Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 39, Mentale hindringer. Læringsfrustrasjon
InnleggSkrevet: Man Mai 09, 2011 9:14 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Når vi trener for å bli flinkere, må vi nødvendigvis gjøre noen endringer. Hvis vi ikke gjør endringer, gjør vi jo akkurat det samme som før, og da har vi jo ikke blitt noe flinkere. Som kloke folk før har sagt: "Hvis du gjør akkurat det samme som du alltid har gjort, får du de resultatene du alltid har fått".

Ergo må det endring til.

Det som kjennetegner en endring til det bedre, er at det ofte føles veldig rart og unaturlig i begynnelsen. Hadde forandringen virket naturlig i utgangspunktet, hadde man jo allerede gjort det. Grunnen til at man sliter, er at man ikke på egen hånd klarer å finne frem til akkurat den bevegelsen eller den reaksjonen som man skal gjøre for å utføre noe korrekt.

En kan ikke se seg selv fra utsiden, og dermed klarer man ikke å innse at den bevegelsen man gjør er feilaktig. Det blir som om man skal skyte med et gevær hvor siktet er feil innstilt. Man skyter og skyter, og bommer hele tiden, fordi trådkorset viser feil mål. Det samme skjer med en vekt som er feil kalibrert, det vil si at den er justert til å vise feil vekt. Vi må kalibrere måleinstrumentene riktig, slik at de viser den korrekte virkeligheten, og slik at vi kan være sikre på at det vi føler er slik det i realiteten er.

Vi har tidligere skrevet mye om at hjernen bare forstår bevegelse. Den lagrer hele bevegelsen, og gjentar hele bevegelsen som en helhet. For å endre på en bevegelse, må vi gå inn og gjøre detaljerte forandringer i leddutslag, vinkler, spenninger eller balansering. Så må vi utføre denne nye bevegelsen så korrekt vi kan i mange repetisjoner, mange mener at vi må gjenta øvelsen 5000 ganger for at den skal sitte. Når den nye bevegelsen er innøvd, vil bevegelsessenteret i hjernen ha lært den, og vi trenger ikke å tenke mer på å terpe den. Hjernen ordner opp for oss.

Den samme prosessen gjelder i vår forståelse. Vi kan ikke forstå noe vi ikke har erfart før. Når noe ligger høyt over hodene på oss, kan det hende vi ikke aner noe som helst om at dette "noe" finnes. Det er altså en hel verden av realiteter som vi ikke har en anelse om. For å utforske dette landet som ligger langt utenfor vår nåværende rekkevidde, må vi entes kastes ut på dypt vann av en instruktør, eller dukket av en situasjon som utfordrer oss sterkt. Fordelen med å la seg riste litt i av en instruktør, er at han ofte har en kontroll over situasjonen, en mening med det hele, og en forvissning om at du er klar for en ny ting.

For å oppdage nye land, må man reise så langt bort fra det kjente landet at man ikke lenger kan se annet enn vann, bølgetopper og stormskyer. Det kan virke fortvilende og hjelpeløst. Det holdt nok også hardt for mannskapet til Columbus da de drev i vindstille midt i Atlanterhavet et sted, uten å vite om de kom til å havne utenfor jordskorpen eller sulte ihjel før de kom frem til India.

Når man kommer til et slikt punkt, hvor instruktøren insisterer på at det er noe du trenger å lære, og du kjenner at dette klarer du bare ikke, du forstår ikke et dust av hva hun prøver å si deg, verden er dum og teit og alt føles unaturlig, akkurat da er du kanskje i ferd med å oppdage Amerika. Og så har du tenkt å feige ut og dra tilbake igjen? Til det trygge og vante. Men feilaktige.

Nå skal det sies at ikke all instruksjon er av det gode for alle, og at det er bra at man er kritisk. Det er vanskelig å vite når man skal bli med ut på stormfullt hav i trygg forvissning om at en blir ledet videre til en ny havn, og når en ikke får den hjelpen en skal ha, og ender som skibbrudden ett eller annet sted på vei til Grønland. Hvordan skal en vite det når en ikke vet hvilket land en skal til engang?

Da skal det være mulig å spørre, å lære mer om teorien bak det man skal lære, å få ny hjelp og veiledning på veien. En skal ikke behøve å stå bom fast. Det finnes så mange forskjellige måter å forklare ting på, og alle trenger forskjellige verktøy og individuell kalibrering.

Men det er viktig å forstå at om du skal virkelig gjøre et hopp i din forståelse eller fysiske evne, kommer det til å føles som om du mister fotfestet. Det kalles læringsfrustrasjon. Det kan være en trøst at det allerede finnes et begrep for det. Det betyr at noen har vært der før deg. Og gått foran.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 6 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet