Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Trollspeilets Ridelære, Del 5. Under hjelperne, over ryggen
PostPosted: Tue Mar 22, 2011 8:06 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Hvordan kan vi kjenne at hesten er under hjelperne?

Når hesten er under hjelperne, er hesten først og fremst taktfast i gangen uansett gangart. Den svinger villig frem i et rolig, men avbalansert ganglag. Når rytteren sitter riktig, legger skjenklene rundt, og bruker setet fremaddrivende, vil hesten naturlig søke seg ned og frem og finne støtte på bittet i en avslappet og balansert form.

Hesten går villig frem når rytteren ber om det, uten å ruse, og den følger alle hjelperne uten å protestere eller nøle. Ryggen svinger og bærer rytteren på en behagelig og fjærende måte. Overganger både opp og ned går mykt og presist uten å falle på forpart eller å falle sammen. Hesten følger rytterens kropp.

Å ha hesten under hjelperne er det motsatte av å lære hesten triks. Når hesten er under hjelperne har den stilt hele sitt bevegelsesapparat til rådighet for rytteren og slutter å tenke eller gjette hva som skal skje videre, men bare venter rolig på å bli ført. Hesten stoler på rytteren.

Når hesten virkelig kommer inn under hjelperne, vil alle uvaner og feil som hesten har tillagt seg bli borte. Gaping, tungefeil, knekk i tredje nakkevirvel, skostryk, halepisking, overfølsomhet, stress, kasting på hodet, osv, alt dette vil bli borte så snart hesten er under hjelperne.



Over ryggen

For at hesten skal kunne komme inn under hjelperne, må den få lov til å svinge over ryggen. Hestens rygg skal hverken være oppe eller nede hele tiden, den skal svinge, slik at det kraftige frasparket fra hestens bakben får ryggen til å svinge oppover for hvert steg, slik at manken blir løftet ut av skulderne og rytteren blir båret mer ved hjelp av bakpart og rygg.

Image
Her ser vi en illustrasjon som viser hestens overlinje (merket rødt). Vi ser også hvordan hesten løfter seg foran ved hjelp av at bakparten senkes og dermed at overlinjen strammes.

I begynnelsen, før hesten er sterk nok i rygg, bakpart og nakke må den få lov å gå og strekke seg i ryggen med hodet frem og ned. Musklene i overlinjen skal etterhvert bære rytteren, men innen de er sterke nok, er det skjelett-strukturen som må bære.

Hestens skjelett er konstruert som en hengebro, med forbena og bakbena som sterke bropillarer og ryggen som selve broen. For at hele denne konstruksjonen skal henge sammen og kunne bære, er den utstyrt med sterke ligamenter som går fra manken til bekkenet og fra nakken til manken. Ligamenter er som sterke vaiere, helt uelastiske, som holder skjelettet sammen. Ryggligamentet og nakkeligamentet hos hestene virker slik at når hesten strekker hals og hode ned og frem, vil ligamentet i ryggen spennes opp, og hesten kan fjære vekt på ryggen sin og bære med hele kroppen uten at det blir for store belastninger noe sted.

For at disse ligamentene skal kunne bære, er hesten avhengig av å kunne strekke seg ut, og få plass til halsen og ryggen sin. Den må strekke hals og hode ned og frem med nesen foran loddplan for at dette skal fungere. Trekker vi hestens nese bak neseryggens loddplan, vil vi trekke ligamentene forover, og hesten vil ikke lenger kunne klare å få bakbena nok innunder seg. Den vil falle på forparten.

Dette ligamentsystemet er grunnen til at vi må ri unghester og rekonvalesenthester ned og frem, eller lang og lav. Det er svært viktig å forstå viktigheten i dette, og forskjellen mellom lang og lav og "dyp og rund", som betyr at man rir hesten med nesen bak lodd. Med en gang nesen kommer bak lodd, er man på vei mot ridning på forpart og vekk fra ridning over ryggen. Nesen bak lodd betyr at man trekker bekkenet til hesten fremover, og bakbena bakover, slik at den ikke klarer å balansere seg med bakbena innunder.

Image
Ned og frem; ryggen får svinge

Image
For kort foran og lang bak, ryggen er senket hele tiden.

Image
Rund og dyp, ryggen er oppe hele tiden og får ikke svinge.

For at hesten skal kunne bære seg atletisk og være lett å manøvrere, er det svært viktig at den klarer å få bakbena innunder og svinge med ryggen.


En veldig fin måte å sjekke om hesten svinger over ryggen på er å prøve om du er i stand til når som helst å strekke hestens hals og hode lenger frem og ned bare ved å skyve hendene forover. Hesten skal da strekke hals og hode forover og nedover omtrent som om tøylene skulle være laget av stive pinner.

Hvis tøylene blir slakke, vet du at hesten ikke er helt med over ryggen.

Tøylene skal hele tiden føles litt stramme. De skal ikke være for stramme, men det skal hele tiden føles som om det er en middelsstor fisk i den andre enden, som hele tiden trekker litt fremover. Og hvis du bestemmer deg for å slippe littegrann frem, vil fisken bare trekke litt forover så langt som du tillater, og så fortsette med å trekke forover i den nye posisjonen.

Rytteren vil aldri klare å komme i denne posisjonen bare ved å trekke i tøylene. En øvet rytter vil gjøre det bare ved å holde i tøylene med albuene ved siden og ved å skyve hesten frem og til tøylen, og ved å la ryggen svinge med en balansert overkropp og en løsgjort hofte.

Image
Rytteren har stillet opp sin egen og hestens kropp i en slik posisjon at frasparket fra bakbena kan få hesteryggen til å svinge og dermed løfte forparten ut av skuldrene for hvert steg, og slik avlaste forbena.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet