Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Å trene hele kroppen på en gang
InnleggSkrevet: Tor Nov 18, 2010 11:29 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Dette er et tema vi har vært innom gang på gang oppigjennom hele dette forumets eksistens, og jeg har jobbet med temaet siden midten på syttitallet, da jeg oppdaget Müselers ridelære. Men jeg har ikke kunnet skrive noe skikkelig vektig før nå, når min egen kropp endelig fungerer noe i nærheten av sånn den skal, og jeg kan dermed bruke endel av min egen erfaring til å sannsynliggjøre. Jeg har også grublet ganske lenge på teorien rundt temaet, slik at jeg nå kan argumentere bedre og mer helhetlig.

Når jeg snakker om klassisk ridelære i det følgende, mener jeg slik ridelære som beskrives i Nryfs dressurreglement, det tyske rideforbundets "Richtlinien für Reiten und Fahren" og Müselers ridelære. Det er mange andre retninger som kaller seg selv klassiske, men det er ikke disse jeg henviser til når jeg bruker ordet "klassisk".

Den klassiske ridelæren sier at man alltid skal trene hele hesten på en gang, hvis man forsøker å isolere enkelte deler av kroppen og trene dem hver for seg, vil man få store problemer med å "sette hesten sammen igjen". Dette har jeg alltid akseptert, men jeg har ikke forstått det helt til bunns. Jeg tror jeg gjør det nå. Ihvertfall nok til å forsøke å beskrive det.

Rollkur er en typisk måte å trene hestens enkelte deler på. De som bruker metoden, hevder at den styrker nakke og rygg og gir eksepsjonelt gode bevegelser og uttrykk i hesten. Det jeg ser, er at den plukker hesten fra hverandre, ved å koble forpart fra bakpart, og dermed tillate hesten å gå med uforholdsmessig stort forbeinsløft og en bevegelse som ikke er sunn, fordi den belaster enkeltledd, men ser så spektakulær ut at folk flest blir svært begeistret. Mennesker har det med å imponeres av det unaturlige.

Spansk skritt for å løsne skuldrene er en annen øvelse som brukes. Det er mulig at spansk skritt med korrekt ryggvirksomhet kan løsne skulderne uten å innvirke skadelig på resten av bevegelsesmønsteret. Men dette er så vanskelig å utføre at det vil være mye enklere å løsne på skulderne til hesten ved å bare ri vanlig trav helt korrekt.

Et annet eksempel: Jeg er varig skadet i venstre kne. Jeg har i mange år trent med treningsmaskiner og på step ensidig for å styrke det venstre benet, som har vært mye svakere fordi jeg ubevisst går og sparer det, etter å ha gått med en uoperert kneskade i seks år. Etter operasjonen, hvor det ikke lenger gjør vondt i kneet, går jeg fremdeles skjevt, jeg er "blitt sånn".

Ensidig trening av venstre bein har ikke hjulpet det spøtt. Jeg er fremdeles like skjev. Fordi jeg resten av tiden, når jeg ikke trener det venstre benet, fremdeles går og sparker fra mest med høyre bein. Og det er den vanlige gåingen min som trener meg, egentlig. Ikke den ene timen jeg står og tråkker på step'en.

Men nå har jeg begynt å trene knebøy istedet. Det er en øvelse som trener hele underkroppen pluss overlinjen samtidig. Og hvis jeg legger til noen manualer som jeg holder i hendene over hodet, trener jeg hele kroppen samtidig. Og hvis ikke venstre bein gjør sin jobb på lik linje med høyre, så velter jeg. Rett og slett. Det går ikke for venstre bein å jukse. Det MÅ.

Det som er så spennende, er at når jeg trener venstre beinet med knebøy, fortsetter kroppen min med å belaste venstre bein likt med høyre også når jeg går.

Hjernen forstår nemlig ikke muskler og ledd. Den forstår bevegelse. Det vil si at om du skal endre på et mønster, må du endre på mønsteret, og ikke på enkeltdelene. Plukker du delene fra hverandre, må du slite lenge for å få satt dem sammen igjen.

Det samme med en hest som har lært å gå i "rollkur-trenings-bevegelser", Det vil si med stive bakknær, låst rygg og hoppestokk-bevegelser i trav. Dette mønsteret gjør at ikke kroppen fjærer som en helhet, men at kroppen beveger seg som et sett med ledd som alle må fjære hver for seg. Dette gjør at ett eller annet ledd får mer belastning enn de andre, og over tid vil ende med belastningsskader. Det er grunnen til alle de førtidig pensjonerte sportshestene.

Det er enkelt å reparere en slik hest. Det er bare å sette den sammen igjen og trene hele hesten som en helhet over tid, slik at alle leddene bærer på en gang, og det belastede leddet dermed blir avlastet. "Bare".

Ja, det er "bare". Om rytteren evner å sitte korrekt, det vil si å også fungere som en helhet. Da er det bare å få hesten i korrekt form foran, sitte riktig og ri frem. Så har ikke hesten noe annet valg enn å gå korrekt.

Har hesten stive skuldre, og rytter sitter riktig, rir hesten i korrekt form og rir frem (følger den tyske utdannelsesskalaen), vil ikke skuldrene ha noe valg. De MÅ bevege seg korrekt.

Et godt eksempel her er Debussy, hesten til Katrine. Den har veldig skjeve forben, som kommer av at skuldrene er stive og låst i en veldig merkelig posisjon. Men når Bussy får med seg ryggen og rytter sitter helt korrekt og rir rakt, klarer ikke Bussy annet enn å gå riktig med bena. Det er ganske interessant å se, fordi hun først går i noe som tilsynelatende er et rent trav, men så, når ryggen kommer med og skuldrene tvinges til å bevege seg korrekt, blir hun uren i travet, til skuldrene kommer på rett plass, og så er hun klokkeren igjen.

Ingen annen måte enn akkurat dette kan få Bussy til å gå korrekt. Det kan hjelpe med å ri sidevevegelser, men bare om rytter sitter korrekt. Hvis ikke, stikker det bare ut en skulder på andre siden, eller et bakbein bærer ikke riktig, og så jukser hele hesten, og slipper å gjøre noe med skuldrene. Så kan man si at det er et håpløst tilfelle, og la henne gå på beitet og vente til det blir bra, noe det aldri blir, fordi hun må trene for å få til en forandring.

Bevegelse kan forandres. Men man må trene. Og den eneste måten å forandre en bevegelse til den korrekte, er å tvinge seg selv inn i den riktige bevegelsen. Man kan tøye, trene styrke og forberede seg, men til syvende og sist må man faktisk gjøre bevegelsen. Det vi har oppdaget, er at om man bare setter igang og gjør den korrekt, vil man få det til fortere.

Kroppen vil helt sikkert protestere, det vil gjøre vondt, og man vil ikke kunne klare å gjøre det korrekt med noen intensitet, mengde eller kraft. Da må man ta bort kraft, mengde og intensitet. Derfor anbefaler vi heller én korrekt knebøy enn hundre repetisjoner i en treningsmaskin. Eller vi ber eleven sitte helt stille i holdt i korrekt sits heller enn å ri feilaktig i trav i en time.

All bevegelse er å øve på bevegelse. Hvis man tillater seg selv å bevege seg feil, øver man på å gå feil. Hvis man trener en time om dagen, og ellers går feilaktig, hvor mange timer trener man da på å gå feilaktig?

Vi lurer oss selv, hvis vi tror at vi kan forandre på et bevegelsesmønster ved å trene en del av kroppen litt en time tre ganger pr uke. Vi må sette oss fore å forandre på det. Fra nå av.

Det morsomme er at det går. På hoftekursene våre får vi folk til å endre bevegelse varig. Ved temmelig drastiske, men effektive tøyeøvelser som innebefatter hele kroppen, ved styrkeøvelser som innbefatter hele kroppen, og en iherdig innsats for å virkelig gjøre en endring.

Det som skjer når man gjør en slik endring, er at kroppen protesterer veldig med en gang. Når jeg plasserer en rytter i riktig posisjon i salen, med skjenklene på rett plass, er det mange som får krampe i gluteus medius og ser på meg med vilt blikk: "Jeg kan ikke ri sånn, det GÅR ikke!" men så sier jeg: "Kan du sitte sånn i holdt?" Det kan de. Så får de sitte sånn til de føler at de kan gå frem i skritt.

Kroppen hyler og sier: "Dette går ikke, det er unaturlig!!" Men etter noen minutter er det liksom som om kroppen gir etter, den aksepterer at det ikke var så unaturlig allikevel, den kan forsøke. Og etter en halvtimes skritting i riktig posisjon, går det jommen i trav også.

Og det morsomme er, at hesten ikke har noe valg når man rir slik, den må også tilpasse sin bevegelse til rytterens ramme. Den må gradvis endre sin bevegelse til å bli mer korrekt, fordi rytterens kropp opptrer som en helhet som ikke tillater hesten å stikke ut en skulder eller falle på noen forpart.

Derfor er sits så viktig i klassisk ridelære, og derfor er det aldri anbefalt noe som helst annet enn å følge den tyske treningsskalaen og bruke de anbefalte øvelsene. Mind you, aldri å bruke en øvelse som hesten ikke kan gjøre med takt og løsgjorthet i behold. For om den ikke har det, har vi ikke lenger riktig bevegelsesmønster, og hesten trener igjen bare deler av kroppen, og kan gå på seg skader.

Jeg har forsøkt mange retninger og mange filosofier, og noen av dem er ganske forførende, hvor man kan få lov til å sette igang med ganske avanserte øvelser til og med før man kan klare å sitte korrekt. Jeg har lært av egen erfaring at dette ikke fører noe sted hen.

Hvor mange har klart å faktisk rette opp en skjev hest ved å ri versader? Jeg vil påstå at om noen har klart det på ordentlig, har de også klart å sitte rakt og ri hesten rakt igjennom sidebevegelsene. For om man sitter skjevt eller skranglete, kan hesten fortsette med å være skjev og skranglete, og den kan unndra seg vekt på det svake bakbenet uansett hvor mange versader vi gjør. Akkurat som jeg, som aldri ble rak av å stå og tråkke ensidig på en step.

Det man gjør for å ri en hest rak, er å være rak selv, og å ri hesten frem rakt. Å aldri la den få noen anledning til å vippe rytter unna akkurat idet det svake benet går i bakken, fordi rammen som vi har satt hesten inn i ikke tillater noen slinger i valsen.

General L'Hotte sa det så klokt: Calme, en avant, droit.

Rolig, fremad, rak.

I den rekkefølgen. Men som ved så mange andre enkle sitater, det er svært komplisert å forstå dem til bunns.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 4 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet