Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære, del 18, Den tyske treningsskalaen.
InnleggSkrevet: Man Apr 04, 2011 11:17 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Tyskerne har forholdsvis nylig utviklet en god treningsskala som er en god hjelp i planleggingen av treningen av en hest. Den består av seks trinn, og meningen er at en begynner på det laveste nivået og ikke går videre før det nivået man er på er oppfylt. Hvis man på et hvilket som helst nivå oppdager at noe ikke stemmer lengre nede i treningsskalaen, bør man gå tilbake og ordne opp i det som ikke stemmer på et mer grunnleggende plan, før man går tilbake til det arbeidet man var i gang med.

Slurver man med denne skalaen, vil man ganske sikkert oppleve problemer ettersom man forsøker å stige oppover i mer og mer avanserte nivåer. Man kan oppleve at man går seg fast på et nivå og ikke kommer videre, eller man kan ende opp med skader hos hesten eller atferdsproblemer som ingen forstår hvor kommer fra.

Hvis man støter på slike tilsynelatende uløselige problemer, kan det alltid lønne seg å gå noen steg tilbake på treningsskalaen og sjekke at alt stemmer og er i orden. Hvis man gjør det til en vane å sjekke hvert nivå på treningsskalaen opp til det nivået man til enhver tid trener på hver eneste dag, vil det være mindre sjanse for at man lurer seg selv.

Samtidig er det slik at man for å løse et problem lenger nede på treningsskalaen kan bruke øvelser som egentlig hører hjemme på mer avanserte trinn. Dette vil vi behandle under kapitlene om feilretting.


Den tyske treningsskalaen er som følger:

1. Takt og rytme
2. Løsgjorthet
3. Kontakt
4. Fremadbydning
5. Rakhet
6. Samling.

De tre første punktene kalles for tilvenningsstadiet, de fire midterste handler om utvikling av skyvekraft, og de tre siste om utvikling av bærekraft.

Vi på Trollspeilet, som også arbeider mye med ryttere og hester med innlærte feil, kaller også de tre første punktene for "feilrettingsstadiet". Vi må alltid rette feilene i bevegelsen før vi begynner å ri med intensitet og mengdetrening. Mer om dette senere.

1. Takt og rytme.

Dette punktet har vi skrevet mye om allerede. Her skal vi bare konstatere at også den tyske treningsskalaen legger grunnleggende vekt på takten, det vil si at gangartene er rene og taktmessige, og rytmen, det vil si at hesten går rytmisk, i en jevn takt.

Denne takten skal vi søke å beholde i alle øvelser og all ridning opp til de aller høyeste nivåene. Har man trent hesten lenge uten at takten er korrekt, kan det bli svært vanskelig å rette det opp igjen, hesten blir vanskeligere å ri, verre å sitte på, og kan også stå i fare for å gå på seg slitasjeskader.

Se mer om hvordan du sjekker om hesten går taktmessig i kapittelet om takt.

2. Løsgjorthet.

Hvis hesten går over ryggen og i riktig takt, vil den nesten alltid bevege seg løsgjort. Dette begrepet betyr at hesten ikke spenner seg imot sin egen bevegelse. Musklene må spennes for å skape fraspark og bæring, men om hesten anspenner seg, spenner den også antagonist-musklene til de musklene som skal sørge for bevegelsen. Mer om dette i bevegelseslæren.

Det er en kunst å beholde løsgjortheten igjennom all avansert ridning, opp til trinn seks på skalaen. Vi kommer under all trening til å oppleve at hesten blir anspent ettersom vi ber den om vanskelige og nye ting. Det er en naturlig ting. Men så snart vi merker at hesten blir anspent, skal vi søke å komme tilbake til løsgjorthet, slik at vi ikke venner oss til å ri på en anspent måte. Jo mer vi klarer å be om nye og vanskelige ting på en måte som bibeholder løsgjortheten, dess raskere vil vi få resultat.

Om hesten går over ryggen, og på den måten er løsgjort, vil den bli mindre skvetten og mer lydig og oppmerksom.

3. Kontakt.

Kontakt betyr at vi rir med kontakt mellom vår egen kropp og hestens. Som forklart under kapittelet om hjelperne, omslutter vi hesten med hjelperne, tøylene, seteknokene og skjenklene. Hvis vi klarer å bevege oss sammen med hesten med alle disse hjelperne i myk og elastisk kontakt med hesten, kan vi si at vi rir med kontakt. Har vi alltid kontakt, kan vi kommunisere med hesten med svært små signaler, siden vi ikke trenger å bevege kroppen i store bevegelser for å bli merket.

Hvis vi ikke klarer å ri med kontakt uten at takt eller løsgjorthet går tapt, er det oftest noe feil i sitsen, balansen eller i kroppen til hesten. Da må man gå tilbake til disse stadiene, og ri med mindre kontakt inntil feilen er rettet, for eksempel lengre tøyle, i feltsits. Ellers er det ikke noe problem å ri taktfast, rytmisk og løsgjort med kontakt med en gang. En trenet rytter kan bruke kontakten til å rette opp hestens takt, eller få den mer løsgjort. På denne måten går punktene litt om hverandre under treningen.

Er alle disse tre første punktene i orden, kan vi si at unghesten er tilvennet ridning på en korrekt måte, og at feil i hest og rytter er rettet opp.


- Fremadbydning

Så snart vi har konstatert at hesten er under hjelpen, beveger seg korrekt, og at rytteren evner å ri med riktig kontakt med alle hjelperne i alle gangarter, kan vi begynne å ri med mer intensitet. Å legge til intensitet mens bevegelsen er feilaktig kan være skadelig, og det er mye vanskeligere å lære en ny bevegelse om man må utføre den med kraft og intensitet.

Derfor kommer fremadbydning først når vi er sikre på at tilvennings- og feilrettingsfasen er over. På engelsk heter fremadbydning "impulsion". Dette er en godt ord, som betyr noe slikt som den kraften som skal til for å skyve en legeme kraftfullt avgårde. Når hesten har fremadbydning, har den en energi i kroppen som kommer fra bakbenas korrekte fraspark. Det er viktig å skjelne på hvordan hesten sparker fra. Den skal ikke bare skuffe seg avgårde på hurtigst mulig måte, men med en energisk, fjærende måte, hvor alle leddene i bakbena bøyes like mye.

Kraften fra bakbena skal få ryggen til å svinge enda mer, og denne nye kraften skal gi mer liv og energi inn i den løsgjorte, taktfaste bevegelsen. Den kraften skal rytteren klare å bevare i hestens kropp ved hjelp av kontakten med alle hjelperne, slik at energien fordeles planmessig og overveiet ut i en elegant og balansert bevegelse.

Det er viktig å klare å skjelne mellom riktig fremadbydning og at hesten løper. Løper hesten, har den mistet takten eller rytmen, eller begge Disse er som vi ser ganske vanskelige i skille fra hverandre. Da er veien kort til spent hest, og så må man tilbake igjen til de første trinnene på skalaen.

I all trening vil man stadig gå opp og ned på treningsskalaen ettersom man trener og øver på nye ting. Man ber om noe nytt, hesten spenner seg, vi går tilbake til løsgjorthet, finner balansen, prøver igjen, hesten klarer det, vi går til løsgjorthet for å rose hesten, osv.



Rakhet

Vi har tidligere skrevet at hesten er skjev fra naturens hånd, og at all ridning går ut på å rakrette hesten, det vil si å gjøre den like sterk og like smidig på begge sider. Grunnen til at denne egenskapen er et punkt på treningsskalaen, er at rakhet er så viktig for korrekt samling.

Hvis ikke hesten er rak, klarer den ikke å få energien fra bakbena til å virke fullstendig rakt fremover i kroppen, og dermed klarer den heller ikke å samle seg korrekt. Samtidig skal det sies at fullstendig rakretting nesten er umulig, slik at vi hele tiden må se etter en så god rakretting som mulig, ikke perfeksjon. Vi må altså arbeide for at både rytter og hest skal bli likesidige og rake, og hele tiden være klar over at vi ikke får bedre samling i hesten enn vi har rakretting til.


Samling:

Samling betyr at rytteren påvirker hesten med sete og skjenkler og med en viss kontakt via tøylen slik at hesten bøyer bakbena mer idet de settes i bakken og dermed fjærer mer med dem og bærer mer vekt på bakparten. Dette skjer på grunn av at bakbena vinkles mer og kommer mer innunder hesten, og fordi ryggens sterke, svingende muskler løfter forparten ut av skuldrene for hvert steg hesten tar.

Samling gjør at hesten blir mer manøvrerbar og er det ultimate målet for ridningen, både i dressur og i all ridning hvor manøvrerbarhet er et poeng.



Det er umulig å skrive utfyllende om den tyske treningsskalaen i løpet av ett kapittel. For å forstå den godt, trenger man å forstå hele ridelæren. Allikevel er det nyttig å studere selve skalaen, for å ta inn over seg hvor viktig det er at de mer grunnleggende punktene er på plass før vi går videre til de mer avanserte.

Når det er sagt, kan en rytter som vet hva han gjør bruke øvelser som hører hjemme i de mer avanserte punktene til å reparere feil i de mer grunnleggende trinnene. Man trenger altså ikke å ri rundt uten våge å ta kontakt med hjelperne fordi hesten ikke har takten i orden, eller være redd for å bruke en samlende øvelse for å få hesten mer rak, for eksempel.

Treningsskalaen er en veiledning til forståelse av hvordan man må legge opp treningen, og til hvordan vi kan kartlegge hvordan vi kan rette opp feil. Den griper inn i alt vi gjør, og i en og samme øvelse finner vi elementer av alle trinnene på skalaen.

Det er også svært viktig å forstå at treningsskalaen like mye er til for rytteren som for hesten. Hvis rytteren ikke kan utføre de enkelte punktene med sin kropp, kan man heller ikke forvente at hesten kan gjøre den med ham på ryggen.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 9 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet