Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets ridelære, Del 1. Grunnprinsipper
InnleggSkrevet: Fre Mar 18, 2011 8:25 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
- Hvorfor rir vi?

Det kan være mange grunner til at vi rir. Vi ønsker å komme ut i naturen, vi vil trene og komme i form, eller vi vil ri konkurranser. Men i bunnen ligger ofte en kjærlighet til hesten. Vi rir fordi vi liker hester. Målsetningen må være å fortsette å basere ridningen på dette positive forholdet. Det er mange som er redde for at konkurranseryttere ender opp med å se på hesten som en idrettsrekvisitt. Ridningen skal være til nytte og glede for hesten også, og det kan den godt være selv om vi ønsker å drive konkurranseridning. Men da må vi ha som utgangspunkt at ridningen skal være til for hestens skyld. Vi trenger ikke å tenke like mye på oss selv kanskje, siden vi kan bestemme selv, men det bør være et mål at også rytteren skal bli sunnere og friskere av treningen.

For å få til et godt teamarbeid, er det nødvendig å se ridningen fra begge parters synsvinkel. Og aller først kan vi spørre oss: Hvorfor velger hesten å være sammen med oss? Hvorfor velger de at vi kan få lov til å ri på dem?

Som vi senere skal se på når vi snakker om hestens psyke, velger hesten å være sammen med oss fordi den ser på oss som trygge ledere, og dermed at vi kan gi dem beskyttelse. Med en rytter på ryggen, en rytter som er trygg og tillitvekkende, vil hesten føle seg sterkere og tryggere. For et byttedyr er dette en enkel og god handel. Men forutsetningen for at det skal fortsette å være en bra deal for hesten er at vi rir på en så riktig måte som mulig, og at vi oppfører oss rettferdig.

Hvis vi følger en slik filosofi, vil hesten også etter hvert få et positivt forhold til treningen. Den vil føle seg bedre når den trener, og vil komme høyere i flokkhierarkiet, føle seg sterkere og mer atletisk og dermed også psykisk sterkere på grunn av treningen. Den vil også få færre vondter i kroppen og føle seg vel når den beveger seg. For hester er det enda viktigere å kunne bevege seg fritt og godt enn for mennesker. De er byttedyr som instinktivt forstår at jo sterkere og raskere de er, dess bedre sjanser har de til å leve et godt liv og overleve angrep fra rovdyr.

En hest som har en slik utvikling vil begynne å se på treningen med forventning, og glede seg når vi kommer for å ta den ut for dagens økt. Vi kan ikke regne med at hester tenker logisk på riktig samme måte som mennesker, men vi ser at hestene instinktivt føler seg mer vel med trening som gjør dem mer velfungerende, og at de gradvis trives mer og mer med treningen. De blir roligere, mer verdige, stiger i flokkhierarkiet, protesterer sjeldnere, kommer frivillig når vi henter dem i flokken, gaper villig over bittet og protesterer ikke mot salen.


Hvorfor og hvordan virker hjelperne?

Naturlige reflekser og reaksjoner i hesten.

Når vi rir, styrer vi hesten ved hjelp av kroppen vår. Måten vi setter sammen disse innvirkningene på kalles "hjelperne". Når vi bruker hjelperne på helt korrekt måte, innvirker vi mest mulig på hestens naturlige reflekser. Systemet med hjelpere og klassisk ridelære er bygget opp igjennom tusenvis av år og millioner av rytteres erfaringer med ridning. En hest er alltid en hest, og et menneske er alltid et menneske, og igjennom disse tusenårene har en felles erfaring bygget seg opp. Når vi strekker bena våre nedover og bakover og klemmer til, virker bakbena mer energisk. Når vi gjør det samtidig som vi holder i tøylen og strammer oss opp i kroppen, stopper vi hesten mer effektivt. Og det virker på alle hester uansett trening.

Det er to grunnleggende forskjellige måter å se på ridningen på; å lære hesten hvordan den skal respondere på spesielle signaler, og å lære rytteren hvordan han skal innvirke på hesten for å få riktig respons. Den første tilnærmingsmetoden kan sammenlignes med å lære hesten triks, at den skal forstå hva vi ønsker av den, og utføre kommandoer som initieres ved enkle signaler vi gir til hesten med vår kropp. Den andre baserer seg på at rytteren skal føre hesten med kroppen, akkurat som en mannlig tangodanser fører sin dansepartner. Den kvinnelige danseren vet ingenting om hva som skal komme, og det er ingen innlærte triks bortsett fra grunntrinnene. Hun bare kjenner hva han vil, og følger hans kropp. Når en kvinne danser med en dyktig dansepartner, kan hun bare slappe av, slutte å tenke og bare la seg føre. Dette er en veldig behagelig følelse, men det er en absolutt forutsetning at mannen er dyktig, trygg og stø. Ellers vil hun ikke våge å slappe helt av og overlate alt til mannen.

Akkurat på samme måte er det for hesten. Om vi er balanserte, trygge, presise og gjennomtenkte, vil hesten gradvis kunne slappe av og lytte til oss, og dermed trenger den ikke å vite på forhånd hva som skal skje. Den blir faktisk mer avslappet når den ikke vet noe på forhånd, og vi kan innvirke mer presist når ikke hesten tar over styringen fordi den "kan" øvelsen fra før. Om hesten ikke vet at den gjør noen øvelse, kan vi innvirke presist igjennom hele øvelsen, og regulere bakbensaktivitet, steglengde og form når som helst. Øvelsen er ikke noe triks hesten har lært, den danser med oss og følger rytterens kropp igjennom hva det skal være.

Forutsetningen for at dette skal fungere, er at vi som ryttere lærer å sitte riktig og å bruke korrekte hjelpere. Hjelperne innvirker mest mulig på hestens naturlige reaksjonsmønstre og reflekser.

- Hvordan må hesten bevege seg for å kunne klare å bære rytteren på en sunn måte?

Som de fleste ryttere vet, er ikke hesten konstruert fra naturens side for å bære en rytter på ryggen. Når det kommer en vekt oppå hestens rygg, vil hele den naturlige balansen i hesten forstyrres, og den klarer ikke lenger å bære seg elegant og fritt.

Vi kan lett se det om vi studerer en unghest som får rytter på seg for første gang. Den blir stiv, stolprete i gangen og kan til og med begynne å sjangle litt de første skrittene.

I tillegg forrykker vi balansen til hesten temmelig mye forover.

I bevegelsesmekanikken lærer vi at en hest som beveger seg fritt på beitet naturlig vil ha ca 60% av vekten sin over forbena. Vi lærer også hvordan hestens bakbensaktivitet og ryggvirksomhet kan løfte forparten opp og avlaste forpartens vekt fra forbena. I det fri uten rytter vil hestens bevegelse fint kunne avlaste forpartens vekt og balansere hesten slik at den kan løpe elegant og balansert.

Så snart vi setter 70 kg rytter oppå hestens forpart, blir det straks mye vanskeligere for den. Vi må lære hesten å bruke sitt naturlige bevegelsesmønster til å legge enda mer vekt bakover enn den gjør i det fri, vi ønsker å få den til å bruke mer av den typen bevegelse den bruker når den vil vise seg opp for andre hester, og krumme nakken, løfte ryggen og ved hjelp av kraftfulle fraspark løfte seg høyt og stolt foran. Dette bevegelsesmønsteret vil kunne løfte en rytter på en sunn måte og fjære rytterens vekt samtidig som hesten kan bevege seg elegant selv med vekt på ryggen.

All ridning går rett og slett ut på å hjelpe hesten til å gjenfinne denne balansen, og til å kunne utføre under rytter det den lekende lett kan gjøre på beitet som uridd treåring. Hesten trenger ikke å lære å gjøre en piruett. Har den hatt en god oppvekst med mye lek i flokk, kan den det fra før. Det er rytteren som trenger å lære hvordan man skal balansere og innvirke, og hesten trenger bare å bli sterk og smidig nok til å få det til med den større vekten over skuldrene.

Jo mer vi trener hesten feilaktig, dess mindre atletisk vil hesten bli, og vi kan ende opp med en feiltrent hest eller en hest med vondter, belastningsskader, skjevheter eller uvaner. Men alle slike uvaner som hesten har tillagt seg, blir borte helt av seg selv så fort rytteren klarer å få hesten korrekt innunder hjelperne.

- Hestens naturlige respons overfor rytterens innvirkning

Hjelperne vi bruker under ridning baserer seg i hovedsak på tre forskjellige naturlige reaksjoner hos hesten. Dens ønske om å gå imot press, balanse, og naturlige reflekser.

Naturlige reflekser kan vi lettere forstå om vi tenker oss at doktoren banker på akkurat det rette punktet på kneet vårt, slik at leggen spretter opp, eller at noen kiler oss i siden. Blir vi kilt, bøyer vi oss sammen helt uten å tenke over det.

Hestens balanse kan vi innvirke på ved å vi flytter vår vekt. Hesten vil merke at balansen blir forskjøvet, og den vil intuitivt forsøke å gjenopprette balansen. Hvis vi innvirker på rette måte, vil hesten gjøre det vi vil. Dette kalles vekthjelp.

Det at hesten går imot press benytter vi oss av i mange deler av ridningen, særlig i ettergiften. Dette skal vi forklare mer om senere, men her skal vi bare se på hva det vil si at hesten går imot press. Forsøk for eksempel å stå ved hestens skulder og dytte på den. Hesten vil lene seg imot. Jo mer du presser, dess mer presser den tilbake. Slipper du plutselig opp presset, vil hesten falle mot deg. Gir du hesten derimot mange små korte dytt, kan det hende at den istedet flytter seg bort fra deg. Altså at den viker unna for presset.

Noen ønsker å lære hesten å vike for press. Vi skal være svært forsiktige og bevisste i hva vi ønsker å lære hesten på dette området. Hvis hesten først har lært å vike for press, for eksempel å unngå kontakt med tøylen, er det svært vanskelig å lære den å gå imot press igjen. Ikke ta bort noen naturlige responser hos hesten om du kan unngå det, de er vanskelige å putte tilbake. Å trene bort innlærte triks er noe av det vanskeligste som fins i ridningen, bortsett fra å lære å ri.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 7 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet