Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære Del 11, Rakhet, mer om rene gangarter
InnleggSkrevet: Man Mar 28, 2011 4:42 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Rakhet.

Hesten er fra naturens hånd sterkere og stivere i den ene siden, oftest den venstre siden. Den høyre siden er oftest svak. Det oppleves ofte som om hesten er lettere å ri på høyre hånd, fordi den er lettere å bøye til den siden. Men denne siden er ofte vanskeligere på det viset at hesten ikke så lett går frem til tøylen på den siden, siden den er svakere, og den høyre bakbenet ikke er så sterkt til å sparke fra. Vi kaller ofte den svake siden for hestens hule side. Det er vanskeligere å bøye hesten til den sterke siden, men hesten har lettere for å gå frem til tøylen på den siden, og den bærer bedre på det venstre bakbenet når den først bøyer.

Ingen vet helt sikkert hva som er grunnen til at hesten er skjev på denne måten. Noen mener det er på grunn av føllets stilling i livmoren, andre at det er på grunn av vår ensidige håndtering av hesten fra venstre side. En kan også spekulere på om hesten bare naturlig har en sterkere side akkurat som mennesker oftest er høyrehendte. Uansett årsak er det viktig for oss at vi hele tiden arbeider for at hesten skal bli like sterk og like smidig på begge sider.

Den viktigste årsaken til at vi ønsker å rakrette hesten, er at den trenger å være rak for å kunne bære seg korrekt bakfra og samle seg. Hestens fraspark skal som vi har lært løfte hestens rygg og overlinje, slik at forparten avlastes og manken løftes ut av skulderne. For at hesten skal klare dette på en effektiv måte, må hesten være like sterk og like smidig på begge sider, og bevegelsen og kraften må gå rett frem igjennom kroppen, og ikke forsvinne ut til sidene, igjennom skulderen eller på grunn av en skjev kropp.

Vi rakretter hesten ved å hele tiden bytte hånd, slik at vi trener begge sidene til hesten like mye. Den stive siden trenger å bli mer smidig og den svake siden trenger å bli sterkere. Det er en misforståelse å bare trene den ene siden. På bøyd spor vil hesten både bli mer smidig og sterkere, om vi sørger for å bøye den godt rundt innvendig skjenkel, få den til å strekke seg over ryggen og jobbe med god fremadbydning fra innvendig bakben.

Vi kan også rakrette hesten ved å ri rett frem. Rytteren trenger da å være helt rak selv, og vite hvordan det kjennes når en sitter rakt og går rakt. Hvis man sitter helt rakt og likesidig, og rir rett frem, inn i begge tøylene, vil hesten måtte bruke begge sider likt, idet den svake siden vil tvinges til å ta i mer når hesten er helt rakt stilt. Dette kan en rak rytter kjenne, og kan påvirke hesten positivt ved å ri den rett frem og veksle mellom å trene på bøyd spor og rett spor.

Dette viser at det er svært lønnsomt for en rytter å trene på å være rak selv, og å kjenne når han er rak. Å være rak betyr også for rytteren å være like sterk og like smidig i begge sider, og å kunne holde seg rak og vite når man er rett. For å trene på dette, kan det være en god idé å trene i treningsstudio, med frivekter foran et speil. Knebøy er en god øvelse for å kjenne på kreftene som skal gå fra føttene, igjennom kroppen og frem til armene og skuldrene. Foran speilet kan man observere om man klarer å være rett, og det er en svært disiplinerende og opplysende øvelse.

Hvis man trener jevnlig på knebøy foran speilet, og å løpe på tredemølle, vil man etterhvert får en sikker følelse av hvordan bevegelsen må gå rakt frem og igjennom kroppen for å være bærende og kraftfull. Tredemøllen tillater ikke skjev bevegelse, da vil du med en gang få en følelse av å bli kastet av på siden av løpebanen.

Denne erfaringen fra egen trening kan man så ta med seg tilbake til hesten, og hjelpe den til å bli rak, ved at man trener allsidig, og ved at man med sin egen kropp har lært seg å kjenne når bevegelsen går rakt igjennom kroppen og når den er skjev.

Å rakrette hesten er svært avansert, og en kan ikke regne med å ha en i praksis rakrettet hest før en kommer på et høyt nivå i ridningen, dette skal vi se mer på under treningsskalaene. Allikevel er det viktig å trene på rakretting allerede fra første stund, både for å lære seg å kjenne sin egen og hestens skjevhet, og for å trene mot rak rytter og rak hest.

Rakretting blir svært mye lettere om man klarer å ri hesten over ryggen, fordi riktig ryggsving ikke tillater at noen del av ryggsøylen eller ekstremitetene stikkes ut til en av sidene og dermed skaper skjevheter.


Forbedre gangartene.

Under kapittelet om gangartene skrev vi om hvordan gangen til hesten kan ødelegges og hvor viktig det er at hesten går rent.

Det er alment akseptert at det er lett å ødelegge hestens gangarter, men svært vanskelig om ikke umulig å reparere dem igjen. Det er mange som mener at den eneste gangarten det er mulig å forbedre er travet. Dette mener vi er en sannhet med modifikasjoner. Som regel har ikke hesten utnyttet hele sitt potensial, fordi mange forskjellige uheldige omstendigheter har gjort det slik at hesten ikke går optimalt og så bra som dens skjelett og eksteriør skulle tilsi.

En hest er født med det skjelettet den er født med. Den vokser opp og skjelettet gror og blir større og sterkere, og avhengig av oppveksten, hvor mye den beveger seg og hva slags mat hesten får, vil det forandre seg litt, men grunnleggende vil skjelettet være slik som det er, uansett hvor bra eller dårlig vi trener.

Måten hesten beveger seg på er bestemt av hvordan skjelettet er skrudd sammen. Det er ren bevegelsesmekanikk. En langstrakt og stor hest vil få lange og store bevegelser, en kort og liten hest vil ha korte og raske bevegelser. Er det dårlig samsvar mellom vinklene foran og bak, vil hesten ha vanskelig for å balansere seg i bevegelse. Er hesten overbygd (høyere i krysset enn i manken) vil den ha vanskeligere for å sette bakbena under seg og samle seg. En varmblodstraver som har lengre lårben enn andre hester, vil slite mer med å bøye bakbena slik det er korrekt for ridehester.

Når vi får utlevert en hest som har vært ridd en stund, kan det ofte ende med at vi lurer på om akkurat denne hesten går med et så optimalt ganglag som mulig i forhold til sin fysikk. Ofte er hesten feiltrent, det vil si at musklene er trent feil i forhold til idealet, den har kanskje mye muskler i forparten og lite bak, den kan være svak i ryggmuskulaturen eller salrygget. Andre typiske feil er at hesten spretter med bakbena uten å gå over ryggen, spenner seg eller har underhals.

Alle disse feilene har ikke noe med hestens medfødte evner å gjøre, men er kommet fordi hesten er feiltrent. Det vil si at vi kan gjøre noe med dem. Alle hester som har skader eller som vi mistenker går med et dårligere ganglag enn den har potensial for, bør utredes for at vi skal finne ut hvordan hestens naturlige ganglag egentlig kunne ha vært. Når hesten går i sitt naturlige ganglag, vil den gå på en måte som er sunnere for den i lengden, den vil bli mindre utsatt for belastningsskader og den vil til slutt ende opp med et mer elegant ganglag enn om den går unaturlig eller forknytt.

For å finne ut mer om hestens naturlige ganglag, kan man følge denne fremgangsmåten:
- Ri hesten frem og ned og over ryggen i trav. La den slippe frem og strekke seg, og vær sikker på at du ikke hindrer hesten i å gå frem.
- Ri halvparader for å balansere hesten, og vær sikker på at hesten ikke løper avgårde.
- Finn takten i travet og sørg for at hesten går på en avslappet og løsgjort måte.
- Hent hesten opp til tøylen igjen, og ri den i korrekt form i samme ganglag.
- Sørg for at hesten går i dette ganglaget og denne takten i alle øvelser og tempi i trav heretter. Gjenta øvelsen stadig vekk for å forsikre deg om at du ikke har sakte men sikkert sklidd unna idealet, eller at hesten har utviklet seg og du har enda mer potensial å gå på.
- Gjør det samme i galopp.

Vær nøye med at du arbeider mye med å finne disse grunngangartene hver gang du rir.

Hvis hesten har begrensede gangarter, kan du forbedre gangartene ved å jobbe med dem på denne måten. Jo sterkere hesten blir, og jo mer du klarer å få hesten løsgjort, taktfast og over ryggen, vil hesten gå nærmere og nærmere sitt naturlige potensial. Vær forsiktig med å prøve å lage spektakulære gangarter som ikke er naturlige. Dette kan skade hesten ved at den går med spenninger som vil gi belastningsskader på sikt.

Jo mer du jobber med korrekt trav og galopp over ryggen, dess bedre vil skrittet bli. Du kan også jobbe med skrittet ved at du hele tiden er bevisst på hvordan du sitter og å bruke skjenkler og sete i riktig takt, slik at hesten strekker seg over ryggen og går med bakbena innunder seg når den skritter. Slik kan du jobbe med hesten slik at den går med bedre overtramp.

Hvis hesten går i et passaktig skritt, er den eneste måten å trene det bort på å la hesten gå lang og lav over ryggen i alle gangarter til den begynner å henge sammen igjen over ryggen. Da vil den snart begynne å bevege seg naturlig igjen. En hest som går passaktig skal ikke gå i skritt med kort tøyle, men gå med frie tøyler i skritt til gangarten igjen er på plass.

Avhengig av hvor feiltrent hesten er, vil musklene være mer eller mindre feiltrent. Det vil si at noen av musklene vil være for korte eller sterke, og noen vil være for lange eller for svake. For å rette på dette, vil man måtte gå inn på en langvarig trening. Dette er særlig viktig fordi vi har med en hest å gjøre, og hesten kan ikke forstå at det vi gjør det til det beste for den. Den vil protestere mot det uvante og tunge arbeidet.

Derfor må vi dele opp treningen i biter som er såpass enkle å gjøre for hesten at den ikke opplever så mye ubehag at den får vondt eller blir for støl. Det vil gi den avsmak for treningen. Derfor må vi planlegge treningen godt og vite hva vi gjør.

Det finnes temmelig mange mer kompliserte feil, som kan ta lang tid å endre, eller kanskje aldri kan bli helt bra. Mer om feilretting av gangarter og hvordan man kan minimere risikoen ved mer kroniske feil senere.


Beholde gode gangarter i øvelsene.

Når man nå har funnet de gode grunngangartene, eller jobber for å forbedre gangartene, er det svært viktig å arbeide for å beholde de gode, taktfaste gangartene i alt vi gjør. Vi må ikke forsere en øvelse så mye at det går ut over takten og løsgjortheten i gangen, fordi det gjør at hesten ikke får samme utbyttet av øvelsen, og lærer seg uvaner og unnvikelser.

Hver gang vi føler at vi mister takt og løsgjorthet i gangen, er det viktig å gå tilbake til grunntreningen. På denne måten sikrer vi at hesten fremdeles trener hele kroppen, og at den ikke lærer seg å gå på en skadelig måte.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 10 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet