Vannskisits
Dette er en sits hvor rytteren sparker seg selv ut av salens dypeste punkt og opp mot baksvisselen og henger i tøylen for å holde balansen. Det er lettere å havne i en slik sits på en hest som går mye frem eller som går med bevegelser som skumper rytteren ut av balanse.
Ofte skjer feilen når man øker travet, når rytteren sitter med for svai rygg eller inaktive hofteledd. Da klarer ikke korsryggen å unngå den større bevegelsen lenger, og rytteren må lene seg tilbake for å klare å absorbere bevegelsen igjennom midjen istedet for å bære seg igjennom bevegelsen og slippe hesten igjennom hofteleddet.
Det viktige her, er at rytteren konsentrerer seg om å få seteknokene på plass i salens dypeste punkt og lærer seg å stabilisere midjen og slippe bevegelsen igjennom aktive hofter. Man må trene på å beholde seteknokene på rett sted ved hjelp av musklene i kroppen når hesten beveger seg. Rytteren må altså lære å gå med hesten frem for hvert steg. Dette er først og fremst et arbeide med å bli sterk i rygg/mage og å løsne i hofteleddet.
Nikkedukkesits
Mange ryttere sitter og nikker med hodet i takt med hestens bevegelse. Dette bunner alltid i feil andre steder i kroppen. En kan ikke bare be rytteren om å holde hodet stille. Det fører bare til spenninger og får ikke det ønskede resultat. De fleste som nikker med hodet, sitter for svai i korsryggen, men det kan også være spenninger eller låsninger andre steder i ryggraden. Problemet er alltid at ryggraden ikke balanserer korrekt, slik at hestens bevegelse får ryggraden til å svinge og bølge, og dermed i siste instans hodet til å nikke. Er ryggraden rak på korrekt måte, vil hestens bevegelse løfte ryggraden rett i været, med hodet balanserende elegant øverst. Det er ingen som nikker med hodet når de løper, så hvorfor skal man trenge det når man rir?
Mange tenker at man er nødt til å avfjære hestens bevegelse ved å bølge med ryggraden. Ryggraden er imidlertid ikke konstruert for så store leddutslag med belastning. Ryggraden er laget for å fjære innenfor et mye mer begrenset område, og dette området begrenses av de stabiliserende musklene, eller kjernemuskulaturen. Det er hofteleddet som er best konstruert for aktiv avfjæring, og det er hofteleddet som skal gjøre jobben også i ridningen.
Låsninger i ryggen
Mange ryttere sliter med å sitte rakt, og det blir ingen bedring uansett hvor mye man trener. Da er det på sin plass å sjekke med en kiropraktor eller osteopat om det kan være en eller flere låsninger i ryggraden eller bekkenet. Om det er låsninger, vil ikke ryggraden og bekkenet klare å bevege seg riktig, og dette forstyrrer både sitsen og hestens bevegelse. Husk at ingen låsninger blir borte av behandling alene, og at det er spesielt viktig å trene på riktig holdning om man har hatt låsninger. Musklene vil ha vennet seg til feilaktig holdning, og vi må trene slik at de lange musklene blir kortere og sterkere og de korte blir tøyet og dermed lengre. Bare slik kan vi klare å rette oss opp varig, og på den måten unngå å få tilbake låsningene.
På mange måter kan vi si at et låst ledd kommer av at hjernen har "glemt" at dette leddet finnes, og at den dermed ikke tar med det leddet i bevegelsen. Kiropraktoren eller osteopaten kan hjelpe hjernen til å "minne den på" at leddet finnes, og på en måte hjelpestarte leddet igang igjen, men så må vi fortsette med å bevege leddet riktig, slik at ikke hjernen "glemmer" leddet igjen. Er musklene rundt leddet svært korte, vil det ta litt tid før vi får det helt til, og vi trenger sikkert endel behandlinger, men om vi trener godt og iherdig, vil vi til slutt bli rake og fri for låsninger, og kroppen kan fungere som den skal igjen.
Det er viktig å huske på at det er hele bevegelsen som må trenes riktig, og at de hverdagslige bevegelsene som man gjør utallige ganger hver dag som er viktige å trene på å gjøre riktig. Hjernen forstår ikke ledd eller enkeltmuskler, den forstår bevegelse. Derfor må vi trene riktig bevegelse.
Puppene frem og baken ut.
Dette er en sits unge jenter får etter å ha fått kommandoene: "Frem med reklamen! Brystet frem, skulderne tilbake! Rett deg opp." Er man svai fra før, blir det enda verre med slike kommandoer. De fleste med svai rygg tror at man retter seg opp ved å svaie mer.
En overdrevet svai rygg vil ikke ha noe mer å gå på når det gjelder elastisitet, rytteren vil havne på baksvisselen fordi seteknokene vender bakover, og setet vil sprette ut av salen, og hesten vil gjerne protestere eller få vondt i ryggen.
Jobb med å få bort den svaie korsryggen, deretter må man få bort svaien i brystryggen og lære å holde skuldrene rette og albuene riktig ved siden av kroppen.
