Jeg har avtalt med Nina, som eier Recco, at jeg skal lage en tråd med en beskrivelse av hvordan vi jobbber med Recco for å hjelpe ham med den vonde ryggen sin.
Recco er en varmblodstraver, og Nina har slitt endel med at han går urent og urytmisk i alle gangarter og at han bukket fælt, særlig når han skal galoppere. Slike symptomer er veldig ofte et tegn på at noe er galt i ryggen. Det fikk også Nina bekreftet da hun fikk ham undersøkt. Recco hadde smerter i ryggen.
Det er ikke så lett å vise på stillbilder hvordan Recco beveget seg, men vi kan se noen eksempler her:
Knekk i tredje nakkevirvel.
Når Nina førte hendene frem, fulgte ikke Recco med ned og frem, men spente seg i ryggen og holdt hodet i været.
Løp ofte avgårde med underhals:
Her ser vi at han ikke klarer å gå til tøylen som han skal, han går bak, gaper og spenner seg i nakke og rygg. Det kan vi blant annet se på at halen stritter til værs istedet for å stå mer vannrett ut fra haleroten.
Her også, det er slett ikke lett å se, men det er knekk i tredje nakkevirvel og halen står spent opp.
Det er en anerkjent metode å ri hesten over bommer eller kavaletter når den ikke bruker ryggen som den skal, men har hesten vondt i ryggen, vil det ikke hjelpe, men bare forverre problemene. Gode eksempler her:
Typisk også at de overhopper:
Det er veldig lett å tenke at denne bukkingen og løpingen på hinder betyr at hesten er veldig glad, men oftest er et på grunn av at hesten ønsker å kvitte seg med smerten eller ubehaget.
Når vi skal trene en slik hest, tar vi alltid presset av fullstendig, og begynner med å jobbe hesten fra bakken. Det har jeg ikke noen bilder av her, men vi kan se hva vi gjør etterhvert som vi begynner å ri:
Her sitter Nina opp uten sal og i skritt, og bare bøyer forsiktig på Recco. Ikke noen tøylekontakt, bare ledende tøyler, altså brede hender.
Målet er at han skal begynne å strekke seg, sånn som her:
I begynnelsen bare i skritt og svært forsiktig, slik at hesten begynner å få en tro på at det går an å bevege seg uten at det gjør vondt. I begynnelsen er det antagelig litt smertefullt uansett hvordan den går, og vi må vente til den oppdager at det er godt å bære rytteren på ryggmusklene.
Spenner hesten seg imot, er et ledende hender som gjelder, man må absolutt ikke trekke hendene tilbake. De ledende hendene hjelper hesten å strekke utsiden og etterhvert også overlinjen.
Sånn:
Etterhvert kan man klare å ta opp tøylekontakten også i trav uten at travet faller fra hverandre. Her er travet klokkerent og nakken knekker ikke sammen. Halen står som den skal:
Nakken er ikke så sterk enda, derfor ser den rett og litt spent ut. Det kommer ettersom vi trener lang og lav.
Og når Nina strekker hendene sine frem, søker Recco etter tøylekontakten og strekker seg også ned og frem:
Viktig å gjøre det på begge hender, og det vil helt sikkert være vanskeligere på den ene siden:
Det er viktig å huske treningsskalaen: Først takt, så løsgjorthet, og først deretter kontakt til tøylen. Superviktig på rygghester!
Vi kommer med mer oppdatering ettersom utviklingen går. Ettersom hesten blir sterkere i ryggen, kan man ta opp kontakten mer og mer, og tilslutt vil han se ut som en normal hest og gå til en normal tøylelengde.
Mange vil si at det ikke er bra for hesten å strekke seg lang og lav, fordi den da vil gå på forpart. Til det kan man argumentere at det er mer skadelig for hesten å gå med stiv og senket rygg, og for å få hesten til å bære seg bakfra er det nødvendig for den å få til å gå over ryggen.
En svært god rytter vil kunne få en hest med ødelagt rygg til å få med ryggen uten å slippe ut på tøylekontakten, men dette er så krevende å få til at de fleste ryttere vil få mye raskere resultat om man bruker denne metoden. Hvis man sørger for å ri med lite fremadbydning før hesten er i balanse og til kontakten, er det ikke skadelig om hesten er litegrann på forpart.
Husk: Takt, løsgjorthet, kontakt, fremadbydning, rakhet, samling. I den rekkefølgen.
Hanne