Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Trollspeilets Ridelære, Del 4. Grunngangarter og basisarbeid
PostPosted: Mon Mar 21, 2011 9:00 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
- Viktigheten av å trene grunngangarter og basisarbeid.

Når hesten er under hjelperne, i balanse og beveger seg med letthet og eleganse, er den i stand til å bære rytteren på en sunn måte, som bygger styrke og som ikke skaper belastninger. Da vil også alle uvaner og problemer vi er vant til å stri med bli borte. Gaping, snubling, halevifting, tungefeil, skostryk, alt slikt vil bli borte så fort hesten er under hjelpen og går balansert. Det er viktig at vi lærer oss å kjenne igjen hvordan hesten ser ut og hvordan den kjennes når den er under hjelperne, og hvordan vi skal kunne komme til denne forjettede tilstanden.

Grunngangartene må alltid være taktfaste og rytmiske uansett hvilket nivå vi befinner oss på. Slutter gangartene å være taktfaste, kan vi være sikker på at treningen er på vei til å bli skadelig for hesten. Dessuten vil slik trening ikke føre til målet, bare til en tilsynelatende rask fremgang, fordi slike snarveier bare fører ned i blindveier.

For å kunne vite om gangartene er rene og taktfaste, trenger vi først og fremst å kjenne til bevegelsesmønsteret i alle de tre gangartene skritt, trav og galopp. Vi trenger å kjenne hvordan de skal være, og hvordan de kan bli når hesten ikke lenger henger sammen over ryggen, blir spent eller blir uren i gangen.

Studer illustrasjonene som omhandler de tre gangartene, og øv mye på å kjenne igjen taktfaste gangarter både fra hesteryggen og fra bakken. Du trenger å kunne se det fra bakken selv om du ikke underviser, for eksempel når du longerer, og du trenger å kunne kjenne igjen hvordan det føles når du rir.

En hest som går taktfast og over ryggen vil kjennes behagelig ut å ri på, den snubler lite, og den kjennes litt seig og sammenhengende ut. Takten er alltid jevn, uten variasjoner, og uten at hesten vil styrte frem eller sjangle i sidevei. Er hesten under hjelperne, vil den bli konsentrert om rytterens signaler, myk og balansert i bevegelsene, slutte med uvaner, slutte med å skvette eller være oppmerksom på utenforliggende ting, strekke seg frem til bittet, skumme mykt i munnen og bli taktfast og få bedre steg.


Hvordan kan vi vite at hesten er under hjelperne?

Rene gangarter:
Rene gangarter er en forutsetning for at hesten skal være under hjelperne. En rytter som vil bli god må kjenne til hvordan de tre grunngangartene skal være, og må hele tiden lete etter de gode gangartene og søke å forbedre dem. Dermed er det viktig å lære seg hvordan de skal kjennes og hvordan de skal se ut.

I skritt
Skritt er en firetaktig gangart. Den skal høres og kjennes helt taktfast ut, en skal kunne telle en-to-tre-fir'-en-to-tre-fir' helt jevnt og uten variasjon. Når vi ser på hesten fra siden, skal forbenet og bakbenet for hvert skritt lage en "v" akkurat idet forbenet løfter seg fra bakken, og bakbenet tar over. Hvis forbenet og bakbenet på samme side begynner å bli mer parallelle, sier vi at hesten går i passaktig skritt, og dette er en alvorlig feil som kan tyde på feilaktig trening eller fysiske problemer i hesten.

Hesten skal også gå smidig og mykt over ryggen. Den skal se ut som en katt som går. Den skal strekke hodet og halsen frem og ned for hvert skritt. Hvis hesten trekker hodet og halsen opp og ned omtrent som trådstrammeren på en symaskin for hvert skritt, betyr det at den er anspent i ryggen.
Taktfast skritt over ryggen ses her: http://www.youtube.com/watch?v=EA63ro9Ld9E

Om hesten ikke er til tøylen i skritt, men er det i trav, er det ikke noen stor feil. Hesten har mye mindre fremadbydning i skritt enn i de andre gangartene, og derfor er det vanskeligere å ri hesten til tøylen og under hjelperne i skritt. Pass på slik at du ikke fristes til å trekke hesten tilbake til tøylen i skritt, eller å lære den å gi etter for tøylen kunstig ved å trene først i holdt, så i skritt og så videre. Dette fører veldig lett til feil ridning med bakovervirkende hjelpere.

Det er mye bedre å ri hesten i fritt skritt til man har fått det til i trav og galopp først. Man kan også ri med litt lengre tøyler i skritt til man får det til. På denne måten er det ikke så stor fare for at man ødelegger hestens gangarter.

Men husk at et godt skritt er en godt tegn på at den andre treningen fungerer. Blir skrittet passaktig eller symaskinaktig, har du gjort noe feil.

I trav
Trav er en totaktig gangart. Hesten lander på diagonale beinpar, det vil si høyre forben og venstre bakben samtidig, og deretter på venstre forben og høyre bakben.

Det er viktig at begge bena i det diagonale benparet lander samtidig og forlater bakken samtidig. Hvis dette ikke er tilfellet, er ikke gangarten ren, og det tyder på feilaktig trening eller problemer i hestens kropp. Takten skal også være helt ren, det vil si at vi kan telle ett-to-ett-to uten rytmefeil, hele tiden. Rytmefeil betyr at hesten ikke er i balanse.

Når vi ser hesten fra siden, eller når vi tar bilde av den, skal det i svevmomentet være to helt like store A-er mellom forbena og mellom bakbena. Er A-en mellom forbena større enn den mellom bakbena, er hesten på forparten, og den er ubalansert.
Image

Uansett moment i travet, skal bakbenets pipe være parallell med det diagonale forbenets underarm, slik som på bildet under:

Image
(Underarmen er forbenet fra forkne opp til albu)

Hvis dette ikke er tilfelle, er hesten ikke balansert og den går ikke korrekt over ryggen. Den vanligste feilen her er at hesten løfter forbena mer enn bakbena klarer å følge med på. For å få de store forbensløftene som kreves i konkurranser, er det mange som med vilje rir hestene høyere foran enn de kan klare å følge opp bak. Dette er det lett å se i travet, når bakbenets pipe ikke lenger er parallell med underarmen foran. Se illustrasjon under:
Image


Hvis hesten begynner å lande urytmisk eller sparke fra ujevnt, slik at den til tider har bare ett bein i bakken i travet, er det fare på ferde, og vi er i ferd med å ri hesten i stykker. Den henger ikke lenger sammen over ryggen. Denne feilen oppstår som oftest når vi ønsker å få til et mer spektakulært trav enn hesten egentlig klarer. Derfor er det viktig å sjekke sin trening for eksempel ved å stadig ta bilder av hesten i trav, for å sjekke om travet er taktfast og sammenhengende. man kan også trene seg opp til å kjenne, se og - ikke minst - høre om hesten er taktfast. Er hesten uren i travet, kan vi høre en ørliten du-dunk-lyd hver gang den lander.

Hvis hesten faller fra hverandre på denne måten, vil den bli mer ubehagelig å sitte på, det vil skumpe mer, og hesten føles mindre jevn i bevegelsene.

I galopp
Galopp er en tretaktig bevegelse. Hesten setter følgende bein i bakken: først utvendig bakben, så innvendig bakben og utvendig forben samtidig og til slutt innvendig forben. Deretter kommer det et svevmoment. Man kan telle en-to-tre *pause* en-to-tre *pause*. Denne rytmen skal også være helt jevn og rolig.
ImageImageImageImage

En vanlig feil i galoppen er at rytmen blir firetaktig. Det betyr at innvendig bakben og utvendig forben ikke lander samtidig, men kommer etter hverandre. Det betyr at hesten har ramlet sammen over ryggen og ikke klarer å bære seg riktig eller at hesten går i veddeløpsgalopp. Rir vi på banen og i vanlig dressurtempo, skal galoppen være tretaktig.

Blir galoppen firetaktig, kan det være at vi prøver å samle hesten mer enn den klarer, at vi rir for langsomt, for spent, eller at vi rett og slett rir ubalansert.

Totaktig galopp kalles terre-a-terre, og man kan ri i denne gangarten med vilje på stedet eller svært samlet. Man rir terre-a-terre særlig i stridsridning, mer om det senere.


Andre tegn på at hesten er over ryggen og under hjelpen:

- Hesten føler de minste tegn fra rytteren igjennom vekthjelpen
- Når rytteren fører hendene frem og forlenger tøylen, strekker hesten seg ned og frem og beholder kontakten.
- Halvparader og overganger går igjennom uten at hesten slår hodet i været.
- Hesten suger jevnt på bittet og det kommer litt skum langsmed leppene.
- Punktet bak ørene er nakkens høyeste punkt.
- Nesen er såvidt foran neseryggens loddplan
- Lyden fra høvene som treffer bakken blir mindre hørbar.

Senere skal vi snakke om hvordan man retter opp feil i gangartene og får en feiltrent hest tilbake over ryggen og under hjelpen. Det er svært viktig for forståelsen av dette arbeidet at man godt kjenner til hvordan gangartene skal være, og hvordan det skal føles. Derfor anbefaler vi å bruke en god del tid på å studere gangartene og alle deres momenter.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet