Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære, Del 10. Vekthjelp, halvparade
InnleggSkrevet: Fre Mar 25, 2011 6:46 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
- Hva er ridning; hvordan vi setter sammen hjelperne. Innvirkning med setet.

Som vi har sagt før, er ridning et samarbeide mellom hest og rytter på samme måte som en pardans, hvor rytteren fører og hesten følger. For at samspillet skal bli godt, er det nødvendig at rytteren er balansert, presis, konsekvent og rettferdig, og at hesten er lydig og tilstrekkelig sterk, smidig og balansert for den oppgaven som forventes av den.

Vi forutsetter i denne forklaringen at både hest og rytter er ideelle, og at de har gjennomgått den treningen som skal til for at ridningen skal fungere som den skal. I senere kapitler skal vi se på hva vi kan gjøre når rytter eller hest ikke fungerer som de skal, hvilket nesten alltid er tilfelle i større eller mindre grad. Først må vi imidlertid forstå mer om hvor vi skal ende opp, og hva som er idealet.

Når rytterens kropp fungerer som den skal, vil rytteren klare å holde seg rak og balansert i alle gangarter, slik at rytterens tyngdepunkt alltid befinner seg over hestens, og dermed i balanse sammen med hesten. Hvis rytteren også sitter med kontakt til hesten med alle hjelperne, slik at hesten kan føle den minste forandring i rytterens trykk mot den, for eksempel at rytteren knytter hånden litt eller spenner leggmuskelen litt mer, er vi klare for en nyansert kommunikasjon uansett bevegelse og uansett hva rytteren vil ha hesten til å utføre av normale gangarter og øvelser.

Alt i ridning går ut fra denne posisjonen og denne kontakten mellom hestens og rytterens kropp, som hvis rytteren sitter riktig og hesten går i riktig form og i balanse over ryggen resulterer i en direkte kommunikasjon med hele hestens kropp, ikke bare de delene som har en umiddelbar kontakt med rytteren. Dette beror på at tøylene, skjenklene og setet sammen har en enorm mulighet for nyansering, og innvirker via reflekser, balanse og hestens bevegelsesmekanikk på et mye større område enn det de er i kontakt med. Nettopp derfor er det av største viktighet at rytteren bruker mye tid på å lære seg å sitte riktig, også i bevegelse, og at han lærer å ri hesten i form over ryggen.

For en rytter som sitter riktig, og rir på en velridd hest, er det bare å sitte i balanse med et velfungerende sete, skjenklene på riktig plass og riktig tøylekontakt, så vi hesten gå til tøylen i ettergift, med en svingende rygg og være under hjelperne. Dette er definisjonen på riktig ridning. Når hesten kommer litt ut av balanse, noe den alltid vil gjøre, fordi den alltid vil påvirkes av krefter og inntrykk som får den ut av balanse, selv om oppstillingen er aldri så ideell, må rytteren balansere hesten igjen, og det gjøres med en halvparade.

En halvparade er akkurat det navnet tyder på, en liten oppbremsing, uten at hesten går ned til en underliggende gangart eller nødvendigvis sakner farten. Den kortes litt opp, og så slippes den frem igjen. Er ekvipasjen balansert og rytteren har en fremadvirkende sete, vil rytteren kunne bare lukke hånden og deretter ri normalt frem igjen, så vil hesten rebalansere seg, og komme under hjelpen igjen.

Forskjellige ryttere vil oppleve halvparaden på forskjellig måte, fordi de har forskjellig fungerende sits. Dette skal vi behandle senere. Idealet er allikevel at vi i halvparaden bremser opp hesten og deretter gir etter. Som i all ridning og i alle øvelser, er det svært viktig at vi hele tiden rir hesten frem til tøylen, og ikke trekker i tøylen for å få responsen vi er ute etter. En rytter som skal lære seg dette, vil ha god nytte av å trene på å vise hesten veien ned og frem, beskrevet i Del 6. Denne måten å trene på viser rytteren på en intuitiv måte hvordan hesten strekker seg etter en fremovervirkende tøyle så lenge setet og skjenkler også virker fremover.

Innvirkning med setet:

Innvirkning med setet gir seg ganske naturlig for den rytteren som har en korrekt fungerende, atletisk kropp. Dette er det imidlertid svært få som har. Derfor må vi først lære å bruke setet riktig. Rytteren må lære seg å holde midjepartiet stabilt og rolig, og bekkenet i en konstant loddrett posisjon i forhold til hesten, med seteknokene støtt plantet i salens dypeste punkt og et smidig og avspent hofteledd som slipper hestens ryggbevegelse igjennom. Hender og albuer må være i korrekt posisjon og kontakten med tøylen til hestens munn må være riktig.

Når rytteren sitter på denne måten, vil hesten merke selv de minste forandinger i rytterens vektfordeling og bevegelse. Hesten vil gå den veien rytteren ser. Tramper rytteren mer i innvendig stigbøyle og legger vekt på innvendig seteknoke og holder utvendig skjenkel inntil litt lenger bak, vil hesten svinge krappere med mer bæring på innvendig bakben.

Vektfordeling til siden er enkel å forstå. Det er vanskeligere å forstå vekthjelp i lengderetningen, det vil si å legge mer vekt på begge sitteknokene på en gang og få dem til å virke mer fremaddrivende, samlende eller bremsende. For å få til denne typen vekthjelp er det helt nødvendig at rytteren kan sitte rakt med bekkenet og har kontroll på sitt midtparti, samt har løsgjorte hofter. Hvis ikke, kan ikke innvirkningen fra overkroppen komme frem til seteknokene og dermed til hesten, slik at den kan oppfatte hva vi vil.

Denne vekthjelpen er akkurat samme funksjon som vi bruker når vi husker i en huske eller vipper på en stol, men den føles annerledes når vi sitter på hesten. Det er ikke slik at vi skal sitte og dytte hesten avgårde med overdrevne hoftebevegelser, men vi skal bevege oss sammen med hesten og forsterke den bevegelsen vi ønsker, omtrent som en basketballspiller styrer ballen mens den spretter. En god vekthjelp skal være omtrent usynlig for det utrente øye, og ytrer seg kanskje bare ved at man ser at rytteren strammer mage/ryggmuskler og strekker på seg.

En kan si at vekthjelpen består i at seteknokene bestemmer takten og hvordan hestens rygg og bakpart skal svinge, og i kombinasjon med skjenklene, som bestemmer energien fra bakbena og tøylen, som bestemmer hvordan hals, hode og forpart skal forholde seg, kan rytteren kontrollere hele hestens bevegelse helt ned til minste detalj. Mer om hjelpgivning kommer under den enkelte øvelse.

Eksempler:

Nøytralt, drivende sete:
Bilde

Halvparade:
Bilde


Vi kommer til å forklare mer om hvordan vekthjelpen kan trenes opp under kapitlene om retting av feil.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 12 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet