Gramantøyler eller glidetøyler kan være en god hjelp når man skal ri feiltrente hester eller hester som av annen grunn har kommet til å bevege seg veldig feil. Det er samtidig grunn til å advare, fordi det er svært lett å bruke en hjelpetøyle feil, og dermed gjøre vondt verre.
Generelt vil jeg si at man aldri skal ri med glidetøyler om man ikke kan ri de fleste hester til tøylen over ryggen, og testen på det er at man når som helst kan få hesten til å strekke hals og hode ned og frem ved å bare føre hendene fremover. Jeg presiserer: Kan du ikke dette, vil du komme til å bruke hjelpetøylene til å snurpe hestens hals sammen med, og dette er skadelig. Altså må du avstå fra å bruke hjelpetøyle, og heller øve på å lære å ri hesten frem til tøylen og over ryggen.
Det skal endel erfaring til for å kunne bedømme når det kan være nyttig med glidetøyler og når man bør klare seg uten. Jeg pleier å ha som tommelfingerregel at om jeg ikke klarer å få en hest til å strekke seg ned, frem og inn i volten etter en time, bruker jeg hjelpetøyle neste gang. Da blir det mulig å bruke mye mildere hjelpere og ha mye bedre kontroll på hestens bevegelse og styre den mot en bedre bevegelse over ryggen.
Det er viktig å presisere at når hesten har strukket seg ned og frem på begge hender, skal virkningen av glidetøylen tas bort. Jeg mener det er ingen grunn til å ri med hjelpetøyler over tid, man må lære seg å ri uten støttehjul. Glidetøylen skal også bare virke på en side av gangen, på innvendig side i volten, for å hjelpe hesten til å strekke sin utvendige side, slik at den også blir oppmuntret til å strekke ryggen.
Her ser vi Astri ri Petite, som sliter mye med stivheter i mankeområdet og ryggen. Hun er derfor vant til å gå i for høy form og med hodet i været. Musklene er dermed tilpasset et slikt bevegelsesmønster og hun ønsker derfor å gå slik:
Her kan vi se at hun har etter møysommelig trening fått en bedre bevegelighet i manken, men det er mye igjen, og vi konstaterer at parallelliteten mellom bakpipe og underarm ikke er tilstede i trav. Dette betyr at ryggen ikke fungerer som den skal. Vi kan også se at bekkenet tipper opp i bakkant, og bakbena griper dermed ikke ordentlig under, selv om hun bærer seg veldig med quadriceps. Petite er et formidabelt eksempel på en quad-dominant hest.
Hvis man tar i tøylen og bruker sete og skjenkel for å få henne mer balansert, reagerer hun intuitivt slik:
Astri stiller innover med innvendig tøyle og glidetøylen:
Hesten stritter først i mot.
Fortsetter med å stritte imot, men må stille seg innover og høre etter:
Her ender vi opp i overstilt og bak lodd:
Og da slipper vi hesten ned og frem og inn:
Etter en god del jobbing med overdrevne halvparader og ettergift på denne måten, begynner manken å komme opp og baken under:
Og til slutt kan vi teste om det har blitt noen forandring i fri form:
Det har det, det er mer innundergripen og mindre søkk bak salen.
Det er på sin plass å presisere at dette er akkurat samme treningen som vi gjør uten hjelpetøyler på en hest som trenger å trene ryggen, men noen hester trenger mer veiledning og sterkere overtalelse enn andre. Den observante leser legger merke til at det tar mindre enn en storvolte å få hesten fra å fullstendig stritte imot til å strekke seg ned og frem stabilt, uten at man har brukt en eneste hard hjelper.
Så fort hesten er sterk nok, eller forstår at det er lettere å bære rytteren når man går riktig, trenger man ikke glidetøylen mer. Det er ingenting i veien for å ha den på helt slakk og i beredskap selv om hesten begynner å reagere riktig, jeg mener at det er mye bedre å veilede mildt med en hjelpetøyle enn å bruke harde hjelpere eller å la hesten gå feilaktig i lang tid.
Hanne
edit: Presisering