Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære, Del 13, Overganger. Holdt
InnleggSkrevet: Ons Mar 30, 2011 8:38 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
- Øvelsene og hvordan de kan hjelpe oss og hva de kan oppnå


- Overganger

Den enkleste øvelsen vi kan tenke oss er en overgang. Alle forandringer i hestens gangart og tempo som rytteren har bedt om kalles en overgang. Poenget med overganger er at hesten skal utføre dem på en måte som er flytende og elegant, men samtidig presis. For å få til dette, trenger man å øve på å sitte korrekt og å innvirke riktig, slik at hesten klarer å ta overgangen uten å falle fra hverandre eller å falle på forpart.

En overgang betyr at vi enten går opp eller ned i tempo eller til en annen gangart. Det er gjerne enda vanskeligere å gå ned i tempo eller til en saktere gangart enn å gå opp i tempo. Det er fordi det er vanskeligere for hesten å balansere seg i en overgang nedover, hvor den skal korte opp hastigheten.

En kan tenke seg at hesten "kolliderer inn i seg selv" om den ikke har kortet seg selv opp ganske betydelig før overgangen nedover. Farten fremover blir altså for høy i forhold til den saktere gangarten den skal over i.

Alle overganger innebærer at hesten må balansere seg bedre, og bruke krefter for å endre tempoet. Jo mer balansert, presis og elegant vi ønsker at overgangen skal være, og jo større forandring i hastighet det dreier seg om, dess tyngre er det for hesten å utføre den. Derfor er også gode overganger veldig styrkende og balanserende for hesten.

Vi kan altså bruke overgangene som et middel til å gjøre hesten mer balansert, det vil si at den bruker seg mer bakfra, og dermed styrker den hesten i overlinjen og i bakparten. For at overgangen skal være styrkende på denne måten, er det svært viktig at vi bruker korrekte hjelpere. En overgang som er gjort ved at vi trekker litt i tøylen, slik at hesten ramler over i en annen gangart, eller sparker litt med skjenkelen, slik at den skyver seg opp i en annen gangart med skuldrene først og ryggen ned, er ikke styrkende, den vil heller belaste hestens ledd og være skadelig.

En overgang gjøres ved at rytteren sitter korrekt og rir hesten inn i den nye gangarten. Overganger nedover fordrer minst like mye fremaddrivende hjelpere som overganger oppover, fordi hesten trenger den ekstra energien til å balansere seg og ta imot oppbremsingen med bakparten og overlinjen, slik at den ikke faller fremover. En sterk og rak sits vil hjelpe hesten med å balansere seg, og hindre den i å falle fremover eller løpe.

Jo mer man øver på overganger, dess bedre vil de gå. Hvis en ser på overganger som en øvelse og som viktig trening på bæring og balanse, vil hesten gradvis og sikkert bli dyktigere og arbeidet vil samtidig bli mer variert og spennende.

Det kan være lurt å bare blåse i de overgangene som ikke gikk så bra, og bare ta det som en tilbakemelding fra hesten om at det var noe man ikke fikk til. Prøv igjen. Og igjen. Og igjen.

Et nyttig tips om hesten slår seg av bittet i overgangene, er å trene på å gi fremover med hendene i alle overganger. Øv på dette helt til hesten strekker seg frem og ned i alle overganger. Får du til dette, er du nærmest vaksinert mot å trekke i tøylene for å få til en overgang, også ved normal tøylelengde og -innvirkning.


Holdt

Å gjøre holdt er en viktig øvelse. For det første er holdt en overgang nedover, og for den andre er et godt, firkantet holdt en øvelse i å holde fremadbydning i stillstand.

I et godt holdt skal hesten alltid tenke fremover. Den skal kunne stå stille med alle fire bena likevektig plassert i bakken, i hvert sitt hjørne av en tenkt firkant. Når hesten står slik og samtidig er til tøylen og over ryggen, vil den helt naturlig stå med energi i bakbena og være klar til aksjon fremover.

Står hesten skjevt eller hviler på et bakben, vil ikke den naturlige fremadbydningen fungere. Hesten står og slipper energien ut igjennom skjevheten i kroppen sin. Eller den står og slapper av som et annet tørkestativ. Øvelsen "holdt" betyr at vi øver på å gå ut og inn av en firkantet holdt med fremadbydning til og fra en hvilken som helst gangart.
I øvelsen kan det være en hjelp å huske på at skjenklene og seteknokene styrer bakbena og tøylene styrer forbena, og at setet er koordinatoren som styrer og holder det hele sammen. Paraden kan gjøres ved at en legger mer vekt fremover på sitteknokene, legger til overskjenkel og underskjenkel og ved at en rir hesten inn i en forholdende hånd. Her kan det hjelpe å tenke at en skal skyve setet frem til hånden istedet for å trekke hånden tilbake til setet.

Det er bare øvelse som gjør mester her. En kan ikke forvente å få til et godt holdt uten videre. Man må øve ofte, og man må lære seg å blåse i de gangene man ikke fikk det helt til. For å få trent på holdt, må man faktisk også trene på det, og ikke bare ri rundt i samme gangart hele tiden.

Jeg foretrekker at man gjør holdt, sjekker om det ble godt, enten ved å kikke selv eller ha noen til å se, og så rir man frem igjen, uten å korrigere holdtet om det ble skjevt. Å rote rundt med korrigering gir ofte en hest som er urolig i holdtet og ikke tenker frem. Tren heller mange ganger, og ros hesten mye når den gjør det riktig.

Man kan også ha en kyndig medhjelper til å korrigere hestens bein inn i holdtet hvis hesten en vant til å bli veiledet med en dressurpisk. Dette kan være svært effektivt, og gjør at hesten fortere begriper hva som forventes av den. Samtidig tar det fokuset litt bort fra rytterens ansvar for å gi korrekte hjelpere.

Vi vil ikke ha en hest som "kan" øvelsen holdt. Vi vil ha en hest som blir rettstilt og rak ettersom vi trener, og som lytter til rytterens hjelpere inn i holdtet. Vi vil også ha ryttere som vet å bruke alle hjelperne på en gang til å veilede hesten inn i et firkantet holdt med fremadbydning.

Så får vi heller tåle at det kan ta litt tid å få det til. For det er vanskelig.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 13 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet