Samling betyr at rytteren påvirker hesten med sete og skjenkler og med en viss kontakt via tøylen slik at hesten bøyer bakbena mer idet de settes i bakken og dermed fjærer mer vekt med dem og bærer mer vekt på bakparten. Dette skjer på grunn av at bakbena vinkles mer og kommer mer innunder hesten, og fordi ryggens sterke, svingende muskler løfter forparten ut av skuldrene for hvert steg hesten tar.

Denne bæringen av vekt bakfra er en dynamisk prosess som skjer for hvert steg. For hvert eneste steg er det som om det sto en heisekran på bakparten til hesten og løftet forparten opp og ut av skuldrene.


Unghest uten samling, i balanse.


Samme hest litt eldre, mer samlet, men fremdeles for ung til at man kan be om virkelig samlet trav. Allikevel kan man tydelig se at hesten er kortet mer opp, og at bakparten er mer vinklet og hesten er mer reist fortil. Dette er tegn på mer samling.

Det er mye misforståelser når det gjelder samling av hesten. Samling er vanskelig, og fordrer at både rytter og hest er svært sterke, presise og balanserte. Samling er ikke noe man gir beskjed til hesten at den skal gjøre, det er noe man er nødt til å gjøre sammen med hesten. For at rytteren skal klare å samle hesten, må hun klare å samle sin egen kropp.

Mange tror også at samling er det samme som å ri hesten til tøylen. Det er viktig å presisere nyansene her. Først lærer vi å få hesten til å strekke seg til tøylen, frem og ned. Deretter lærer vi å ri hesten i balanse og til tøylen. Det er nivå nummer 3 på den tyske treningsskalaen. Samling er nummer 6, og det aller mest avanserte på denne skalaen. Vi skal ha respekt for at vi må igjennom alle disse treningsnivåene før vi kan snakke om at vi kan samle hesten.

I begynnelsen kan vi be om noen få oppkortede steg. Vi kan øve på hvordan det kjennes å korte opp stegene ved at vi vekselvis rir økninger og avkortninger. Det er viktig å huske på at takten i gangarten skal forbli den samme, det er bare lengden på steget som skal forandre seg. Når vi øver på å avkorte steget, er det viktig at vi bruker sete og skjenkler til å korte opp hesten med, og ikke tøylen. Samling betyr mer engasjement av bakbena, ikke kortere hest foran eller saktere gange.

Det er også viktig å hele tiden huske på at hesten skal beholde svingningen over ryggen selv om vi øver på samling. Derfor kan det være en ide å veksle mellom å strekke hesten ned og frem og over ryggen og å samle opp noen steg. Ikke minst er dette viktig for å la hesten få lov til å slappe av og strekke seg innimellom, og det oppøver lydighet og smidighet i tillegg. Hvis vi glemmer å ri frem innimellom, er det fare for at vi mister fremadbydning, løsgjorthet og takt, og hesten går bare sakte eller spent.

Andre øvelser som trener både hest og rytter i samling er versade, travers og overganger, men alle disse øvelsene må være korrekt utført og ridd med korrekt sete og skjenkler om de skal virke samlende. En fin måte å teste seg selv på her, er å sjekke om hesten beholder takt og rytme igjennom hele øvelsen, og om hesten føles mer og mer sterk, energisk og samtidig seig i bevegelsen etterhvert som den samler seg. Det skal kjennes som om hesten blir mer balansert, mer fjærende i bevegelsen, stødigere og lettere i hånden og mer taktfast. Som resultat av samlingen skal hesten bli mer lydhør og mer lettmanøvrerbar i vanskelige øvelser.

Et viktig tegn på korrekt samling er at hesten beveger seg taktmessig likt over hele kroppen. Hvis hesten har behov for å kaste hals og hode i været for hvert steg den tar, er ikke samlingen korrekt bakfra, men det er fare for at samlingen har foregått ved en oppkorting av tøylen alene.

Andre tegn på at samlingen har vært feilaktig er om hesten vralter fra side til side. Dette kan tyde på at treningen har gått for fort frem og at hesten ennå ikke er sterk nok til samling, men istedet hopper fra rakt bakbein til rakt bakbein. Husk derfor på at grunnarbeidet er aller viktigst, og gå tilbake noen steg i treningen, tren styrke, smidighet og balanse til hesten er blitt sterk nok.

I treningen er det viktig at hesten ikke forstår at poenget er å gjøre forskjellige samlede øvelser, og så mer eller mindre på egen hånd prøver å gjøre for eksempel noen piaff-steg. Da er det en stor fare for at hesten bare forsøker så godt den kan å trave på stedet på den måten som den klarer å få det til på, ofte ved å kaste hals og hode i været for å avlaste forparten istedet for å ta mer vekt bak. Vralting fra side til side kommer gjerne av samme treningsmetode.

Når vi klarer å få hesten til å reagere riktig på oppkortningen, altså at bakparten skal engasjere mer, kan vi ofte bruke noen samlende øvelser til å reparere hester som har mistet gangen. Den aller vanligste feilen hester pådrar seg er at den stivner i bakbena og lager seg et ganglag som belaster forparten for mye. Da trenger man å trene hesten mer mot samling, selv om selve samlingen slett ikke er målet ennå. Selv unghester kan ha nytte av noen samlende steg, for eksempel i hånden. (Uten rytter på ryggen.)

Mer om dette under kapitlene om feilretting.