesten frem mot en mer eller mindre passiv eller motstående hånd, som lar akkurat nok fremdrift slippe igjennom. Samling blir følgelig ikke oppnådd ved å korte av gangen gjennom å forholde, men i stedet ved å engasjere bakbena lenger inn under hestens kropp ved hjelp av sete og sjenkel.
d) Bakbena må imidlertid ikke bringes for langt innunder hesten, da støtteflaten vil bli for kort og bevegelsene hemmet. Rygglinjen blir i så fall lengre og høyere i forhold til støtteflaten, likevekten blir ødelagt, og det blir vanskelig for hesten å finne en harmonisk og korrekt balanse.
e) På den annen side vil en hest med for lang støtteflate, som er uvillig eller ute av stand til å engasjere bakbena innunder kroppen, aldri oppnå en tilfredsstillende samling, med den letthet og selvbæring og den livlige fremadbydning som den økte bakbensaktiviteten skaper.
f) Hodets og halsens stilling i samlede gangarter avhenger av hestens treningsstandpunkt og til en viss grad dens eksteriør. Halsen skal imidlertid bæres reist, uten spenning, og danne en harmonisk bue fra manken til nakken, som er det høyeste punktet, med hodet en anelse foran loddlinjen. I det øyeblikk rytteren forbigående anvender hjelperne for å ta vare på eller øke samlingen, kan hodet nærme seg loddplanet i større eller mindre grad.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Fre Sep 19, 2008 10:04 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
6. Rytterens sits og hjelpere
a) Alle øvelser skal utføres uten synlig anstrengelse for rytteren. Rytterens sits skal preges av mykhet og balanse. Mellomkroppens stilling gir derfor grunn-laget for en riktig sits. Rytteren skal sitte vel ned i salen midt over hestens midt-linje med hoftene loddrett over setet. Lår og legger skal være rolige og strukket nedover med senkede hæler, slik at en «lukket» sjenkelstilling beholdes. Ryggen skal være rett uten spenning, og korsryggen lett innsvinget. Overarmene skal henge ledig og uten spenning, med albuene nær livet uten å klemme. Hendene holdes rett opp og ned med tommelen som høyeste punkt, nært sammen uten å berøre hverandre eller hesten. Fingrenes midterste knoker skal peke mot hverandre. Hendene skal være lave, men frie og båret slik at underarmene og hendenes ytterside utgjør en tilnærmet rett linje med tøylene til hestens munn. Hode og hals skal bæres fritt og naturlig og med blikket rettet fremover.
b) Rytteren skal mykt følge hestens bevegelser med fine og nærmest usynlige hjelpere. Rytterens beherskelse av hånd, sjenkel og sete er av største betydning for korrekte innvirkninger. Smatting, plystring samt påvirkning med røsten en eller flere ganger under oppvisningen, på en hvilken som helst måte, skal betraktes som alvorlig feil og medføre minst to poengs fradrag fra den ellers oppnådde karakter for øvelsen. Dette kan også i større eller mindre grad påvirke bedømmelsen under «alment inntrykk».
c) Tøylegrepet skal være med to hender, bortsett fra ved hilsning, ved utridning etter avsluttet oppvisning samt i de tilfeller da annet særskilt angis i programmet. I Kür er det tillatt å ri med tøylene i én hånd.
d) Punktlighet. Ved øvelser som skal utføres på et bestemt punkt, skal rytterens skuldre befinne seg på punktet når øvelsen påbegynnes, med følgende unntak:
– vending opp midtlinjen, over banen og halvt igjennom banen, der punktet markerer et tenkt hjørne, og rytteren skal ri en vending inn på den aktuelle linjen
– bakdelsvending og hel/halvpiruett, der hestens bakben skal være på punktet
 overganger der hesten går mot punktet fra en diagonal eller skrå linje, der overgangen skal gjøres i det hestens nese når sporet, så hesten er rett i overgangen.
Kravet til ridning av riktige veier øker opp gjennom klassene.
e) Pisk skal bare brukes til veiledning, ikke til tydelig driving eller korrigering. Avstraffing må ikke forekomme.

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Lør Sep 20, 2008 8:31 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
§ 411 – Hensikten med dressurkonkurranser
Hensikten med dressurkonkurranser – internasjonalt siden 1929 – er å bevare ridekunstens rene prinsipper, slik at disse gjennom kontinuerlig praktisering kan føres videre til glede for utøverne gjennom generasjonene.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Søn Sep 21, 2008 7:42 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
§ 440 – Utførelse av programmene – generelle bestemmelser
1. Alle dressurprogram ris etter hukommelsen.
2. En rytter har startet når han rir inn på banen ved A for å begynne sin opp-visning. Konkurransen (del av den) er avsluttet når rytteren rir ut fra banen ved A.
3. Hilsning ved start og avslutning av dressurprogram skal utføres slik: Når hesten har gjort holdt, tar rytteren samtlige tøyler i venstre hånd og holder høyre arm rett ned langs siden. Kvinnelige ryttere hilser deretter med en hodebøyning, mannlige ryttere ved å ta av hodebekledning eller med hodebøyning og ryttere i militær- eller politiuniform med honnør.
4. Dersom hoveddommeren finner at en hest etter start viser tydelig halthet, som ikke kan oppfattes som en mer eller mindre tilfeldig urenhet i gangen, skal ekvipasjen elimineres. Hoveddommeren avbryter på vennlig, men bestemt måte oppvisningen og ber rytteren om å forlate banen i skritt. Hoveddommerens beslutning kan ikke ankes.
5. Om en rytter mellom start (innridning ved A) og avslutning (utridning ved A) utsettes for styrt og/eller fall, settes alltid 0 poeng for øvelsen der dette inntreffer. Styrt og/eller fall skal i større eller mindre grad også påvirke poengsettingen vedrørende hesten og/eller rytteren under «allment inntrykk». Styrt og/eller fall i forbindelse med utridning (som bedømmes, men ikke poengsettes) skal alltid medføre en betydelig senkning av sistnevnte karakter.
6. En ekvipasje som mellom start (innridning ved A) og avslutning (utridning ved A) forlater banen, skal elimineres. Det dømmes som å forlate banen hvis hesten har alle fire ben utenfor railen.
7. En rytter til hest får ikke motta hjelp etter at han har startet, uavhengig av om han har bedt om det eller ikke. Ved fall av ekvipasje eller rytter får allikevel rytteren motta hjelp til å fange inn hesten, med å rette på bekledning, bisling og saling samt til å sitte opp. Overtredelse av bestemmelsen om (utillatt) hjelp medfører eliminasjon.
8. Hesten får ikke leies inn på eller ut av banen. Overtredelse medfører eliminasjon.
9. Det gjelder ingen maksimaltid for gjennomføring av programmet. Se dog spesielle regler for Kür.
10. Om en hest etter start er ulydig sammenhengende i 20 sekunder inne på banen, f.eks. ved å rygge, steile eller nekte å bevege seg eller gå fremover, skal ekvipasjen elimineres. Hvis ulydigheten utsetter rytteren, hesten, dommerne eller publikum for fare, skal ekvipasjen elimineres tidligere hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerheten.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Man Sep 22, 2008 7:13 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
§ 441 – Holdt
1. Hesten skal stå stille på stedet, oppmerksom og rett med loddrett stilte forben og med bakbenene omtrent loddrett under hofteleddene. Vekten skal være likt fordelt på alle fire ben, som parvis skal være i høyde med hverandre.
2. Halsens og nakkens reisning skal holdes ved like, tilpasset hestens utdannelse og slik at hodet nærmer seg loddplanet med nesen noe foran loddlinjen gjennom øyet.
3. Hesten skal under tydelig fremadbydning forbli på tøylen med en lett og myk forbindelse til rytterens hånd mens den hele tiden er forberedt på rytterens minste anmodning om å bevege seg fremover eller å rygge.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Tir Sep 23, 2008 1:37 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
§ 442 – Skritt, trav og galopp
1. Skritt
a) Skritt er en marsjerende gangart. Hesten flytter bena i en klart markert firetakt, som må bibeholdes i alt skrittarbeid.
b) Hvis samme sides forben og bakben flyttes mer eller mindre samtidig, blir skrittet mer eller mindre passartet. Denne uregelmessigheten, som kan nærme seg rent pass, er en alvorlig feil i skrittets kvalitet.
c) Det er i skrittet at feilaktig dressurtrening blir mest synlig. Dette er også grunnen til at en hest ikke skal bes om å skritte ”på bittet” på et tidlig stadium av treningen. En for tidlig samling vil ikke bare ødelegge det samlede skrittet, men også mellomskrittet og øket skritt.
d) Skrittet ris i følgende tempi:
• Samlet skritt: Hesten beveger seg besluttsomt fremover, på bittet, med reist og velvet nakke og klar selvbæring. Hodet nærmer seg loddrett holdning, mens den lette kontakten til bittet bibeholdes. Bakbena er godt engasjert med god bakbensaktivitet. Gangen skal forbli marsjerende og energisk, mens bena forflyttes i en regelmessig takt. Steglengden minskes og stegene blir høyere enn i mellomskritt, fordi alle leddene bøyes mer. For ikke å bli hastig eller uregelmessig, er stegene kortere enn i mellomskritt, men med mer aktivitet.
• Mellomskritt: Et klart, regelmessig og utvungent skritt med moderat økning av steglengden. Hesten beveger seg energisk, men rolig på bittet, med jevne og besluttsomme steg. Bakhoven settes foran forhovens spor. Rytteren beholder en lett, myk og jevn kontakt med hestens munn.
• Øket skritt: Skrittet skal være så jordvinnende som mulig, uten at bevegelsen blir overilt eller uregelmessig. Bakhoven skal settes klart foran forhovens spor. Rytteren skal la hesten strekke frem hals og hode, men uten å miste kontakt med hestens munn.
• Fritt skritt: Fritt skritt er en avslappet gangart der hesten får full frihet til å senke og strekke ut halsen og hodet. Bakhoven skal settes klart foran forhovens spor


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Ons Sep 24, 2008 8:09 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
2. Trav
a) Travet er en totaktig gangart, der det diagonale benpar (venstre forben og høyre bakben og vise versa) flyttes samtidig med et svevemoment mellom hver takt.
b) Hesten skal gå over i trav uten nøling, og med frie, aktive og regelmessige steg.
Travets kvalitet bedømmes ut fra det generelle inntrykket, regelmessighet og elastisiteten i stegene – som kommer fra en smidig rygg og godt engasjerte bakben – og hestens evne til å bibeholde samme rytme og naturlige balanse, selv etter overgang fra ett travtempo til et annet.
c) Alt trav skjer under nedsitting, hvis ikke annet er angitt i programmet.
d) Travet ris i følgende tempi:
• Samlet trav: Hesten byr frem med reist og hvelvet hals, og på bittet. Bakbena er energiske og godt engasjert, slik at hesten får økt skulderfrihet. Stegene er kortere enn i andre travtempi, men hesten beveger seg lettere og er mer bevegelig.
• Arbeidstrav: Dette er et tempo mellom samlet trav og mellomtrav, der en hest som ennå ikke er utdannet og klar for samlede gangarter, går i god balanse og byr frem til bittet med jevne, elastiske steg og god bakbensaktivitet. Uttrykket ”god bakbensaktivitet” betyr ikke at det kreves samling i arbeidstravet, men understreker bare hvor viktig det er at hesten viser god fremdrift fra aktive bakben.
• Mellomtrav: Dette er et tempo som ligger mellom arbeidstrav og øket trav, men er ”rundere” enn øket trav. Hesten byr frem med rene og moderat forlengede steg og en tydelig impuls fra bakparten, uten å miste arbeidstravets karakter. Hesten får gå med hodet noe mer foran loddplanet enn i samlet trav og arbeidstrav, og med en noe friere og lavere holdning, mens den fremdeles går på bittet.
Stegene skal være jevne, og hele bevegelsen balansert og utvungen.
• Øket trav: Stegene skal være så jordvinnende som mulig. Som følge av en kraftig impuls fra bakparten og med bibeholdt bæring og løft forlenger hesten steget til det ytterste. Hesten får forlenge rammen og vinne mer mark, med bibeholdt kontakt og uten å lene seg på bittet. Forhøvene skal settes i bakken på det punkt de peker mot. For- og bakbena skal være parallelle når de strekkes fremover i økningen.
Hesten skal bevege seg i balanse, og overgangene til samlet trav skal utføres mykt mens vekten flyttes mer mot bakparten.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Tor Sep 25, 2008 9:24 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
3. Galopp
a) Galoppen er en tretaktig gangart. I høyregalopp er fotflytningen som følger: Venstre bakben – venstre forben + høyre bakben samtidig – høyre forben, fulgt av et svevemoment med alle fire ben i luften før neste sprang begynner.
b) Fatning av galopp skal skje uten nøling, og med lette, spenstige og regelmessige sprang.
c) Galoppens kvalitet bedømmes ut fra det generelle inntrykket, en regelmessig, lett og ren tretakt. Dette oppnås gjennom aksept av bittet med myk ettergift i nakken og god bakbensaktivitet, og evnen til å bibeholde samme rytme og naturlige balanse, selv etter overgang fra et galopptempo til et annet. Hesten skal alltid forbli rett på rette linjer.
d) Galoppen ris i følgende tempi:
• Samlet galopp: Hesten er på bittet og byr frem med reist og velvet hals. Samlet galopp kjennetegnes ved letthet i forparten og engasjement av bakbena. Hesten beveger seg med myke, frie og bevegelige skuldre og meget aktive bakben. Sprangene er kortere enn i de andre galopptempi, men hesten er lettere og mer bevegelig.
• Arbeidsgalopp er et tempo mellom samlet galopp og mellomgalopp, der en hest som ennå ikke er utdannet og klar for samlede gangarter, går i god balanse og byr frem til bittet med jevne, lette og spenstige sprang og god bakbensaktivitet. Uttrykket ”god bakbensaktivitet” betyr ikke at det kreves samling i arbeidsgalopp, men understreker bare hvor viktig det er at hesten viser god fremdrift fra aktive bakben.
• Mellomgalopp er et tempo mellom arbeidsgalopp og øket galopp. Hesten går frem med frie, balanserte og moderat forlengede sprang og en tydelig impuls fra bakparten. Hesten får gå med hodet noe mer foran loddplanet enn i samlet og arbeidsgalopp og med en noe friere og lavere holdning, mens den fremdeles går på bittet. Sprangene skal være så lange og jevne som mulige, og hele bevegelsen balansert og utvungen.
• Øket galopp: Sprangene skal være så jordvinnende som mulig. Som følge av en kraftig impuls fra bakparten, og med bibeholdt rytme forlenger hesten sprangene til det ytterste, uten å miste ro og letthet. Hesten får senke og strekke frem hals og hode, med bibeholdt kontakt og uten å lene seg på bittet. Hestens nese peker mer eller mindre fremover.
• Spenstigheten skal beholdes i overganger fra mellomgalopp og øket galopp til samlet galopp.
e): Kontragalopp: Hesten går med hensikt i f.eks. høyre galopp (med høyre forben ledende) på venstre hånd. Kontragalopp er en øvelse som øker hestens balanse. Hesten bibeholder sin naturlige stilling i nakken til utsiden av buen, og hesten er stilt til galoppsiden. Hestens bygning tillater ikke at ryggsøylen bøyes etter sirkellinjen. Rytteren må unngå å forbøye hesten, som vil gi spenning og forstyrre takten, og spesielt søke å unngå at bakparten kommer for mye på utsiden av volten. Rytteren må avpasse kravene etter hvor smidig og løsgjort hesten er.
f): Enkelt galoppbytte er et galoppbytte hvor hesten tas direkte ned i skritt og etter 3 til 5 skritt settes direkte i den andre sidens galopp.
g): Changement utføres i forbindelse med svevemomentet i galoppspranget. Changementer kan også utføres i serier, f.eks. for hvert 4., 3., 2. eller hvert galoppsprang. Hesten skal selv i serier forbli lett, rolig og rett med livlig engasjement, og beholde samme rytme og balanse gjennom hele serien. For ikke å begrense eller hindre lettheten og flyten i seriechangementer, skal samlingsgraden være noe mindre enn ellers i samlet galopp.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Fre Sep 26, 2008 9:04 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
§ 443 – Rygging
Ved rygging skal hesten, med bøyde bakben, villig, taktmessig (diagonal forflytning) og uten å ile, trå rett bakover. Holdningen og den myke forbindelsen med hestens munn skal beholdes under ryggingen så vel som i det innledende holdtet. Etter ryggingen skal hesten ved minste anmodning villig bevege seg fremover direkte inn i den foreskrevne gangart uten mellomliggende holdt. Uvillighet eller iling, motstand mot eller unndragning fra bittet, skjevhet, skrevende eller passive bakben samt slepende forben er alvorlige feil.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Lør Sep 27, 2008 5:52 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
§ 444 – Overganger og halvparade
1. Overganger mellom gangarter og tempi skal utføres tydelig, raskt og presist på fastsatt punkt, men likevel med mykhet og uten å ile. Foregående gangart eller tempo skal beholdes med vedlikeholdt bæring til hesten går over i annen gangart eller tempo eller gjør holdt. Hesten skal hele tiden være lett på bittet, rolig og rett. Samme krav gjelder for overganger fra en øvelse til en annen, f.eks. fra passage til piaff og omvendt. I lette klasser kan hesten likevel ta noen steg i mellomliggende gangart(er).
2. Halvparade er en nesten usynlig innvirkning gjennom rytterens sete, sjenkler og hånd for å øke hestens oppmerksomhet og balanse. Halvparaden gjennomføres umiddelbart forut for ny øvelse eller annet tempo. Med moderat vektforflytning til hestens bakpart økes bakbenenes engasjement og undersatthet – med den virkning at forparten lettes, og hesten som helhet får forbedret balanse.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne:
InnleggSkrevet: Søn Sep 28, 2008 9:31 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
§ 445 – Vendinger og volter
1. Vendinger
a) Ved vending under bevegelse – inkludert hjørnepassering – skal hesten, stilt i nakken til vendingssiden og bøyd i kroppen etter vendingsbuens størrelse, mykt og sikkert følge rytterens innvirkning, uten å forandre gangart, rytme eller tempo. Ved 90 graders vending i samlede gangarter og i arbeidstempo skal vendingsbuen utgjøre en kvart 6 meters volte. I mellom- og øket trav/galopp samt kontragalopp skal buen utgjøre en kvart 10 meters volte.
b) Fordelsvending er en helomvending (180º) på forparten i skritt og utføres fra holdt eller et avkortet skritt. Vendingspunktet legges til indre forbenet, som i hvert steg løftes og settes ned på samme sted eller litt fremfor det sted hvorfra det ble løftet. Ytre forben trår under vendingen fremover, steg for steg rundt indre forben. Begge forbenene tillates således å bevege seg på et begrenset sirkelformet område. Størrelsen på dette området innvirker i høy grad på bedømmelsen av øvelsen. Bakbenene beskriver en bue omkring vendingspunktet gjennom steg til siden hvorved indre bakben skal settes fremfor det ytre. Hesten skal, stilt i nakken til vendingssiden og med ettergift i indre side, forbli på tøylen med lett og myk ettergift, by fremad og utføre øvelsen med regelmessige steg uten overiling. Umiddelbart etter at vendingen er utført, ris det rett frem uten mellomliggende holdt.
c) Bakdelsvending er en helomvending (180º) på bakparten i skritt uten foregående holdt. Bakdelsvending skal igangsettes – så sant ikke annet er foreskrevet – uten foregående holdt. Vendingspunktet legges til indre bakben, som i hvert steg løftes og settes ned på samme eller noe fremfor det sted hvorfra det kom. Ytre bakben trår under vendingen fremover, steg for steg rundt indre bakben. Begge bakbenene tillates således å bevege seg på et begrenset sirkelformet område. Størrelsen på dette området innvirker i høy grad på bedømmelsen av øvelsen, og kravet til sentrering øker opp gjennom klassene. Forbenene beskriver en bue rundt vendingspunktet gjennom steg til siden, hvorved ytre forben skal settes fremfor det indre. Hesten skal, stilt i nakken til vendingssiden og med ettergift i indre side, forbli på tøylen og med lett og myk ettergift by fremad. Bakparten må ikke falle utover i vendingen og heller ikke trå innover. Fotflytningen skal være regelmessig. Innen vendingen utføres skal hesten tillates å ta ca. fire noe forkortede skrittsteg.


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 22 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 8 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet