Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Trollspeilets Ridelære Del 23, Longering
InnleggSkrevet: Søn Apr 10, 2011 8:57 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Bilde


Longering betyr at man står i midten av storvolten og får hesten til å bevege seg på voltesporet ved at den holdes i en lang line. Det er mange måter å longere på, jeg skal her bare beskrive slik vi gjør det.

Ideelt sett skal longøren stå stille midt i storvolten og ramme hesten inn mellom innspenning, longe og chambriere (longepisk). Med bare disse verktøyene kan longøren innvirke på hesten i stor grad på samme måte som når man rir. Innspenningen vil erstatte tøylen, chambrieren vil erstatte skjenklene, og så må man lære seg å balansere hesten imellom disse to hjelperne ved å regulere med små halvparader på longen og plassere kroppen riktig og bruke stemmen.

Longen skal være stram hele tiden, slik at man har kontakt med hesten, og pisken skal hele tiden holdes rolig bak hesten eller der hvor longøren vil innvirke.

Det er en stor kunst å longere riktig, og den eneste måten å bli flink på er å trene. Her skal jeg bare beskrive kort hvordan vi trener hesten i longe, hvilke innvirkninger vi bruker, og hva målsetningene er.

Utstyr:

Vi bruker longeringskapsun, hodelag, innspenningstøyler, longeringsgjord og longepisk (chambriere). Longeringsgjorden kan erstattes av salen, om man for eksempel skal longere før man rir, eller longere en rytter som skal trene på sits eller ved innridning av en unghest som skal øve på å ha rytter på ryggen.

Innspenningen festes i bittringene, longen festes i kapsunen. På denne måten får man en uavhengig innvirkning, slik at innspennningen virker så likt en tøyle som mulig, og longen virker bare på hestens neserygg. Longen stiller dermed hesten innover, og bøyer hesten helt fra første nakkevirvel. Hvis man fester longen i en grime eller i bittringene, blir det en feilaktig vridning i hestens hode og nakke, som gjør at det blir vanskeligere å få korrekt stilling og bøyning i hesten.

Det finnes mange forskjellige innspenninger, og mange av dem er gode, hver til sitt bruk. En chambon er en snor som går fra gjorden mellom hestens bein, opp i nakkestykket og så ned i bittringene. Den virker slik at hesten får et press på nakken og i munnvikene når den spenner hodet i været. Strekker den seg ned og frem, blir chambonen helt slakk. For hester som sliter med ryggvirksomheten, og longører som er litt uerfarne, kan chambon være et godt valg.

Det finnes også å få kjøpt over internett en veldig god innspenningstøyle som virker som en glidetøyle festet i siden. Jeg har ikke noe bilde av denne, men den virker slik som glidetøylen på dette bildet:
Bilde
Denne typen innspenning kan være svært god, idet man kan regulere ganske nøyaktig hvordan man vil veilede hesten i nakke og hode.

Har man en longeringsgjord, har man oftest mange muligheter for å spenne inn hesten høyere eller lavere. Velg den innspenningen som passer for hestens nivå. Er den svært spent i ryggen, kan den trenge et lavere innspenningspunkt i begynnelsen, og så hever man innfestningene til et høyere punkt på gjorden etter hvert som hesten bærer seg riktigere.


Tilvenning til longering.

Vi venner hesten til longering ved å trene den først i giravolta. (Se del 22, bakkearbeid). Når hesten i giravolta begriper at den skal gå rundt treneren, og vi har lært oss å holde oss bak hestens skulder for å gå den til å gå frem, kan vi gradvis slippe ut på longen, mens hesten fortsetter med å gå på samme måten, helt til den skritter på storvoltesporet.

Når hesten er på longen, kan man øve på oppmerksomhet og lydighet for longørens kroppsspråk, ved at man ved hjelp av longepisken, stemmen og kroppsspråket gjør det begripelig for hesten hva den skal gjøre.

For eksempel:
- Fra skritt til trav: Longøren sier "Trave!" med en oppmuntrende stemme med litt "snert" i. Hvis hesten ikke forstår, smeller man litt med chambrieren. Husk å trene litt på forhånd, slik at du faktisk klarer å smelle med piskesnerten når du vil, og hvor du vil. Når hesten reagerer riktig, roser man med stemmen. Prøv å holde deg til ett og samme ord for ros, det blir lettere for hesten å holde rede på. Husk at hesten må lære seg at dette ordet betyr ros.
Fra trav til skritt: Longøren sier "Skritteeee..." med en rolig stemme som indikerer lavere tempo. Reagerer ikke hesten, tar man rolige halvparader på longen, og forsterker med å ta hesten inn mot midten om den ikke forstår. Så fort den går over i skritt, slipper man den ut igjen, og roser med stemmen.
Fra trav til galopp: Si "Gaaalopp!" med oppmuntrende stemme, og gjør noen "galoppsteg" med dine egne ben. Husk riktig galopp. Hesten er overraskende responsiv for hva du gjør med kroppen. Om den ikke er helt med, smell en gang med longepisken. Gjenta til hesten forstår. Ros og oppmuntre med stemmen.
Fra galopp til trav: Si "Traveeee..." med rolig stemme og gjør ellers som i overgang fra trav til skritt.
Holdt: Si "Gjøøør hooooldt", med rolig stemme, og hjelp til med halvparader på longen. Gjør en halvparade med din egen kropp, ved å bøye i knærne og sette halebeinet under deg. Det er ofte litt vanskelig å få hesten til å forstå signalene til holdt, og det kan være en hjelp å ha en assistent som kan hjelpe til å stoppe hesten på rette sted. Det er et poeng at hesten skal lære å stoppe på storvoltesporet, og ikke komme inn til longøren.

Bytte hånd

Når vi longerer, er det viktig å huske å bytte hånd ofte. Ikke mer en fem minutter på hver hånd. Når du bytter, få hesten til å gjøre holdt på voltesporet, gå bort til den mens du kveiler opp longen, reguler evt. innspenningen mens du holder pisken under armen, gå så over på utvendig side, og vend hesten rundt. Gå deretter sakte inn mot midten av volten og slipp hesten frem ved å holde deg bak hestens skulder. Gi kommando for skritt: "Skritte!"

Gjør det til en regel å aldri legge fra deg longepisken på bakken. Det gjør at du må snu deg og bøye deg ned for å hente den opp, og det gjør deg uoppmerksom og vinglete overfor hesten. Hold den under armen. Øv også på å kveile opp longen pent og holde den vekk fra bakken i enhver situasjon. Det gjør longeringen tryggere.

Husk å aldri holde longen surret rundt hånden. Rykker hesten til, kommer du ikke løs, og kan bli slept etter hesten.


Regulering av innspennningen.

Vi bruker helst vanlige innspenningstøyler slik som på det øverste bildet. Denne fester vi i gjorden slik at de virker litt oppover fra hestens munn når hesten går riktig. Om hesten er spent i ryggen, fester vi dem litt lenger ned i begynnelsen, slik at hesten kan strekke seg ned og frem.

Avhengig av hvordan hesten beveger seg og reagerer kan vi velge å ha like lange innspenningstøyler, eller spenne den innvendige noen hakk kortere. Det er viktig at hesten går bøyd på voltesporet og ikke vrangstiller seg i longen. Men om vi bare beror på innvendig innspenningstøyle for stillingen, kan vi fort ende med at hesten bare henger på innvendig tøyle, akkurat som i ridningen. Hesten skal også i longen gå til utvendig tøyle.

Hvis hesten lett henger seg på innvendig tøyle kan man velge å ha begge tøylene like lange, og selv sørge for stillingen med longen. Da må man ta stadige halvparader med longen, slik at hesten ønsker å strekke seg ned og frem idet man gir etter, og dermed strekker seg inn-frem-ned og støtter seg til utvendig innspenningstøyle.


Progresjon:

Når en begynner å longere er det viktig å ikke begynne med for kort innspenning. Da vil ofte ikke hesten ta tøylen og svinge med ryggen. Det kan være en god regel å starte med en for lang innspenning, eller helt uten. Man må alltid være i stand til å få hesten til å strekke seg ned-frem-inn i volten uten innspenning. Er dette vanskelig å få til, kan det lønne seg å arbeide en del med hesten i giravolta, særlig i sidebevegelser, før man starter på selve longeringsarbeidet.

Når man kjenner at hesten vil strekke seg ned og frem i giravolta, kan man slippe hesten frem i longen, og så vil den ganske snart strekke seg og svinge med ryggen.

Da kan man spenne inn, som sagt ganske lang først. Se hvor lang innspenning du kan klare å få hesten til å strekke seg til kontakt med. Når du får hesten til å søke etter kontakten, kan du korte opp innspenningen gradvis, i prinsippet helt til hesten går i samling, så fremt hesten er i stand til å bære seg tilsvarende bak og ryggen er med.

Pass hele tiden på at hestens nese er såvidt foran neseryggens loddplan og at takten er jevn og korrekt i alle gangarter. Er det vanskelig å få balanse og ryggsving i trav, lønner det seg ofte å gjøre noen runder i galopp, siden hesten tvinges til ryggsving i galopp, og dette smitter over på travet etterpå.

Ulydigheter.

Om hesten er vanskelig, og forsøker å dra seg løs av longen, er det viktig at longøren er oppmerksom, og med en gang tar små halvparader. Bruk kroppen på akkurat samme måten som når du gjør en halvparade til hest. Bruker du ikke magemusklene, men står med stive knær og svai rygg, er du overende med en gang hesten napper til. Står du balansert og bruker kroppen og hofteleddet riktig, vil hesten respektere deg og det du ber om på en helt annen måte.

Om hesten ikke forstår med en gang, eller er ukonsenteret eller bøllete, slik unghester ofte er, lønner det seg å bare fortsette med å øve, og å være rolig og konsekvent, så vil hesten snart falle til ro og forstå, og ønske å høre etter.

Husk å ikke holde på for lenge. En halvtime er nok, longering er monotont arbeide.

Longeringsarbeide er verdifullt til mange feilrettingsoppgaver, og det kommer vil tilbake til i senere kapitler.


Annen innvirkning:

- Hvis hesten trykker inn mot midten av volten, kan man peke på hestens side eller skulder med pisken, gjerne også ved å vibrere litt med den, slik at hesten igjen går til sporet og til kontakten med longen.
- Hvis hesten ikke vil bøye seg, kan man peke mot hestens skulder med pisken, og samtidig føre longen litt bakover, gjerne ved å flytte den over i piskehånden. Da vil longen virke mer ledende, og vi får en større bøyning. Husk ettergift når hesten lystrer.
- Hvis hesten har svært vanskelig for å bøye seg, kan man forsøke å feste longen igjennom innvendig bittring og til longeringsgjorden. Dette er en kraftig innvirkning, og bør bare brukes så lenge det trengs. Husk ettergiften, her er den ekstra viktig.

Husk at longering skal være like seriøs trening som ridning. Tren mange overganger, bytt hånd, og varier treningen hele tiden. Da vil longering være sunn trening, og ikke bare en unnskyldning når man ikke orker å ri, eller en måte å få av hesten krutt før man rir.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 21 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet