Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 32. Atletisk trening, å trene for å oppnå endring
InnleggSkrevet: Fre Apr 29, 2011 6:08 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Målet med treningen er alltid at vi vil bli mer atletiske. Det vil si at vi vil ha større styrke, smidighet, kondisjon, utholdenhet, eksplosivitet, balanse, kontroll, ferdighet og arbeidskapasitet. Dette gjelder også i ridningen. Jo mer vi har av de nevnte egenskapene, dess lettere blir det å ri.

Det er en vanlig misforståelse at det ikke trengs fysisk kapasitet for å ri, også blant ryttere. Mange ser for seg at denne styrken skulle brukes til å trekke hesten i munnen med, eller være hardhendt med hesten. Det motsatte er tilfellet. Jo mer atletisk man er, dess mer balansert og finstemt kan man ri, dess mer klarer man å følge hestens bevegelse uten å klamre seg fast, og dess mer kan man unngå å bruke harde eller rykkvise innvirkninger. Når man har myk kontakt med hele hesten til enhver tid, uansett bevegelse, vil en være i stand til å innvirke med svært små innvirkninger. I den grad det blir nødvendig å tvinge hesten til noe eller kontrollere en vanskelig hest, vil man også være istand til å gjøre dette presist, kontrollert og mykt, istedet for ubalansert, rykkvis og ved at man "tar fart".

Atletisk evne har også stor sammenheng med ens psykiske velvære. Hvis man vet at man ikke er særskilt balansert eller istand til å takle voldsom bevegelse, vil man lettere bli skremt når man kastes rundt av hestens gange, hopper et hinder, eller av utsiktene til at hesten skulle bli skremt eller reagere uventet. Jo mer man opplever at man ikke takler voldsom bevegelse, dess mer vil man knyte seg og ubevisst spenne seg. Denne spenningen blir da gjerne opphav til ytterligere vanskeligheter og ofte frykt for å ri.

Tradisjonell ridelære har alltid gått ut fra at eleven har god atletisk evne i utgangspunktet. Dette er fordi all rideundervisning opp igjennom historien stort sett er blitt gitt til kavalerister, som alle er blitt valgt ut som kremen av alle rekrutter. Siden det var aller gjevest å være kavalerist, kunne de velge og vrake i de aller sprekeste av de unge guttene.

I dagens rideskoler finner vi 90% kvinner, hvor 80% av disse igjen helt tydelig er mindre atletiske. De fleste har inaktive hofter på grunn av mye stillesitting i oppveksten, og omtrent alle er quadriceps-dominante. I denne situasjonen fungerer ikke den tradisjonelle pedagogikken. Når det er sagt, er det viktig å presisere at for de rytterne som fungerer optimalt atletisk, er den tradisjonelle metoden ideell. Vi skal selvsagt omtale denne treningsmetoden også. Allikevel er det svært viktig for rekrutteringen til ryttersporten og den videre treningen av disse rytterne at vi innser at så mange av dagens ryttere ikke klarer å ta til seg tradisjonell rideundervisning på en god nok måte, fordi de ikke fungerer atletisk. Vi må aller først hjelpe disse rytterne til å komme på skinnene igjen kroppslig.


Nesten alle de menneskene som sliter med feil bevegelsesmønster har ivrig forsøkt å trene, i perioder eller i hele livet. Mange har gitt opp på veien. Mange har forsøkt svært mange forskjellige metoder uten å bli noe mer atletisk, og en stor andel har fått belastningsskader, udefinerbare diagnoser og smerter i kroppen. Dette er så vanlig at mange anser det som normalt å ende opp med belastningsskader når man driver med idrett.

Driver man idrett og beveger seg korrekt, får man ikke slitasjeskader. Disse skadene kommer av skjevbelastning og feilbelastning som igjen kommer av at man bruker kroppen feil. Å rette opp disse feilene kan være vanskelig, tidkrevende og slitsomt, men det er alltid mulig, om man ikke har alvorlige, fysiske handicap. Det er et stort hinder for korrekt trening at så mange fagpersoner mener at man ikke kan forandre på sin holdning, sin bevegelse eller sin teknikk. Det er dette som er trening, og dette må ligge til grunn for enhver form for kroppsøving.

Det er ingen vits i å trene, hvis vi ikke også trener på å forbedre vår teknikk. Kondisjon og styrke kan bare til en viss grad kompensere for feilaktig teknikk, og for at vi skal få en virkelig merkbar forbedring i vår prestasjon, er vi tvunget til å også arbeide med å finslipe teknikken. Ikke minst gjelder dette for ryttere, som også har ansvaret for partneren sin, hesten, som i aller høyeste grad blir påvirket av hvordan rytteren beveger seg.


Ubevisst inkompetanse.

Ingen ønsker å ri feil. Alle vil gjerne ha god sits. Problemet er ikke viljen, men at man ikke får hjelp, eller at man ikke er klar over hva man gjør feil. For å kunne forbedre sin prestasjon, må en rytter først og fremst jobbe med sin egen kropp eller sitt eget sinn. Det er kroppen som er hovedinstrumentet for å overbringe signalene til hesten via hjelperne, og det er via følelsene man styrer og overvåker hvordan man rir. Hvis man ikke er klar over at man har et problem i sitsen, er man ute av stand til å gjøre noe med det.

De aller færreste har engang hørt om problemområder som inaktiv hofteleddsfunksjon eller quadriceps-dominans. Allikevel har størstedelen av norske ryttere store problemer innen disse områdene, og sliter med sitsen og ridningen på grunn av dem. Det første disse rytterne trenger, er å oppdage at disse problemene finnes, og at de er årsaken til at de ikke oppnår de resultatene i ridningen som de kunne ha fått. Andre ryttere kan ha mindre vanlige problemer, som de kanskje har fått beskjed om at de bare må leve med. Oftest er det slik at man ikke har klart å finne den egentlige årsaken til problemet, som gjerne ligger i en liten feil i bevegelsesmønsteret, som kanskje ikke er så lett å oppdage, men som ofte kan gi store utslag både på atletisk evne og på faren for belastningsskader.

Det er viktig å presisere at all bevegelse teller. Om man rir en time om dagen, og der klarer å tvinge seg selv til å sitte noenlunde riktig, og beveger seg feil resten av tiden, øver man altså på feil 23 timer i døgnet, og river ned det man forsøker å bygge opp under ridningen. Både når man er våken og når man sover øver man bevegelse. Mange som får vondt i ryggen om natten, gjør det fordi de snur seg feil og ligger feil, ikke på grunn av feil madrass

Får man vondt i ryggen av å kjøre bil, er det oftest på grunn av sittestillingen eller at man holder kroppen i feil posisjon med feil muskler, ikke på grunn av at setene i bilen er dårlige. Og om man har korsryggsmerter når man rir, er det oftest ikke på grunn av salen, men på grunn av hvordan musklene arbeider, hvordan skjelettet er stilt opp, og i hvilken rekkefølge musklene fyrer av.

Dette mønsteret i vår bevegelse er styrt fra bevegelses-senteret i hjernen, og om programmeringen er feil, kan det endres. Dette kaller vi å øve. For å endre et bevegelsesmønster må vi stille oss opp i helt korrekt posisjon, og øve på å bevege oss helt korrekt. Og så må vi gjøre dette svært mange ganger. Mange hevder at man må repetere en korrekt bevegelse 5000 ganger før det er innarbeidet, det vil si at bevegelsessenteret i hjernen har omprogrammert styringen av bevegelsen.

Den aller mest effektive måten å endre et feilaktig bevegelsesmønster på, er å tvinge kroppen inn i riktig posisjon, og sakte og kontrollert begynne å bevege seg i denne posisjonen. En må ta bort all intensitet og all mengdetrening, og bare ytterst langsomt og samtidig presist trene hele kroppen i så korrekt bevegelse som en kan. Dette trenger man hjelp til å gjøre riktig i begynnelsen, fordi man ikke er kompetent til å se sin egen bevegelse. Bare fra utsiden kan man observere om bevegelsen blir helt korrekt. Etter en stunds trening kan man klare å korrigere seg selv ved å trene foran et speil.

I denne prosessen er det viktig å forstå at man må trene hele kroppen på en gang for å få endret mønsteret. Hvis man isolerer enkeltmuskler og trener bare de musklene som pleier å "sluntre unna", vil man allikevel ikke endre "programmet" i hjernen. Hvis man er quad-dominant, og magemusklene og setemusklene aldri er aktivt med i bevegelsen når man skal løfte noe tungt, hjelper det ikke å gjøre crunchies eller trene sete og hamstrings i en maskin på treningsstudio. Disse enkeltmusklene kan være så sterke de vil, så lenge ikke hjernen vet at de skal være med når vi skal løfte, vil de være helt inaktive, og vi står i fare for å få kink i ryggen når vi løfter uten å konsentrere oss. Når en sånn person setter seg på en hest, vil bevegelsen automatisk bli feil og innvirkningen vil ikke fungere, fordi noen av musklene alltid sluntrer unna.

Det samme gjelder for hesten. Vi må i størst mulig grad trene hele kroppen på en gang, og trene variert og med intensitet. Dette er viktige prinsipper som vi skal komme tilbake til.


Fra bevisst inkompetanse til bevisst kompetanse

Når vi endelig kjenner at det er noe som ikke funker i kroppen, er vi kommet et stort stykke på vei. Vi kan begynne å trene riktigere. Det er viktig å ha klart for seg at veien fra vi oppdager at vi har en feil til vi klarer å gjøre det riktig, kan være lang og hard. Bevisst kompetanse betyr at vi klarer å gjøre det riktig om vi bare konsentrerer oss og anstrenger oss.

I lange perioder kan det være at vi bare klarer å gå og ri i riktig posisjon ved at vi virkelig konsentrerer oss og anstrenger oss. Vi kan ha ledd som har for kort utslag, eller stabiliseringsmuskler som er for svake. Som regel har vi en kombinasjon av dette i flere deler av kroppen, noe som gjør at det blir nesten umulig å bare rette seg opp og bevege seg korrekt.

Vi har to hovedtilnærmingsmåter for å endre en slik bevegelse.

1. Gradvis endring, hvor man tar en del av kroppen om gangen, eller sakte forsøker å rette seg opp, litt etter litt, over tid.

2. Absolutt endring, hvor man forsøker å endre hele bevegelsen på en gang, i løpet av kort tid, for eksempel en time.

Det er lett å tenke at for å endre et bevegelsesmønster som er fastlåst på grunn av korte muskler ett sted og svake muskler et annet sted, må man gjøre det gradvis. Dette stemmer ikke. Man kan gjøre det med en gang, men det fordrer at man vet nøyaktig hva man gjør.

Det er endel nyere forskning som tyder på at korte muskler ikke kommer av at muskelen i seg selv er for kort, men at hjernen har lagret informasjon om at det er farlig for akkurat denne muskelen å bli lengre, fordi da blir leddet skadet. Og det stemmer jo, om vi tøyer et ledd for langt, går leddet i stykker og får overbelastning. Hjernen forstår ikke ledd eller muskler. Den forstår bare bevegelse. Den har allerede lagret alle de bevegelsene vi kan gjøre med helsen i behold. Forsøker vi å gjøre en annen bevegelse enn de den har "godkjent" i sitt lager, vil alarmen komme på. Vi føler at det er uvant, ubehagelig eller skummelt.

Både mennesker og hester som blir bedt om å endre bevegelsesmønster på denne måten, vil protestere høylytt. Men alle blir gjerne svært overrasket når de etter kort tid fint klarer å bevege seg annerledes, og at det faktisk føles bra.

Den måten en slik endring fungerer best på, er at man følger følgende progresjon:

1. Ta bort all intensitet og mengdetrening. Første bud er nøyaktighet i bevegelsen, og tiden det tar for å gjennomføre er uvesentlig.
2. Gjennomfør bevegelsen så sakte som nødvendig, men den skal være helt korrekt. Om det er stivheter eller svakheter, gjør det enda saktere eller bli stående stille i den korrekte posisjonen til det føles bedre. Det er viktig at hele kroppen er med. Er det store stivheter, anbefales tøyeøvelser som involverer størst mulig område rundt den stive delen av kroppen før man forsøker igjen.
3. Gjenta bevegelsen korrekt så mange ganger man trenger det for at den skal bli automatisk. Husk at hjernen bare forstår bevegelse, og den husker bevegelse svært godt. Øver du korrekt bevegelse mange nok ganger, blir den automatisert, og kroppen bytter ut den gamle med den nye bevegelsen.
4. Gjør bevegelsen med intensitet. Det vil si at du kan ta fart, bruke kraft, ta i.
5. Start med mengdetrening. Det vil si at du kan holde på over lengre tid. Når den riktige bevegelsen er innøvd, kan man bevege seg mer intenst og over tid uten fare for skader.

Når man på denne måten har kommet over på bevisst kompetanse, er veien kort over til ubevisst kompetanse. Dette vil si at man bare gjør den riktige bevegelsen uten å tenke seg om. Har man øvd riktig, vil bevegelsesdelen av hjernen sørge for kontrollen, og vi slipper å streve med dette problemet lenger.



Ubevisst kompetanse

Først når man har kommet til ubevisst kompetanse i bevegelsen kan vi si at vi har et atletisk bevegelsesmønster. Da kan vi kaste oss ut i uvante situasjoner og redde oss ut av det i fart, rette opp balansen uten å bli redde og stabilisere sitsen når hesten bukker. Denne evnen trenger vi når vi skal være med hesten i den vanlige bevegelsen også, og vi trenger den når vi skal vise en hest som har mistet sin korrekte bevegelse hvordan den skal finne den tilbake.


De aller fleste som ikke har et atletisk bevegelsesmønster, har ingen anelse om hva de mangler. Dette gir seg ofte utslag i en manglende forståelse for dem som er atletiske og en forsvarsatferd, fordi man ubevisst føler seg sårbar. Vi ser ofte en eller flere av følgende reaksjoner knyttet til problemer i bevegelsen:

- Redsel for fysiske utfordringer
- Overdreven beskyttertrang overfor andre. Fokus på passiv sikkerhet, overdreven forsiktighet.
- Høydeskrekk eller andre fysiske fobier.
- Kontrollbehov
- Fordom mot og latterliggjøring av atletiske mennesker og deres aktivitet. Nedsettende kommentarer som "dumdristighet" og "idioti" om aktiviteter som kan anses som normale atletiske risikosporter,.

Vi ser gjerne en markant forandring i holdning og evne til å takle utfordringer både fysisk og psykisk så snart bevegelsesmønsteret igjen er korrekt. Da blir det mulig å balansere seg riktig og ha kontroll over bevegelsen, og en har ikke lenger så stort behov for kontroll og overdreven forsiktighet.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 8 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet