Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 26 Feilretting. Rytteren ser ned, krøller seg, henger.
InnleggSkrevet: Ons Apr 13, 2011 9:59 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Rytteren ser ned


Bilde
Rytteren ser ned, krøller seg sammen og fokuserer på hestens hals og nakke. Hofteleddet spent og bena trekkes opp. Hesten overbøyd og bak lodd.

Denne sitsfeilen er vanlig blant ryttere som har begynt å ri hesten frem og ned, og fokuserer mest på tøylehjelpen, gjerne fordi de ikke har lært å bruke kroppen riktig. De fokuserer så mye på at hestens hals og hode skal ned, at de følger med med hele overkroppen eller bare hodet fremover. Årsaken kan være at man kikker ned på hestens nakke, eller at man forsøker å avlaste hestens rygg, men kommer i ubalanse og på forpart.

Det kan også være en årsak at man har grunnleggende feil i kroppen, som gjør at sitsen ikke virker slik den skal, og at man på grunn at dette har lært seg å innvirke feilaktig. Denne sitsfeilen vil alltid føre til at hesten kommer på forpart, gjerne med nesen bak neseryggens loddplan.

Den enkleste måten å få avhjulpet denne feilen på, er å først sørge for at seteknokene er på riktig sted i salen, og at hofteleddet skal fungere riktig. Rytteren må tenke at setet skal frem og hoften skal slippe hestens rygg igjennom. Kommer setet på plass er det lettere å stable overkroppen rakt oppå bekkenet. Dermed er det lettere å se opp og la være å konsentrere seg om hestens nakke.

Hvis årsaken ligger i ustabilt bekken eller låste hofter, vil hender og skjenkler også bli ustabile, og hodet vil nikke. Det er viktig med denne feilen å kartlegge alle mulige fysiske årsaker først, for å se om det er en fysisk grunn til at man sitter og ser ned. Hvis man har eliminert fysiske årsaker, kan man gå til psykiske årsaker, og øve på å ri med øynene igjen.

70% av sanseinntrykkene våre kommer fra synet. Når vi fokuserer på noe, dominerer synsinntrykket fullstendig og overkjører alt vi kjenner med resten av kroppen. Når vi stadig stirrer på hestens nakke, blir det den vi fokuserer på. Hvis vi lukker øynene når vi rir for noen sekunder, vil vi kunne kjenne hestens kropp på en helt annen måte igjennom vår egen kropp. Derfor trenger ryttere med hengesits å øve på å få setet frem og under seg, balansere hodet på toppen av ryggraden, og å heve hendene. Man må slutte å fokusere på hestens nakke. Om man trener på å lukke øynene, eller å fokusere på alt rundt seg på en gang, vil det bli lettere å komme i balanse, og lettere å føle hesten. Det kan også hjelpe å fokusere på hestens bakben istedet for nakken.


Fosterstilling

Denne sitsfeilen kan ofte se veldig lik ut som den forrige, men kommer gjerne av at rytteren er skremt, anspent eller har gamle uvaner som bunner i frykt. Det kan også være at rytteren har misforstått bruken av setet eller ikke klarer å gjøre det riktig, og forsøker å krølle seg sammen for å belaste seteknokene.

Det kan være nyttig å finne ut av hva som er årsaken til denne feilen. Hvis årsaken er frykt, kan det være vanskelig å få bukt med feilen før frykten er tatt hensyn til. Mange elever føler seg tryggere bare instruktøren har anerkjent og tatt hensyn til frykten og unngår å presse eleven. Det er også viktig å bruke en trygg hest som ikke har for mye fremdrift, og ikke gå fortere frem enn eleven er klar for.

Er årsaken til sitsfeilen en underliggende frykt, kan det være at man ikke får bukt med feilen fordi musklene i overkroppen har blitt stive og at rytteren på en måte har stivnet i en krum eller fremoverlutet posisjon. En slik innovervendt, "depressiv" sits vil faktisk forsterke rytterens frykt, fordi vi like mye påvirkes av vårt kroppsspråk og holdning som psyken påvirker holdningen. Er vi deprimert, luter vi oss sammen, men hvis vi er i godt humør og med vilje går lutrygget, vil vi snart føle oss mer nedstemt.

Det er viktig å være klar over denne psykologiske delen av denne sitsfeilen. Mange ryttere ønsker ikke å rette seg opp, fordi dette vil gjøre at de utfordrer frykten i seg selv, eller at de tvinger seg selv ut av en mer depressiv tankemåte. Samtidig kan en rak og uforferdet kroppsstilling få en rytter til å betrakte ridningen på en mer uredd måte. Dette må en god ridelærer kjenne til og benytte seg av.

Det er særlig viktig å undersøke hoftefunksjonen hos disse rytterne. Mer om hoftefunksjon senere.

Om rytteren klarer å komme inn i en mer funksjonell sits som gir bedre balanse, vil det umiddelbart føles tryggere, og det vil bli lettere over tid å hanskes med den underbevisste frykten. Slik frykt kommer gjerne av at underbevisstheten registrerer at man ikke har kontroll eller balanse, selv om fornuften eller instruktøren prøver å overbevise om at det ikke er farlig.


Anspent sprettesits

Rytteren skal sitte rakt på hesten. Det er feil å tenke at rytteren skal fjære i kroppen eller absorbere hestens bevegelse ved å bølge med kroppen. Men hvis rytteren blir stiv og anspent, kan han begynne å sprette i salen.

Denne sprettesitsen kan komme av at rytteren er anspent og redd, eller av at han forsøker å sitte rakt, og spenner seg i hofteleddet. Se dette.


Stolsits

Bilde

Ekte stolsits kommer ofte av at rytteren ser for seg at han skal sitte på hesten akkurat som man sitter på en stol. Men når man sitter på hesten skal det snarere kjennes ut som om man står, men med en hest imellom bena. Hvis hesten ved et trylleslag ble borte, skulle man kunne lande støtt på føttene uten å falle forover eller bakover.

Rytteren må jobbe med å få setet frem i salen, sitteknokene i salens dypeste punkt, og å få skjenklene bakover slik at hælene kommer loddrett under seteknokene. Det kan være en fordel å øve på å stå i stigbøylene, slik at man får en følelse av hvor føttene må være for at man skal være i balanse, og at en ikke kan belage seg på at stigbøylene skal holde føttene på plass. Stigbøylene henger i en løs stropp, og vil svinge forover om ikke rytteren aktivt holder dem på plass under seteknoken med en balansert sits og et korrekt avslappet bein.

Det er også viktig at rytteren klarer å aktivt holde skjenklene på plass. Dette er ikke vanskelig for en rytter som er smidig nok i hofteleddet og stabil i midje og bekken. For en slik rytter vil det kjennes ut som om man slapper av og sitter i balanse. En rytter som strever med at han kommer i stolsits, kan ha behov for temmelig aktiv jobbing for å komme i riktig posisjon. Det er lett å være i balanse, men tungt å komme i balanse.

De aller fleste som sitter i stolsits, har for stive muskler rundt hofteleddet og inaktive stabiliseringsmuskler rundt sete og hofter. Dette er et spørsmål om trening og tøyning, og vi vil komme inn på treningsmetoder for denne feilen under treningslæren.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 10 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet