Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære, Del 21, Øvelser for stridsridning
InnleggSkrevet: Tor Apr 07, 2011 12:19 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Øvelser for stridsridning


Det ligger utenfor denne ridelærens område å skrive mye om samlede øvelser og øvelser over marken. Slike øvelser skal det svært mye trening og et avansert nivå på sits og atletisk evne til for å kunne utøve korrekt. Allikevel er det viktig å snakke om dette temaet, for at vi skal forstå målsetningen for ridningen, og slik at vi skal ha et mål for stridsridning og dressurridning.

Målet for stridsridning er manøvrerbarhet. For å hjelpe hesten til å bli mer i stand til å manøvrere raskt, smidig og effektivt, må vi lære å samle hesten, og å ri øvelser som krever samling. Samling er en gradvis tilstand, og vi kan alltid øve på litt mer samling enn vi har akkurat nå, og dermed stadig få en mer presis og manøvrerbar ridning.

De samlende øvelsene vi har skrevet om til nå er:

- Overganger
- Halvparader
- Bakdelsvending
- Versade
- Travers

For å gjøre alle disse øvelsene, er det helt nødvendig å kunne bruke sitsen korrekt. Jo mer samlende en øvelse er, dess mer trenger vi å bruke sitsen. Å samle en hest krever at man samler sin egen kropp, og samler sitsen. Før man har forstått dette, kan man ikke samle hesten.

For å lære å samle kroppen, kan det være svært nyttig å trene øvelser på bakken uten hest, for eksempel markløft eller andre vektløfterøvelser, eller pilates, yoga, asiatiske kampsporter eller ballett. Alle disse grenene har et element av sentrering i seg, og vil lære deg mer om å samle kroppen. Vi vil også spesielt anbefale crossfit-trening, som er spesialisert på nettopp samling av kroppen. Vet du ikke hva det innebærer å samle kroppen, trenger du å ha en instruktør som kan vise deg. Ikke la deg lure til å tro at samling kan gjøres mellom tøyle og skjenkel, dette vil alltid føre til falsk samling.

I stridsridningen anvender vi en del øvelser som er beskrevet i gamle manualer som er skrevet for instruksjon av stridsryttere. Vi beskriver her noen få av dem:

- Stridsvolte

Gueriniere kaller en rund volte for en stridsvolte. Den figuren han kalte en volte var firkantet. I strid trengte man å manøvrere på bøyde spor for å være effektiv i å ramme fienden. Derfor måtte man også trene på å ri bøyde spor. En rund volte vil dessuten være essensen av en firkantet volte med mange "hjørner".

- Volte

En volte i stridstreningssammenheng er altså firkantet og alle sidene er like lange som to hestelengder. Det vil si at vi har et forholdsvis konsentrert område å arbeide på, og ikke noen tid å sløse bort. Vi kan ri en slik firkantvolte på flere vis, for eksempel:

- Ri rett frem på sidene, og ri en vanlig hjørnepassering i hvert hjørne
- Ri full pass langs alle sider, med bakparten inn mot sentrum av volten, og bakdelsvendinger i hjørnene. Kan ris i alle gangarter.

Vi kan bemerke i denne sammenheng at vår portugisiske trener, som også er tyrefekter, og har trent i en tradisjon som vi antar har vært levende siden riddertiden, ofte bruker sistnevnte øvelse på en rund volte, altså kvintessensen av en stridsvolte.

Denne øvelsen, med hesten vendt både utover og innover i volten, gir både større smidighet, bedre balanse og styrketrening, idet den også virker samlende.

- Passade

Passade er en rett linje med en bakdelsvending i hver ende. Den kan gjøres i alle gangarter. Den klassiske måten å trene passade på, er å begynne i skritt, og øke vanskelighetsgraden ved å gå til trav, galopp og terre-a-terre og hvor vi tar vendingene i "arbeidspiruett", det vil si volte med tagen bakpart. Dette er en stor volte tilbake hvor vi holder bakparten på innsiden av volten, og dermed rir litt traversaktig i vendingen. Slik kan vi hele tiden øke vanskelighetsgraden snilt og hyggelig ved å knappe inn på voltens diameter og øke til en ny gangart når vi er klare. I begynnelsen rir vi ikke direkte changementer når vi skal forsøke oss i galopp, men tar en overgang til trav, skritt eller holdt for så å fatte ny galopp.

- Terre-a-terre

Bilde
Bildet viser terre-a-terre.

Dette er en gangart som kan kalles en jamsis galopp, hvor hesten springer fra bakben til forben med begge forbena og begge bakbena samtidig i bakken. Den er totaktig, og er en naturlig gangart som særlig de iberiske hestene har anlegg for. Mange hester bruker terre-a-terre når de leker med andre hester i flokken. Fordelen med terre-a-terre i stridsridning, er at den ikke har en spesiell innvendig eller utvendig side, slik at man lett kan bytte hånd uten å bytte galopp, og at det er lettere for hesten å bevege seg sidelengs og til og med baklengs i denne gangarten. Man gjør også terre-a-terre på stedet, og hvis man vil ha en ekstrem fremadbydning på stedet, hvor hesten er klar til å gå kraftfullt frem og prestere i kamp hvilket øyeblikk som helst, bruker man terre-a-terre.

Riktig utført skal terre-a-terre gjøre at hesten setter seg mer på bakparten, og vinkler mer og mer i bakbena. Mange ryttere som gjør øvelser over marken, bruker terre-a-terre som utgangspunkt for disse øvelsene, litt på samme måte som man tar sats før et sprang.

Piruett.

En piruett er bare en bakdelsvending i galopp. Det er ikke noe spesielt ved den, annet enn at det er svært vanskelig, fordi både rytter og hest må være sterke, balanserte og smidige nok til å kunne utføre den. En trener mot piruett ved å øve mye travers i galopp, og går via volter med tagen bakpart, altså traversaktig på volte. Etterhvert som hesten kan bevege seg i mindre og mindre volter med tagen bakpart, nærmer den seg mer og mer til piruett. Det er viktig å ikke ri for mange steg i piruett eller arbeidspiruett (volte med tagen bakpart) til hesten mister fremadbydningen. Da er det viktig å hele tiden være forberedt på å ri frem og ut av øvelsen, slik at man beholder den gode gangarten.

Det er veldig lett at en litt dårlig piruett ender opp i en terre-a-terre-aktig piruett. For en stridsrytter kan dette være av bare akademisk betydning, men det er viktig å være bevisst på hva man gjør, idet renheten i gangartene griper mer inn i treningen enn vi i første omgang kan se. Derfor bør man i det minste ha et bevisst forhold til valgene man tar, og i størst mulig grad bevare de rene gangartene, og dermed helst kunne ri både en terre-a-terre-piruett og en galopp-piruett.

Piaffe

Bilde
Skal man lære å samle hesten, er det en fordel å ihvertfall ha snust på en piaffe. Denne øvelsen går ut på at hesten samler seg så mye (vinkler bakbena) at den blir stående og tråkke på stedet. Det er ikke smart å forsøke å få hesten til å begripe at den skal trave på stedet, idet dette ofte får hesten til å forsøke å jukse seg til å trave på stedet uten å vinkle bakbena, men heller å kaste hals og hode i været, eller vralte fra side til side med stive bakben. Disse to siste utførelsene vil ikke gi en mer manøvrerbar hest, men vil heller ødelegge gangartene.

Istedet kan man øve på å få hesten til å bøye bakbena i det de settes i bakken, og dermed bli sterkere bak og mer manøverbar i alle gangarter og øvelser, uansett om man klarer en bereden piaffe eller ikke.


Levade:

Levade er en øvelse hvor hesten legger så mye vekt på bakparten at forparten letter fra bakken. I en klassisk levade skal bakparten være lavere enn når hesten står i holdt. En setter hesten opp i levade fra piaffe eller terre-a-terre, og å øve på dette gir svært god trening i styrke og balanse, og dermed manøvrerbarhet. Det er viktig å forstå forskjellen på levadetrening og å trene hesten i å steile.
Å få hesten til å steile kan man gjøre ved å lære den å sparke fra med forbena eller kaste hals og hode i været. Å trene mot levade vil si å få hesten til å senke bakparten og vinkle bakbena mer, noe som er nyttig i seg selv, uansett om hesten vil få forbena til å lette eller ikke. Man trener dette utelukkende ved å samle hesten med kroppen, og ikke ved å lære hesten å steile.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 9 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet