Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 34, Hierarki og ledelse
InnleggSkrevet: Søn Mai 01, 2011 6:36 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Hesteflokkens hierarki og vår lederrolle

I hesteflokken hersker et spesielt hierarki. Når vi snakker om hierarki, tenker mange på en pyramideformet organisasjon hvor sjefen på toppen er den absolutte leder, og alle sjiktene under bestemmer over dem som er under seg, og nederst i bunnen finner vi slavene, de som bare utfører alt det de andre ikke gidder.

Hestenes hierarki er på ingen måte slik. Det finnes gjerne en lederhingst, som bestemmer mye, men det er gjerne også en lederhoppe, som har sine ansvarsområder, og så har vi alle de andre, som innbyrdes er leder eller underlegne overfor hverandre i et ganske uryddig system for våre menneskelige øyne. Hvis man tar en gruppe på tre hester, kan A være leder for B, mens B er leder for C, samtidig som C er leder for A igjen.

Det er heller ikke så lett alltid å finne ut med en gang hvilken hest som er leder i en flokk. Mange tror at den hesten som jager alle de andre, som får mat først og generelt er en bølle er lederhesten, men dette stemmer aldri. Lederen er alltid rolig, behersket, verdig og omsorgsfull. Lederen kan ofte velge å ikke gå inn i en kamp om verdier han ikke bedømmer er verd en slåsskamp, med medfølgende fare for skader. En god lederhest velger sine kamper med omhu. De hestene som mange tror er lederhestene, er ofte en slags nestledere, som sørger for lov og orden i flokken, og samtidig er litt på jakt etter toppjobben selv.

Bøllene som alltid jager de andre vekk fra vannet eller maten, er aldri særlig ansett i flokken. De er gjerne forholdsvis lavt i rang, og de blir bare tolerert som en del av flokken. De andre hestene unnviker dem for å slippe å bli sparket, men de respekterer dem ikke.

Alle hester trenger en flokk, fordi det gir beskyttelse å være mange. Flokken kan bytte på å sove og holde vakt, på å passe på føll og ungdyr, og det å være et større antall gjør det mindre sannsynlig at enkeltindividet blir valgt ut av rovdyr på jakt etter bytte. Derfor har hesten utviklet seg til å bli et svært sosialt dyr, som trenger artsfrender å være sammen med. De har utviklet sosiale aktiviteter og sosiale koder som alle hester lærer seg i omgang med hverandre.

En villhest kan velge selv hvilken flokk den vil tilhøre. Om en hest ønsker å være flokkleder, må den oppføre seg slik at det finnes et antall andre hester som vil være med den i en flokk. En urettferdig flokkleder eller en hest som bare vil bestemme for å være sjef, og ellers ikke tar ansvar, får ikke mange tilhengere. Da velger hestene heller en annen leder å følge etter.

Hestene er altså i en flokk fordi de trenger beskyttelsen og det sosiale livet flokken kan gi. Lederhestene bruker sin erfaring til å finne de beste plassene for mat, vann og hvile, de er de beste til å holde vakt overfor rovdyr og de er best til å organisere vakthold, passe på at ungdyrene har det bra og straffe dem som bøller og er urettferdige med andre flokkmedlemmer.

De hestene som er lenger nede på rangstigen har byttet sin bestemmelsesrett mot beskyttelse og de mer erfarne hestens dømmekraft. De må vike fra å drikke først ved vannet, og de må gå unna når lederhesten kommer igjennom flokken. Det er mange sosiale regler å følge i en flokk, og de voksne hestene oppdrar føllene og unghestene strengt men kjærlig og rettferdig. Måten hestene oppdrar hverandre på, er at de straffer uønsket atferd ved først å varsle, ved å legge på ørene, sette skulderen mot den andre hesten, snu bakenden til, eller vifte iltert med halen. Hvis ikke den andre hesten gir seg eller går unna, vanker det mer fysisk straff, som bitt eller spark.

Det er svært sjelden hester i en etablert flokk trenger å bite eller sparke hverandre. Rangordningen og de sosiale kodene er så innarbeidet at en dominerende hest bare kan snu hodet mot en mer underlegen for å få viljen sin. Lederhesten kan ofte spasere helt rolig igjennom flokken, og de andre vil vike unna, stille og rolig, som havet for Moses. I en godt fungerende flokk vet også alle de voksne hestene hvilke regler som gjelder, og holder seg til dem.

Kommer det så inn en ny hest i flokken, som ikke kjenner de sosiale kodene, vanker det ofte streng justis. Den nye hesten har kanskje ikke vært oppdratt i flokk engang, og er fullstendig uvitende om hvilke regler som gjelder. Hestenes logikk er da slik at den nye hesten blir jaget og satt på plass av lederhestene helt til den forstår reglene og følger dem. Hester påvirker hverandre ved å sette på plass det som ikke er ønskelig, og slappe av og bli vennlige når den uønskede atferden opphører. Hvis en nykommer står for nære lederhesten og ikke vil flytte seg, vil lederhesten si ifra med kroppsspråk på en måte som anses som tydelig i flokken. Forstår ikke nykommeren, eller nekter å adlyde, vil den mer dominerende hesten bite eller sparke, helt til nykommeren flytter seg. Når riktig avstand er oppnådd, blir den ledende hesten igjen avslappet og rolig. Det finnes ikke sinne, hevn, furting eller fornærmede reaksjoner i en hesteflokk. Man reagerer der og da, og så er man ferdig med saken.

Til og med en detronisert lederhest, som gjerne blir litt utvist for noen dager, for at man skal sikre seg at degraderingen er forstått, vil komme tilbake igjen til flokken uten bitterhet, som et helt vanlig flokkmedlem etter at den er sluppet inn i varmen igjen.

I alt dette har jeg bevisst ikke snakket om hingster, hopper eller vallaker, selv om disse alle har en viss forskjell i atferden sin i flokken. I denne sammenhengen er disse forskjellene ikke så viktige, vi er i denne sammenhengen ute etter de forholdene som vi kan lære av når vi skal arbeide sammen med hesten og lære hva slags atferd den intuitivt vil respektere og adlyde.

Når vi håndterer hesten, må vi forsøke så godt vi kan å imitere den gode lederhesten. Vi må akkurat som flokklederen tilby hesten en god handel. En god fordeling av ansvaret mellom hesten og rytteren kan være foreslått på denne måten: "Jeg bestemmer hva som er trygt, hva som er farlig, og hva vi må gjøre når det gjelder. Når vi trener, er det et samarbeid, men det er jeg som fører. Resten av tiden slapper vi av, vi respekterer hverandre og oppfører oss pent mot hverandre, og når du er på beitet eller i boksen, gjør du hva du vil."

For å få til en slik avtale med hesten, trenger vi å forhandle slik at vi er enige med hesten. Vi forhandler ikke i den forstand at hesten har noe valg, og for eksempel kan velge å være leder selv, eller foretrekke at den heller vil beite midt på E18 eller spise opp all havren i fôrrommet på en gang. Vi forhandler ikke om hvem som skal bestemme. Men vi forhandler om hva hesten skal ha i retur for at vi får bestemme, og for at vi skal få føre når vi trener.

For at hesten skal villig være med på avtalen, må det være slik at vi lærer oss hestens språk, slik at den lettere forstår oss, at vi trener selv, slik at det blir lettere å bære oss, at den får godt stell og god mat, at den får nok hvile og være sammen med kompiser, og at den i det hele tatt får et så godt liv i vår tjeneste som vi kan klare å få til. Hvis vi gjør dette, og hesten opplever at dealen er god, og vi i tillegg er tydelige ledere som er forutsigbare, konsekvente og rettferdige, lytter hesten villig og ivrig til det vi sier, og blir til og med mer og mer lydhør etterhvert som vi arbeider sammen.

Vi kan være enda bedre arbeidskamerater med hesten om både den og vi er sikre og trygge på våre roller overfor hverandre, og ingen av oss er i tvil om hvem som bestemmer når.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 13 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet