Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 40, Mentale hindringer. Rede forståelse
InnleggSkrevet: Man Mai 23, 2011 8:39 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Rede forståelse er et uttrykk vi har stjålet fra Frank Herbert, forfatteren av science-fiction-serien "Dune".

Dette er et svært viktig begrep for oss, fordi det griper inn i og hindrer ekte forståelse og læring både hos hest og rytter. Rede forståelse betyr en tilsynelatende forståelse og enighet som oppstår når man tror man forstår det som en annen person sier eller forsøker å forklare, fordi man kjenner igjen ord, begreper eller andre deler av forklaringen, og ekstrapolerer på en slik måte at man tror man forstår hele sammenhengen.

Jeg tar noen eksempler for å klargjøre.

La oss si at vi har en hest som har lært at når man begynner å gi hjelpere til bakdelsvending, så skal den snu seg 180 grader. Dette stemmer jo forsåvidt, men poenget er at den skal gjøre det på en spesiell måte, og da helst i samspill med rytterens hjelpere til enhver tid, også igjennom hele øvelsen. Rede forståelse her kan bety at hesten skynder seg og vrenger rundt for å få det hele overstått så fort som mulig, og synes den er flink fordi den var rask.

Vi kan også tenke oss at to ryttere snakker sammen om halvparader. Den ene har et drivende sete, den andre har det ikke. Rytteren med det drivende setet sier at han bare lukker hendene for å gjøre en halvparade, og dermed tror rytteren uten drivende sete at den andre kun trekker hesten i munnen og dermed rir på en grov og ufølsom måte.

Den vanskeligste formen for rede forståelse er den hvor det kan synes som om de to som snakker sammen er fullstendig enige om noe. La oss si at en ridelærer forsøker å forklare viktigheten av å ri med fine hjelpere. Eleven er lutter øre og veldig enig. For hvordan kan man være uenig i dette? Problemet kommer når man oppdager at man har svært ulike oppfatninger av hvordan, fordi hele begrepsapparatet til eleven er annerledes. Kroppen fungerer annerledes, psyken er innstilt på en annen frekvens, og totalbildet av hva dette begrepet innebærer kan ende opp i å være diametralt motsatt det som læreren hadde ment. For eksempel at fine hjelpere betyr at man aldri skal være i nærheten av hesten med kontakten. Eller at man aldri skal forsterke hjelpen. Dette blir gjerne litt ironisk når lærerens utgangspunkt er det stikk motsatte.

Svært ofte oppstår det store problemer i læringen fordi eleven har forutinnstilt seg på hva et begrep betyr. Vi har en oppfatning av hva som ligger i begrepet halvparade, volte, bæring, løsgjorthet, samling, konsekvens, etc. Så lenge vi bare bruker slike begreper, uten å nøye gå inn på hva vi egentlig mener med dem, vil vi misforstå hverandre.

Og selv når vi forsøker å snakke detaljert, og virkelig plukke ting ifra hverandre begrepsmessig, ender vi ofte opp i misforståelser, fordi den som mottar budskapet er ubevisst så opphengt i sin forutinntatte, rede forståelse. Vi kaller det rede forståelse fordi den er så velvillig i det å sprette frem og tilby en forklaring. En forklaring som er forankret i den virkeligheten som man ønsker å komme seg ut av ved å lære å bli flinkere.

Diskusjon er ofte et svært nyttig verktøy i slike tilfeller. For bare ved å snu og vende på begrepene, og flisespikke, bli litt hissig, oppgitt eller på annen måte ruske opp i sine alt for rede forståelser, kan man få brutt i stykker de sammenhengene som man har bygget seg fra før, og som kan virke som selvforklarende og åpenbare.

Det er alltid de "åpenbare" sannhetene som sperrer for ny læring. For eksempel er det ingen som trenger å endre på en innøvd, feilaktig sits som synes den riktige sitsen virker naturlig første gang de forsøker å sitte riktig. Hvis vi snakker med en svairygget rytter om viktigheten av å rette ryggen, vil vedkommende umiddelbart være enig, og så gå hjem og svaie mer. Den rede forståelsen har sperret for muligheten til å lære, ved å være enig. Vi er så enige i at man skal være rett i ryggen, at resultatet blir en større feil.

Hvis man ikke tar seg tid til å kunne snakke litt mer i dybden, og våger å være litt uenige, eller ihvertfall spørre, grave, se litt på hva den andre egentlig mener, er det nesten alltid en uoverensstemmelse mellom det man trodde den andre mente og det hun faktisk mente.

I denne forskjellen ligger det en ugjennomsiktig hinne som hindrer din evne til å lære. Jo mer du er villig til å hoppe frem og forstå det som sies, dess større er sjansen for at du egentlig ikke har lært noe. Det kan hende det er behagelig og hyggelig å være enig, men så lenge en ikke har fått rokket ved noe en "visste" fra før, har man jo egentlig ikke fått noen ny lærdom.

Bekreftelse på at det man kunne fra før stemmer er også viktig, men vær sikker på at det ikke er din rede forståelse som spiller deg et puss.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 12 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet