Ridning er en sport som fordrer uvanlig høy følsomhet. Hesten er et følsomt dyr, både fysisk og psykisk, og for å innvirke på hesten, trenger vi å være like følsomme.

Nå betyr ikke dette at hesten er et persilleblad, den er svært robust og sterk, og tåler ofte forbløffende mye både av hard trening, store påkjenninger og også mye feiltrening og gal behandling. Den tilgir rett og slett svært mye. Det er godt, for i begynnelsen er det jo umulig for en rytter å være så følsom som det kreves for å bli virkelig i ett med hesten.

For å kunne kommunisere følsomt er det nødvendig å:

- Være i fullstendig i balanse, slik at ikke hestens bevegelse hele tiden vipper oss ut av posisjon.
- Kunne balansere og være med i bevegelsen på en slik måte at man er avspent, det vil si at en ikke spenner seg mer enn nødvendig for å opprettholde den gode bevegelsen. Det er misforstått å sitte avslappet som en potetsekk. En potetsekk er ikke følsom.
- Kunne holde kontakt med hesten med alle hjelperne til enhver tid. Har man ikke kontakt, kan man ikke kommunisere med fine hjelpere, men blir utydelig eller brå.
- Være klar i hva man vil. Ha en plan for ridningen både på kort og lang sikt, og kunne formidle dette på en forutsigbar og klar måte uten dikkedarer eller unnskyldninger, men også uten å bli for hard eller forlange mer enn hesten kan klare.
- Forstå ettergift. Hvis man ikke forstår og klarer å ri med ettergift, vil hesten stadig spenne seg mer imot hjelpen, og ridningen blir ufølsom.
- Kunne ri hesten over ryggen. Hester som går riktig over ryggen blir svært mye mer mottagelig for fine og følsomme hjelpere.
- Være i kontakt med sine egne følelser psykisk. Kunne kjenne på sine egne reaksjoner og kunne kontrollere dem grunnleggende, ikke bare overflatisk.
- Være bevisst i hele apparatet, både i sitsen, hvordan nyansene i oppstillingen gir innvirkning på balanse og følsomhet i hjelperne, og hvordan ens psykiske innstilling innvirker.
- Være villig til å øve på nyansering og være oppmerksom på hva hesten faktisk reagerer på.
- Observere nøyaktig og følsomt alt hesten gjør, og ha oversikt nok til å kunne tolke reaksjoner og uttrykk fra hesten.
- Kunne overlate mesteparten av kommunikasjonen til underbevisstheten, og kunne kunsten å kun overvåke denne følsomme prosessen med det bevisste jeg. Kunne legge det bevisste jeg'et litt til side og la de balanserte følelsene styre ridningen. Underbevisstheten er i stand til å styre mange flere prosesser på en gang enn bevisstheten
- Kunne lukke øynene og kutte ut synsinntrykkene innimellom når man rir. Kutter man ut synssansen, er det lettere å kjenne.
- Kunne beskrive hvordan ting føles ved hjelp av billedlige fremstillinger, og forstå andres billedlige forklaringer.

Følsomhet opparbeider man bare ved øvelse. Jo mer man øver og har ovennevnte punkter som målsetninger, dess mer følsomt kan man klare å ri.