Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 33, Mentale hindringer, Redsel
InnleggSkrevet: Søn Mai 01, 2011 7:35 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
En åpenbar mental hindring i ridningen er redsel. Man kan være redd for å falle av, for å miste kontrollen eller for at hesten skal bli uforutsigbar. Man kan være redd for å håndtere hesten på bakken eller når man rir eller begge deler.

Frykt for ridning eller frykt for hesten er ødeleggende for god trening av mange årsaker.

- Man spenner seg, og klarer ikke å ri avslappet og balansert. Selv skjult, ubevisst redsel setter seg i sitsen, særlig i skuldrene og hofteleddene. Dårligere sits gir dårligere balanse, og man blir mer redd og spent, og vi har en ond sirkel.
- Man våger ikke å sette sin vilje igjennom overfor hesten i de små ting, og hesten vet å utnytte dette. Den merker at selv små trusler om brå bevegelser får rytteren til å slutte med å kreve, og hesten kan derfor gjøre mer og mer som den vil. Dette eskalerer situasjonen, og rytteren blir mer og mer redd.
- Hjelperne eller kroppsspråket blir spente og rykkvise eller vage og utydelige.

Som med sinne nytter det ikke å si til rytteren at han må slutte å være redd. Særlig unyttig er det å si at hvis man er redd, blir hesten også redd, selv om det er sant. Da blir man jo bare enda mer engstelig når man ikke klarer å kontrollere frykten.

Det kan være nyttig å først undersøke hva frykten kan komme av. Noen ideer man kan begynne med å grunne på:

- Kommer det av angsten for å miste kontrollen?
- Er du usikker på grunnleggende ting som hestens reaksjonsmønster, hjelperne eller hva du generelt kan forvente?
- Har du en ubalansert sits, slik at du grunnleggende føler deg i ubalanse og dermed ofte blir dyttet ut i situasjoner du ikke føler du er klar for?
- Har du skremmende opplevelser fra fortiden som sitter fast i underbevisstheten og hele tiden ødelegger for deg?
- Driver du på noen måte og dukker deg selv og holder deg selv nede mentalt? Slik atferd kan noen ganger ende opp i frykt. Hvis man dukker seg selv, opplever hesten en som for beskjeden i kommunikasjonen, og man blir ikke respektert. Når man stadig blir overkjørt, mister man selvtilliten og kan bli fryktsom.
- Noen har overdrevne forestillinger om hvor ille det er å falle av, og blir mye mer avslappet med en gang de faktisk faller av, og oppdager at det ikke var så farlig.
- Man kan ha innestengte reaksjoner, som for eksempel sinne, som slår ut i redsel istedet.

For å få bukt med redselen er det mange fremgangsmåter. Først og fremst er det nyttig å finne ut årsaken til at man er redd. Finner man den, er det gjerne lettere å velge en metode for å jobbe med frykten for å få den bort. For det er helt sikkert at det alltid er mulig å bli helt kurert for skrekken.

Vi har noen måter som vi gjerne bruker for elever som er redde, og en måte å begynne på er å forsøke disse metodene og se hvilken som fungerer best.

- Få virkelig eksperthjelp på sitsen for å forsikre seg om at den er så balansert som mulig. Det vil gi en fysisk selvtillit som smitter over på det psykiske.
- Få hjelp til å forstå hestens reaksjonsmåter slik at man ikke er usikker på noe slikt. Det minsker faren for å bli overrumplet. Kan man forutse hestens reaksjoner bedre, vil det hjelpe på frykten.
- Aldri gå fortere frem enn at man selv føler at man har kontroll. Øve på å slutte å bry seg om andre eller ens indre stemme som mener at man må slutte med å være så pysete. Øve på å respektere seg selv.
- Trene på å opparbeide seg et atletisk bevegelses- og reaksjonsmønster. Dette vil direkte ha innvirkning på ens evne til å kunne le av fysiske utfordringer og ta en overraskende hendelse eller en fysisk utfordring på strak arm. Atletiske mennesker lærer av å bare kaste seg ut i skumle eller vanskelige ting. Dette er ren fysikk, og vi skal ha stor respekt for viktigheten av å fungere atletisk.

I tillegg til dette bør alle som er redde for at hesten skal skvette, trene på å kontrollere sitt reaksjonsmønster når man blir redd. Først må man observere hva som skjer. Man trekker i tøylen, spenner seg i hofteleddet, puster grunnere og raskere, sier: "roooolig" med høy og anspent stemme, stopper opp eller slutter med det man drev med, klapper hesten, osv. Hesten merker godt at dette betyr at noe farlig kommer til å skje.

La oss si at du rir i et ridehus med snø på taket i mildvær. Du vet at det er fare for at det vil rase, og at hesten vil bli redd. Du venter på at det skal skje. Hva gjør du? Sender du ut alle disse signalene til hesten om at noe farlig lurer i buskene? Skvetter du når det raser?

Hvorfor? Du vet jo at det ikke er noe farlig at det raser fra taket? Men du blir redd fordi du vet at hesten blir redd. Men hesten blir ikke redd om du ikke blir det først. Det kan hende den skvetter litt med en gang, men om du er trygg, vil den roe seg med en gang. Dette gjelder absolutt alle hester. Grunnen til at en hest får panikk i en slik situasjon er at den har måttet ta ledelsen fordi rytteren ikke tar den, eller fordi rytteren, som er lederen, får panikk.

En rytter som er en trygg leder for den aktuelle hesten og som ikke er redd, vil raskt få hesten til å slutte å være redd, etter den første overraskelsen, som da gjerne ikke er særlig voldsom.

Det en slik rytter gjør, er først å sikre seg at hesten er lydig og rolig stoler på rytteren. Så er det en forutsetning at rytteren er så balansert og har en så god sits at hun føler seg trygg på at hun kan klare at hesten hopper litt til om det skulle hende noe.

Så er det essensielt at rytteren klarer å fortsette med akkurat det samme før, under og etter at det raser fra taket. Rir man på en volte og jobber med innvendig bakben, skal man gjøre det fortsatt mens det raser og etter at det raser. Ingen "rooooooliiiiiig!!" eller klapping eller stopping eller anspenning. Nå er det selvsagt lett å si at man ikke skal spenne seg når man er redd, men det er faktisk for mange en stor lettelse å kunne begynne å trene på å puste langsommere, kanskje synge litt, og fortsette med akkurat det man gjorde. Det er en håndgripelig ting man kan gjøre, og som faktisk virker.

Mange føler seg kanskje tåpelig om man sitter og nynner mens man rir, men dette er en virkelig effektiv metode for en som er engstelig. Det gjør at man tvinger pusten til å bli roligere, og dermed følger pulsen og kroppsbevegelsene med. Det er uansett disse tegnene hesten merker, og har man fått bukt med de utvendige tegnene på angst, har man ikke bare faktisk roet seg selv ned, men også hesten, som lar seg styre av disse tegnene.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 13 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet