Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære, Del 2. Om sits og hjelpere
InnleggSkrevet: Lør Mar 19, 2011 8:52 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
- Hesten skal ikke forstå hva den skal gjøre


Hvis vi baserer ridningen på at hesten skal forstå hva den skal gjøre, er veien kort til triksbasert ridning. Hvis hesten lærer seg en øvelse som et triks, vil det være vanskelig å forandre på utførelsen av denne øvelsen senere. Hvis vi for eksempel ønsker oss mer tramp med bakbena i bakdelsvendingene, vil ikke det være så lett om hesten allerede har lært seg øvelsen selv. Hvis vi derimot tenker at hesten skal følge kroppen vår, og bare fører hesten igjennom vendingen med sete, tøyler og skjenkler, vil vi kunne innvirke på hele hesten igjennom hvert steg.

Mange tror at hesten ikke vil finne glede i ridningen om vi rir på denne måten. Men hesten vil tvertimot like å kunne slappe helt av, ikke behøve å tenke, men bare bli med og bli ett med rytteren. Sammen med rytteren kan den bli sterkere, få til mer, og føle seg sterk og atletisk. Hester som er trent på denne måten får ofte et tilfreds uttrykk i øynene etterpå, og blir mer avslappet av treningen. Hester har alltid et ønske om å slippe å være sjef. Når de allikevel tester deg, er det fordi de vil være sikker på om du er mer verdig sjefsrollen enn de er selv. Ingen vil vel gi seg over til og la seg passe på av en som er svakere og mindre dyktig enn seg selv?

Når en rir på denne måten, er det også enkelt å bygge inn ros av hesten som et implisitt element i ridningen, som kommer automatisk, som i ettergiften. Da vil vi igjen kunne være konsekvente, i det at vi både gir etter i innvirkningen, som føles behagelig for hesten, og vi gir en belønning samtidig. Konsekvens er alltid å gjøre det samme i all kommunikasjon.



- Hvordan lære å sitte slik at man ikke forstyrrer hesten og innvirke på hesten slik at den mest mulig intuitivt forstår?

Dobbelkommunikasjon og konsekvens.

Når vi sitter på hesten, føler hesten med hele sin kropp hvordan vi sitter. Vi kan bare tenke oss hvordan det er å bære et annet menneske på skuldrene. Om han lener seg til siden, mister vi balansen, og må ta et skritt til siden for å ta oss igjen. Om han hopper opp og ned og er urolig eller sjangler, blir vi redde for å miste balansen, og blir anspente og stive.

Sånn er det også med hesten. Hesten merker på mange vis hva vi vil. Og om vi ikke er klar over dette, kan vi uten å vite det gi beskjeder til hesten som vi ikke vet om.

La oss si at du uten å merke det sitter på utvendig side på volten. Intuitivt vil hesten da skyte ut skulderen og kanskje til og med gå utover på volten. Hvis vi svarer med å trekke mer i innvendig tøyle, vil hesten bare knekke mer i skulderen og fortsette med å gå utover på volten. Vi dobbeltkommuniserer, fordi vi med vekten sier "gå utover" og med tøylene sier "gå innover". Dermed er det umulig å kommunisere på en konsekvent og forutsigbar måte.

Hvis vi ikke er klar over dette, og ikke har lært å sitte nøytralt i utgangspunktet, vil vi kanskje bli sinte på "den ulydige hesten", selv om den bare prøver å gjøre som vi sier, og dermed blir vi inkonsekvente.

Andre eksempler på feilkommunikasjon er om vi sitter med seteknokene pekende bakover i salen, klemmer hele tiden med skjenklene for å holde oss fast, har urolige ben eller hender, eller er generelt i ubalanse. Jo mer vi er i ubalanse, dess mer begynner hesten å overse signalene våre. Hvordan kan den vite hva som er signaler og hva som bare er slurv, vingling og feil sete? Dette fører til at hesten blir tvunget til å være ulydig hele tiden. Den skjønner ikke forskjellen på noe du mener, og noe du sier uten å mene det.

Det er derfor vi må være så nøyaktige vi kan med å sitte rakt og i balanse. Akkurat som på en radiolinje må det være helt stille når vi ikke skal si noe, slik at de signalene vi faktisk ønsker å overføre blir klart og tydelig oppfattet. Derfor er det man skal jobbe lenge i begynnelsen for å lære å sitte korrekt, og at de fleste ryttere har stor fordel av å trene sits med jevne mellomrom uansett hvor flinke de blir. Man kan alltid bli flinkere, og det er lett å ta til seg uvaner.

Når vi snakker om konsekvens i ridning og trening av hest, betyr det at vi i alt vi gjør kommuniserer konsekvent, det vil si at vi er pålitelige og etterrettelige. Hesten skal hele tiden vite og forstå hva vi sier og mener, eller ha mulighet til å oppfatte det ganske raskt. En vanlig feiloppfatning er at konsekvens betyr straff. Dette er ikke riktig. Vi vil gå nærmere inn på lydighet og kommunikasjon i et senere kapittel.


Hva er riktig sits?


En riktig sits er en måte å sitte på hesten på som er så balansert som mulig og som tillater hesten å bevege seg så naturlig som mulig mens vi kan innvirke på hesten med kroppen, også kalt hjelperne. En god sits er kontrollert og elastisk på en gang og forstyrrer ikke hesten. Det betyr at vi hverken skal være stive eller slappe, men snarere noe midt i mellom. Som det meste av det morsomme i ridningen, er det nesten alltid i språklige paradokser vi finner det vi leter etter; Vi skal være avslappede, men ikke sitte som en potetsekk. Vi skal sitte rakt, uten å bli for sterke eller stive. Den eneste måten å få et skikkelig godt sete på, er å ri mye og trene aktivt på å bli flinkere. Det hjelper også å få noen til å hjelpe til fra bakken.

En riktig sits krever en dynamisk og atletisk kropp, og det skal mye trening til for å kunne innvirke og sitte korrekt.


Hvordan trener vi riktig sits?

Det første man gjør, er å eliminere feil. Vi må stille opp skjelettet i korrekt stilling. Uansett hvilken sits vi velger å bruke, og hvilken ridegren vi driver med, trenger vi å sitte i balanse. Det betyr at alle kroppens deler må stilles opp slik at den er i stand til å balansere. I kapittelet om balanse lærer vi at for å balansere må et legemes tyngdepunkt holde seg innenfor støtteflaten til det samme legemet. I tillegg kommer hestens bevegelse, som gjør at det blir enda litt vanskeligere å holde seg i balanse. Vi må aktivt jobbe med musklene for å beholde den balanserte sitsen når hesten hele tiden forsøker å skumpe oss ut av posisjon. Jo nærmere vi holder kroppen inntil loddlinjen, dess lettere er det å balansere. I den loddrette sitsen kan en god rytter holde seg i balanse på hesten ved å nesten bare bruke holdningsmuskulaturen. Det er derfor gode ryttere nesten ikke blir slitne når de sitter avslappet på hesten i trav og galopp. Ikke gå i den fellen at du dermed tror at det bare er å sitte der å slappe av. Det tar mange års ridning i korrekt posisjon for å få en god og løsgjort sits.


Loddrett sits

Dette er dressursitsen, og den bruker vi når vi vil ha full kontakt med hesten med alle hjelperne. Vi bruker den også for å lære nybegynnere balanse og følsomhet på hesteryggen. Har man lært seg å sitte balansert i loddrett sits, er det mye lettere å lære seg de andre sitsene.

Bilde

Det som preger den loddrette sitsen er følgende:
- Rytteren balanserer på seteknokene, som skal befinne seg i salens dypeste punkt.
- Bekkenet skal balansere loddrett, altså ikke for svai eller krum korsrygg.
- Det skal være en loddrett linje mellom rytterens øre, skulder, seteknoker og ankel.
- Overarmen skal henge rett ned fra en avslappet skulder og det skal være en tydelig vinkel i albuen
- Det skal være en rett linje fra bittet via hånden til rytterens albu.
- Hånden skal stå på høykant med tommelen øverst. Tommelen og pekefinger griper om tøylen oppå hånden.
- Foten skal hvile avslappet i stigbøylen med lett svikt i ankelen når hesten beveger seg.
- Rytteren skal bevege seg smidig sammen med hesten uten å skumpe eller bli skjøvet ut av seteknokenes posisjon.
- Rytteren skal holde seg i salen ved hjelp av balansen og holdningsmuskulaturen, ikke ved å holde seg fast med knær, tøyler, legger, kneputer eller andre hjelpemidler.
- Rytteren skal slippe hestens bevegelse frem igjennom hofteleddet. Resten av rytterens kropp skal være rak og balansert, og bare fjære i mindre grad.

Når vi lærer bort loddrett sits til en nybegynner eller en rytter som sitter feil, gjør vi som oftest følgende:

- Sett deg i salen i holdt med bena ut av stigbøylene.
- Legg lårene oppå salkappene foran salen og leggene foran salen.
- Ak deg fremover i salen helt til du kjenner at seteknokene er i salens dypeste punkt.
- Forsikre deg om at du forstår at oppgaven er å holde seteknokene der uansett hva som skjer.
- Ta bena tilbake på plass så langt det lar seg gjøre. Om du ikke får bena helt ned, gjør det ingenting, det kommer etterhvert som du rir og musklene blir tøyd.
- Ta tøylene og ri så frem i skritt uten stigbøyler. Kjenn på hvordan du skal bevege deg med rak overkropp for å sitte så balansert og stille som mulig og samtidig få til å holde seteknokene på plass til enhver tid.
- Strekk deg opp med overkroppen og strekk bena ned mot bakken. Forsøk å slappe godt av i hoftene og i bena, slik at bena kommer avslappet rundt hesten og så godt ned som du kan. Vær tålmodig om du kjenner det strekker. Muskler som trenger å strekkes trenger tid for å bli lengre. La hestens bevegelse hjelpe deg med å tøye.
- Kjenn at du klarer å balansere bekkenet når hesten går, slik at det hele tiden står loddrett. Balanser midjepartiet oppå bekkenet og legg så skulderpartiet oppå der igjen. Klarer du å holde ryggraden rett og strekke kroppen opp på korrekt måte, vil skuldrene og armene kunne være avslappet.
- Bær hendene, ikke la dem henge i hestens munn. Hold dem oppe selv.
- Forsikre deg om at hestens bevegelse ikke skumper deg bakover i salen for hvert steg. For å motvirke dette, må du aktivt holde seteknokene i salens dypeste punkt med mage/rygg og være løsgjort og avslappet i hoftene.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 4 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet