Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets ridelære, del 7, Riktig form
InnleggSkrevet: Ons Mar 23, 2011 9:44 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Når vi skal ri på en hest, er det viktig at vi stiller opp kroppen til hesten slik at den blir i stand til å bære oss på best mulig måte. Igjennom flere tusen år har ryttere jobbet med å finne ut hvordan det er mest effektivt å la hesten transportere et menneske oppå ryggen sin.

Denne samlede erfaringen er det vi bygger på når vi lærer hvordan hesten bør formes for å bære rytteren. I bevegelsesmekanikken kan vi regne oss frem til samme resultat, ved hjelp av komplisert matematikk og beregninger, eller ved observasjon. På akkurat en bestemt måte er det vi kan bevege oss mest ubesværet og med minst slitasje på sener og ledd. Dette er akkurat den oppstillingen hvor hest og rytter fjærer i bevegelsen på en slik måte at alle leddene fjærer på en gang, og at ingen ledd tar imot en vesentlig større belastning enn de andre.

For å få til dette, må rytteren sitte riktig, slik som tidligere beskrevet, og hesten må gå i riktig form.

På dette idealiserte bildet ser vi hvordan hestekroppen stilles opp for å fjære og bære ryttervekten på best mulig måte.
Bilde

De tegnene vi ser etter for å kjenne igjen en god form er først og fremst disse:
- Hesten går med nesen akkurat litt foran neseryggens loddplan
- Nakken rett bak ørene er nakkens høyeste punkt.
- Det er en helt jevn bue fra ørene til manken, uten noen knekk noe sted.
- Det er parallellitet mellom bakpipe og underarm i travet.
- Forhoven kommer til å lande på det punktet den peker på. Dette gjelder kun i svevmomentet.

I det videre skal vi bruke litt tid på å lære å kjenne igjen feil. her er noen eksempler:


Bilde
Her ser vi hesten uten noen formgivning, den går over bittet, det vil si at den har nesen høyt over loddplan, bittet virker ikke på ladene, men i munnviken, og hesten går på en slik måte at den ikke er i stand til å bære rytteren på musklene. Rytteren bæres av ryggraden.


Bilde

Her ser vi at hesten er tilsynelatende i form med hals og hode, men hesten har ikke med seg ryggen, og dermed "spjetter" den med forbena, det vil si at det er tydelig at de er for rake, slik at hoven umulig kan lande på det punktet den peker på. Hesten er altså spent i overlinjen og bruker ikke ryggen slik den skal.


Bilde
På bildet over går hesten kraftig bak loddplan med nesen. Det betyr at den krøller seg sammen med hals og hode, og at den trekker hele overlinjen fremover istedet for bakover. Som vi ser på bildet, går hesten med ganske rake bakbein, noe som er en følge av at den er krøllet sammen foran. Hele hesten henger sammen som en helhet, så det går ikke an å krølle hesten sammen foran på denne måten, og samtidig få den til å sette bakbena innunder seg. Vi kommer til å behandle disse funksjonene grundig senere, her vil vi bare få begrepene på plass.


Bilde

På dette bildet er hesten både bak lodd med nesen og nakkens høyeste punkt er omtrent midt på nakken, det vil kaller en knekk ved tredje nakkevirvel. Om vi prøver å trekke hesten sammen med tøylen, vil den svært ofte ende opp med en slik knekk. Knekker hesten i nakken, vil den alltid også krekke et annet sted, altså slik at den går feilaktig over ryggen eller i bakbena eller begge deler. Mer om dette senere.

Det er ikke vår mening at ryttere til enhver tid må oppnå en perfekt form i hesten. Ridning er en balansekunst, og en skal være en svært dyktig rytter om en alltid klarer å balansere til tøylen og over ryggen. Men vår målsetning som ryttere bør alltid å være å forsøke så godt vi kan å søke det idealiserte bildet i begynnelsen av denne artikkelen.

Gjør vi det, vil vi gradvis komme mer og mer i balanse, og hesten vil klare å bære oss på en sunnere og sunnere måte.

Noen bilder av slik ridning i praksis følger, uten at de er ment å være idealbilder:

Bilde

Bilde

Bilde

Jo bedre vi klarer denne oppgaven, dess bedre klarer hesten å bære seg med hele kroppen på en sunn måte. Da vil vi få følgende effekt av hestens bevegelse:

- Hesten belaster musklene, og ikke leddene. Muskler blir sterkere av belastning, leddene blir skadet av belastning.
- Hesten beveger alle leddene riktig, slik at det ikke blir skjevbelastning eller overbelastning av sener.
- Alle virvlene i ryggraden svinger like mye. Det vil si at ingen enkeltledd blir liggende og gnisse eller låse seg. Vi får en stadig større bevegelighet.
- Bena beveger seg mer og mer fritt og rakt. Hvis ryggen svinger og hesten går i riktig form, må bena bevege seg korrekt, det vil si at de ikke kan spjette, padle eller skru seg i bevegelsen. Slike avvik i bevegelsen vil gi skjevbelastninger og være skadelig.
- Det blir vanskeligere for hesten å unndra seg ved å skyte ut deler av kroppen. Mer om dette senere.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 6 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet