Når jeg sitter her hver dag og klipper og limer inn en ny liten bit av dressurreglementet slår det meg nesten hver dag hvor lett det er å tro at alle disse reglene og beskrivelsene er slik å forstå at vi skal presse hesten inn i en form som beskrevet i reglementet.
Det er ikke slik. Reglementet beskriver det som skal være resultatet av treningen. Det forteller hvordan vi kan benytte objektive kriterier til å bedømme hva som er en god utførelse og hva som er mindre bra.
Når det står hva som er alvorlige feil, betyr det ikke at vi har rett til å straffe hesten om den ikke gjør som reglementert, men at disse feilene tyder på at vår trening har vært feilaktig eller ikke er ferdig ennå.
Det er opp til treneren eller oss selv å forstå hvordan vi skal trene for å ende opp med det riktige resultatet. En god pekepinn er faktisk å rett og slett følge den progresjonen som er foreskrevet i dressurprogrammene, begynne med de letteste og ikke hoppe over noen.
Jo mer tid vi tilbringer i de lette klassene og prøver å forstå hvordan vi skal utføre en overgang og et holdt godt, dess fortere vil vi ha progresjon oppover i de mer vanskelige klassene. Det er ikke slik at vi skal terpe og terpe, slik at hesten forstår hvordan den skal stille seg opp i holdt, vi skal øve slik at vi kan ri godt, og slik at hesten er sterk, smidig og balansert nok til å utføre det vi ber om godt.
Mange mener at det ikke er riktig at man skal gjøre økninger før man rir samling. Jeg mener at samling uten fremadbydning ikke er brukbart i praksis, dessuten er det ikke så vanskelig. Det som er vanskelig, er å ri frem i balanse uten å falle på forpart, og å balansere hesten i alle gangarter, også de med forlenget steg. Og i alle overganger.
Først når det funker, er man balansert nok til å begynne å øve på samling.
Og da er man klar for MA. HVis man jukser med noe av dette, kan man klare å ri MB, som ikke krever samling, men man kommer ikke lenger.
Det er kjempelett å hoppe over noen programmer som har ting vi ikke får til; rygging, ridning på trinse, kontragalopp, masse overganger, sånn som de vanskeligste LA-programmene. For ikke å snakke om hvor superviktig det er å kunne skritte skikkelig, noe som er et tegn på at resten av treningen er god.
Hvis vi velger å hoppe over noen av disse grunnsannhetene, får vi helt brennsikkert problemer senere. Alle problemer vi soper under teppet, kommer frem igjen senere, med mugg og hår på. Like greit å polere dem bort med en gang.
Hanne
_________________ Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.
Frank Herbert.
|