Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære Del 20, Sidebevegelser
InnleggSkrevet: Ons Apr 06, 2011 9:18 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Sidebevegelser betyr øvelser som innebærer at hesten beveger seg sidelengs, og mer eller mindre krysser bena samtidig som den også går fremover. Det er mange betegnelser og navn på de forskjellige øvelsene, som alle utøves på helt spesifikke måter og har sine spesifikke målsetninger og anvendelsesområder.

Felles for alle sidebevegelsene er at de gjør hesten smidigere, mer balansert, og at rytteren får utfordret sin evne til å koordinere hjelperne. Noen av dem virker også samlende. Det er slett ikke lett å få til disse øvelsene korrekt, men man kan allikevel begynne i det små ganske tidlig, for å gjøre det begripelig for rytteren hvor viktig det er å kunne styre alle hjelperne på en gang, og ramme inn hesten med hele kroppen, slik at hesten går akkurat den veien og i den formen man ønsker.

Skjenkelvikning

Den sidebevegelsen som er lettest å lære, er skjenkelvikning. I denne øvelsen beveger hesten seg sidelengs med rak kropp og er bare stilt i første nakkevirvel. Som regel rir man like mye sidelengs som man rir fremad, altså omtrent 45 graders vinkel på kroppens lengderetning.

Hesten skal reagere frem med bakbenet for innvirkningen fra innvendig skjenkel, mens den samlede innvirkningen fra utvendig tøyle og vekthjelp får hesten til å bevege seg sidelengs ut fra denne energien. Vi mener altså at det ikke er innvendig skjenkel alene som sørger for sidebevegelsen, og at vi ikke må lære hesten at den skal vike unna skjenkelen uavhengig av innvirkningen fra de andre hjelperne.

Hvis vi lærer hesten å vike for skjenkelen alene, er det en fare for at hesten begynner å ta all ensidig innvirkning fra skjenkel som et tegn på at den skal gå sidelengs. Den enkelte skjenkelen skal bare be om at hesten fører bakbenet på samme side frem, og bruker dette bakbenet mer energisk. Og så fører vi hesten sidelengs med hele kroppen. Innvendig seteknoke skyver hesten sidelengs, utvendig skjenkel holder bakparten på plass forvarende og holder fremdriften i hesten sammen med setet og til en viss grad også innvendig skjenkel. Innvendig tøyle stiller og utvendig tøyle støtter slik at ikke hesten overbøyer seg, og slik at bevegelsen går til siden.

Den vanligste feilen i skjenkelvikning er at rytteren undervurderer viktigheten av utvendig tøyle, og bøyer hesten for mye med innvendig tøyle. Da vil hesten knekke i kroppen, slik at den ikke lenger er rak, og slutte med å krysse bakbena ("tverre"). Vi kan også bli for opptatt av at bakparten skal tverre, og dermed rir vi slik at bakparten går foran. (Dette er lettere å forstå ved å studere bilder, vi vil legge til illustrerende bilder senere)

Vi kan gjøre skjenkelvikninger langs sporet, med hodet mot veggen eller bakparten mot veggen. Vi kan også gjøre den langs diagonalen eller fra midtlinjen ut mot sporet. For å lære hesten hvordan den skal reagere på de samlede hjelperne for skjenkelvikning, kan det være en hjelp å starte litt på innsiden av sporet og ri ut til sporet, eller ri skrått langs sporet med hodet til hesten mot veggen (45 graders vinkel mot vantet). Denne siste er særlig effektiv for hester som vil ruse frem for enhver innvirkning med skjenkel, eller legger seg hardt i hånden.

Det er viktig å ikke ri for lenge med hodet mot veggen, da vi gjerne vil utnytte hestens naturlige fremadbydning for å få bæring og ryggsving. Rytteren må også lære seg å bruke halvparader med setet og alle hjelperne på en gang for å holde hesten i sidebevegelsen, og ikke bero for mye på veggen. Allikevel er denne øvelsen med hodet mot veggen nyttig som en begynnerhjelp.


Versade.

Versade er en samlende og løsgjørende øvelse, og er en sidebevegelse hvor hesten er bøyet i hele kroppen, og hesten beveger seg unna innvendig skjenkel. Den ris ofte langs sporet, og da skal hesten være bøyd rundt innvendig skjenkel, med bakbena på sporet og forbena på innsiden av sporet. Forbena vil krysse over (tverre), mens bakbena vil krysse i mindre grad. Hesten vil gå på en slik måte at innvendig bakben vil måtte bøye seg mer i landingen og ta mere vekt.

For å forstå hvordan man rir en versade, kan det være nyttig å tenke seg at man starter på å ri en volte, og når forbena er kommet såvidt inn på voltesporet, og bakbena fremdeles befinner seg på sporet, så rir man sidelengs, slik at bøyningen i kroppen beholdes, og bakbena fortsetter på sporet, og forbena fortsetter med å gå litt på innsiden.

Vi kan ri versade på tre spor eller fire spor. Rir vi på tre spor, vil innvendig bakben gå i utvendig forbens spor. Da vil øvelsen virke mer samlende, fordi innvendig bakben vil tvinges inn under tyngdepunktet med bøyning.

Man kan også ri versade på fire spor. Da vil man altså tverre så mye at forpartens ben begge går på innsiden av bakbenas spor. Da vil øvelsen virke mindre samlende, og mer smidiggjørende, fordi både bakbena og forbena må tverre og krysse over hverandre.

(Illustrasjoner vil komme også her.)


Travers.

Travers er en samlende sidebevegelse hvor hesten er bøyd i hele kroppen og mot bevegelsesretningen. Det vil si at hesten beveger seg mot innvendig side i bøyningen (unna utvendig skjenkel).

Hvis vi rir travers på sporet, rir vi hesten bøyd rundt innvendig skjenkel med forbena på sporet, og bakbena på innsiden av sporet. Travers er vanskelig både for rytter og hest, fordi hesten må samle seg med begge bakbena for å klare øvelsen.

Vi kan også ri travers langs en diagonal på banen, og da kaller vi ofte øvelsen for "traversal". For lettere å forstå hvordan man rir en traversal, kan vi tenke oss at hesten skal bevege seg i den retningen ørene peker, men bøyd i hele kroppen til innvendig side, slik at bakparten holder seg på innsiden av forbenas spor. Travers kan akkurat som versade ris på tre eller fire spor.

Vi kan i tillegg ri travers helt på tvers, også kalt full pass. Dette er ikke en dressurøvelse i konkurranser, men en klassisk øvelse som brukes i treningsøyemed. For å kunne ri direkte på tvers, altså rett til siden, tvinges hesten til å bøye bena enda mer enn i vanlig travers, og øvelsen er svært gymnastiserende.

For å trene på travers, kan vi tenke oss at vi rir en hel volte som begynner ved sporet, og når vi kommer nesten ut på sporet igjen, og bare forbena er nådd sporet, og bakbena fremdeles befinner seg på voltesporet, så rir vi sidelengs langsmed sporet, med bakparten på innsiden av sporet.

I travers er det viktig å huske på å ha vekten på innvendig seteknoke, bruke utvendig seteknoke til å "skyve" utvendig bakben innunder, utvendig skjenkel tilbake for å forvarende holde bakparten på plass, innvendig skjenkel ved gjorden slik at hesten kan bøye seg rundt den, stillende innvendig tøyle og støttende utvendig tøyle. Det er umulig å gjøre en travers riktig uten å ha hele kroppen på plass i riktig posisjon og bevegelse, og vi må ta hensyn til at hesten i begynnelsen vil synes øvelsen er både tung og litt merkelig, slik at den vil protestere eller ikke forstå. Hjelperne er ganske intuitive for hesten, men protesten kommer gjerne fordi hesten oppdager at det er svært tungt å bevege seg slik den blir bedt om. Hvis du ikke får til traversen, kan det lønne seg å få noen til å hjelpe deg med sitsen, og sjekke at du faktisk innvirker riktig.

Siden det er tungt for hesten og litt vanskelig å få til, kan det lønne seg å begynne treningen i travers med noen få, veldig snille steg, gjerne ved at vi rir på storvolten og ber hesten om å sakte minske volten sidelengs innover. Ros med en gang hesten forsøker å bevege seg sidelengs innover. Slik vil hesten snart forstå og bli motivert til å forsøke.

Vanlige feil

Vanlige feil i alle sidebevegelser er at vi tverrer for mye eller for lite, at bakparten slipper ut eller at vi mister bøyningen eller stilningen av hesten. Veldig ofte kommer dette av at vi forsøker å gjøre sidebevegelsen med tøylene. Til dette er å bemerke at det er en grunn til at det ikke heter "tøyle-vikning". Det er i alle sidebevegelser sete og skjenkler som skal gjøre jobben, men tøylene har en viktig jobb i det de stiller hesten og gir rammen for bevegelsen. Særlig utvendig tøyle har en tendens til å bli glemt. Får du ikke sidebevegelsen til, er det svært ofte utvendig tøyle som har sviktet, evt. innvendig tøyle som blir for aktiv.

Det er også lett å glemme viktigheten av setet og at sitteknokene må være i salen og i rett posisjon for å drive hesten sidelengs. Tenk også på at hesten ikke bare skal gå til siden, da mister man ofte fremdriften. Det kan hjelpe å tenke "ett steg frem, ett til siden".

Tenk også på at rytterens skuldre skal være som hestens skuldre, og rytterens hofter som hestens hofter. Rytteren skal også se rakt frem mellom hestens ører hele tiden. Dette vil hjelpe med å plassere sitsen i riktig posisjon uansett hvilken sidebevegelse du skal utføre.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 8 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet