Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 37. Mentale hindringer. Offerrollen
InnleggSkrevet: Lør Mai 07, 2011 8:49 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Hester er befriende direkte. De lar seg ikke påvirke av omkringgående taktikker. Det er spesielt én menneskelig atferd som fullstendig bommer på hesten og skaper problemer for rytteren som har vennet seg til den: Offerrolletaktikken. Derfor skal vi bruke et helt innlegg på å beskrive den.

Aller først er det viktig å forstå at vi alle inntar roller i samspill med andre mennesker. Hvis en annen er lei seg, forsøker vi å trøste. Hvis en er sint, blir vi redde. Men det er også slik at om en person er lei seg, kan vi bli satt i rollen som overgriper, og om en er redd, kan vi bli satt i rollen som sint.

Det er makt i det å ta en rolle først, og å holde sterkt på den. Hvis man fra barndommen har lært seg at en får viljen sin igjennom å bli lei seg og gråte, har man lagt et sterkt grunnlag for å fortsette den samme atferden opp igjennom til voksen alder. Hvis man blir lei seg, gråter, blir deprimert eller hysterisk, setter man automatisk den andre parten i en rolle som overgriper. Dette berører alltid den andre parten, og de fleste som ikke er klar over mekanismene, vil bøye av og la "offeret" få viljen sin. Dermed har man nok engang bekreftet at strategien som offer er effektiv.

Dette er sjelden en bevisst taktikk fra "offeret"s side. Det er en atferd man har utviklet, og man blir lei seg og ute av seg uten noen spesiell bevisst hensikt. Det er naturlig for barn å bli lei seg når de ikke får det som de vil. Man kan til og med bli fortvilet. Og sint på det forferdelige mennesket som ikke er enig med en, og ikke lar en få det man vil ha.

Hvis man blir tillatt å fortsette med taktikken, og kun får sympati for sine tårer, forsterkes atferden, og det går så gradvis at man ikke forstår selv at dette kun er en tillært atferd, og at man når som helst kan slutte.

Det finnes et uttrykk som sier: "Hysteri er bare mulig med et publikum".

Det er ingen som begynner å gråte og vente på at noen skal komme og synes synd på en om en sitter midt på Finnmarksvidda helt alene med fare for å fryse ihjel om man ikke får på seg klær og begynner å gå. Strandet alene på en øde øy begynner man å plukke kokosnøtter og samle regnvann ganske snart etter at den første gråten har gitt seg. Hvorfor? Fordi det ikke hjalp å gråte. Det var ingen som var villige til å ta på seg overgriperrollen. Eller skal vi heller kalle den mammarollen? Altså den som en ønsker å gjøre ansvarlig for å fikse og ordne opp i det som en selv egentlig har rotet seg opp i.

I et samfunn med flere mennesker rundt en, er det imidlertid mange muligheter for en som er profesjonelt offer. Hvis det ikke virker å appellere til den en ønsker skal ta mammarollen med gråt eller klaging, kan man alltid gi vedkommende en overgriperrolle. Da går man rett og slett rundt til alle man kjenner og forteller hvor ille man er blitt behandlet, og setter den andre ettertrykkelig i en rolle som overgriper.

Det man ikke ser, er at man stadig gjør seg selv større og større bjørnetjenester med denne atferden. Fordi man gjør seg selv til en mindre og mindre person, mer og mer ubehjelpelig i situasjoner som fordrer umiddelbar respons og tillit. Ingen har tillit til en stakkar. Man kan synes synd på henne, men man respekterer henne ikke.

Aller minst hesten. Hesten er aldri villig til å ta på seg en overgriperrolle i den forstand at den får dårlig samvittighet. Hester vet ikke hva sånt er. Moderlige eksemplarer kan i noen tilfeller innta mammarollen, men taktikken "det er synd på meg" virker generelt svært dårlig på hester. I mange tilfeller kan dette være en befrielse, for mange ser det som et fristed å være hos hesten, som behandler en for den man er, og ikke som den rollen man har laget seg.

For det er ikke slik at den som har satt seg selv i en offerrolle alltid ønsker å være i den, eller i det hele tatt er klar over at en bare spiller en rolle. Man tror fullt og fast at ens eneste reaksjon kan være å bli lei seg, oppbrakt, deprimert eller hysterisk. En har ikke øvelse i å stille motkrav, stå på sitt, diskutere, bli bestemt, eller å akseptere et nederlag i argumentasjon uten å mukke eller lage hevn.

Den eneste måte en kan oppdage sine andre evner på, er å ikke få respons på offerrollen sin. Sitter man midt i skogen uten å vite hvor man er, setter man seg ikke ned og gråter. Eller, man kan gjøre det, men siden det ikke er noen der som er villig til å ta ansvaret for at man har gått seg vill, må man pent ta seg sammen og finne veien selv. Da finner man ut at man klarer allikevel.

Det samme om man er innesperret i en rundpaddock med en dominant hingst. Da hjelper det lite å begynne å gråte. Man kan begynne å pipe og stikke av med halen mellom bena, og beskylde tidligere eier for å ha vært for hardhendt med hesten, slik at den ble slem og ond og ikke tok hensyn, eller man kan innse at det bare er å stå littegrann opp for seg selv, bli tydelig og så får man respekt, også fra den dominante hingsten som bare målte deg opp og ned for å finne ut om du var verdig.

Man kan også bruke mye tid på å finne ut hvem det var som hadde skylden for at hesten fikk vondt i benet. Det var nok tidligere eier, eller veterinæren som ikke gjorde jobben sin godt nok. Eller saltilpasseren. Eller instruktøren, som ikke skjønte hvor vanskelig et problem man har.

En eller annen gang må man ta inn over seg at den eneste som kan gjøre noe fra idag av og fremover, er en selv. Sutring og skylding på andre hjelper aldri. Det kan hjelpe på en såret sjel en liten stund. Men i lengden hjelper det bare å herde seg en liten smule, bli voksen, brette opp ermene, og ta ansvaret for sitt eget liv.

Da vil en også få respekt fra hesten. Den lar seg aldri lure.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 8 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet