Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 45. Hvordan snakke hestsk i praksis
InnleggSkrevet: Tir Mai 24, 2011 4:25 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Nå har vi skrevet mange innlegg om hvordan hestene tenker, og laget ordlister. Men vi har ikke ennå sagt noe om hvordan hestene snakker. For et språk har grammatikk, setninger, meninger og kommunikasjon. Og hestespråket fungerer ikke på samme måten som et talespråk. Akkurat som tegnspråk, har hestsk sin helt egne oppbygning og "grammatikk". En må forstå sammenhengene om en skal forstå og gjøre seg forstått.

Ett tegn kan bety mange forskjellige ting ut fra hvilken sammenheng det blir gjort i og hvem det er som sier det til hvem. Vi må praktisere for å lære dette, for uten øvelse klarer vi ikke å ta inn over oss alle de signalene og sammenhengene som har betydning for det vi sier.

Mange har laget "metoder" som skal gjøre det lettere å lære seg å kommunisere med hester. Faren ved disse metodene er at vi forsøker å sette hesten i en for trang bås; den må værsågod å følge metoden, ellers forstår vi ikke hva den vil. Metoder blir alltid for unyanserte, akkurat som innlærte triks er det. Vi må søke å lære oss bestanddelene i kommunikasjonen, og virkelig forstå, ikke bare herme etter en metode eller lære hesten triks. Først da kan vi komme til å virkelig bruke språket til noe. Særlig om vi skal komme så langt at vi skal avdekke feil og skavanker og gjøre noe med dem, trenger vi å kunne nyansere kommunikasjonen med hesten så godt som mulig.

Enkelt sagt, trenger man å lære seg å huske alle de forskjellige "ordene" i hestens språk, samtidig som man forstår hvordan hesten tenker og reagerer i forskjellige situasjoner. Klarer man så å sette alt dette sammen i både hvordan man gir og mottar beskjeder, er man på god vei til å lære å snakke hestsk. Erfaringsmessig tar det mye trening å få til en god kommunikasjon, og helt god blir bare den som virkelig trener mye på mange forskjellige hester og i forskjellige situasjoner.

Man må ikke være redd for å forsøke seg på hester i frihet, altså hester som går i flokk på et større område, slik at de kan oppføre seg fritt og så naturlig som mulig. Da får man en renere tilbakemelding enn om hesten er bundet eller inngjerdet på en eller annen måte. Pass allikevel alltid på sikkerheten, og gå aldri inn i en situasjon du ikke er helt sikker på at du har kontroll over eller kan komme deg sikkert ut av. Hester er sterke dyr med voldsomme reaksjoner, og vi mennesker er mye skrøpeligere enn dem. Vi går i stykker av ting som hester bare regner som en liten dult. Ta vare på deg selv.

Her tar vi med noen få eksempler på hestelogikk og -kommunikasjon mellom hest og menneske:

Fange inn hesten fra flokk på stort beite.

Her er det essensielt at en må ha hesten til å ville la seg fange. En kan ikke løpe fortere enn den, og det er svært sjelden vi kan fange hesten inn i et hjørne på en trygg måte. Hester som føler seg trengt opp i et hjørne vil gjerne bli spente og motsette seg, med fare for skade som følge.

Hvis man bruker hestelogikk for å få hesten til å ville la seg fange, er det mye mer effektivt. Da bruker man følgende:

1. Hesten ønsker å vise at den har kontrollen fordi den kan løpe fortest. Den stikker av. Særlig hvis den har ubehagelige opplevelser med mennesker, eller om den rett og slett mener at den er høyere enn oss i rang, kan den velge å løpe sin vei.
2. Vi kan allikevel kontrollere mange ting: At hesten ikke får lov til å stå stille. At hesten ikke får snu baken til oss, eller sette skulderen imot, noe som er truende signaler. Hvilken vei hesten får lov til å gå, at den ikke får stoppe og spise, etc. Dette gjør at hesten får respekt for deg, selv om du ikke kan løpe like fort. Kontroll er også en ferdighet. Vi kontrollerer hesten ved hjelp av de signalene som er beskrevet i menneske/hest-ordlisten.
3. Etterhvert som vi kontrollerer hesten på denne måten, vil den begynne å få respekt for oss, ved at den begynner å sirkle rundt oss og låse ett av ørene mot oss. Går den ikke i sirkel, kan vi få den til å gå i sirkel, ved riktig kroppsspråk. Vi kan også få hesten til å snu den andre veien og fortsette med å gå i sirkel. Etterhvert vil hesten innse at den ikke har kontrollen allikevel, men at vi i praksis leder den. Den kan begynne å vise signaler på at den gir seg, ved å senke hodet, eller slikke og tygge. Da er det viktig at vi anerkjenner dette, ved å ta bort presset, omtrent som en ettergift i språket.
4. Er hesten alene med oss, ender dette med at hesten søker seg til oss, og viser at den ønsker å være sammen med oss. Da må vi vise med kroppen at vi anerkjenner dette, og lar hesten komme til oss. Da har hesten valgt å bli hentet, og den har stilt seg til disposisjon. En slik hest vil nesten aldri opponere mot mennesket den har valgt å slutte seg til.
Er hesten i flokk, vil den ikke komme til oss når vi slipper opp presset, men i stedet gå til flokken sin. Derfor må vi i flokken selv gå til hesten når den har meddelt at den vil slutte seg til oss om vi vil. Det fordrer endel trening å se når hesten er klar for å hentes, men den sier mer eller mindre klart fra ved å senke hodet, og kanskje slikke og tygge.

Da er det viktig at vi klarer å kommunisere både at vi ikke lenger jager hesten bort, men at vi anerkjenner at den har gitt seg over, og går i serpentiner med bortvendt blikk til den, men uten å virke som om vi plutselig har blitt den underlegen. Dette er en fin nyanse som det kan ta lang tid å trene på. Den eneste måten å trene på, er å traske rundt i flokken og observere hva som skjer.

Husk at hesten har god hukommelse, og den husker om du har gitt opp fordi du ikke fikk fanget den. Neste gang får du garantert ikke fatt i hesten. Motsatt er det om du er sta og bare holder på til hesten gir seg. Du får respekt for din gjennomføringsevne, selv om du er aldri så sakte eller klønete i kroppsspråket. Den husker at du var sta, og den orker ikke å holde på like lenge neste gang. For hver gang du forsøker, vil det gå kortere tid.

Er du rask til å avskjære hesten med riktig kroppsspråk og i tillegg snakker "hestsk" kan den samme innfangningen ta en brøkdel av tiden. Det er bare fysisk trening og øvelse i hestsk som kan gjøre deg god. Ikke fall for fristelsen til å bestikke hesten med mat. Mange hester lærer seg at de får premie for å være ulydige, dessuten lærer du ingenting. Og hesten har ikke nødvendigvis valgt å komme med deg, selv om du har bestukket den med en gulrot.

Hengertrening

Det samme gjelder når en skal trene en uvillig hest til å gå på henger.

Første bud er at hesten faktisk har valgt å være med deg. Vet du helt sikkert om den har det? Eller kom den fordi du hentet den i boksen? Eller fordi den var alene i paddocken? Eller fordi du hadde mat?

Andre bud er om hesten faktisk hører på deg. Eller driver den stadig og sjekker omgivelsene, skvetter, vrinsker etter de andre hestene? Da vet du at det ikke er du som lederen for dere to ihvertfall. Da må du ved hjelp av at du gir hesten oppgaver som den skal utføre vise hvem som er leder. At du er den trygge som bestemmer hva dere skal gjøre og hva som er farlig. Oppgavene kan være å rygge, gå til siden, gå frem, etc. Hesten skal høre etter med en gang, og ha oppmerksomheten på deg. Bruk hestsk når du kommuniserer og vær tydelig.

Hvis hesten ser deg som sin leder og ikke er redd for hengeren, vil den bare bli med deg inn, uten dramatikk eller rett og slett gå inn alene fordi du ber den om det. Hvis den allikevel ikke vil inn, kan man øve på en enkel og ufarlig måte, som riktignok fordrer litt tid de første gangene, men som alltid virker. Og som er veldig lærerik. Den er slik.

Stå ved siden av hestens hode og se frem og inn i hengeren. Legg fast press på nakkestykket i grimen med leietauet. Husk å ikke tvinne tauet rundt hendene. Hold fast så lenge hesten ikke vil gå frem. Hvis hesten så mye som tenker fremover, gir du etter på leietauet. Stopper hesten igjen, legger du rolig på nytt press og ber om ett nytt skritt. Hver eneste bidige gang hesten går frem eller strekker seg bare en anelse frem, må du gi ettergift. Og hver gang den stopper, legger du rolig på litt press. Går den bakover, får den lov til det, men du legger bare på et støtt press mens den gjør det. Hesten skal oppleve et press ved å stå stille eller gå bakover, og ettergift ved å gå frem.

Om du er rolig og verdig (lederoppførsel) og konsekvent med press og ettergift (lederoppførsel) vil hesten svært snart forstå poenget. Har du ikke alltid vært like konsekvent, vil kanskje hesten opponere kraftig, og dette må du få bort før du begynner med å få hesten inn i hengeren. Det er farlig å ha hester som går ned leieren eller presser deg flat mot bommen. Gå aldri inn i en henger med en hest som ikke vil det selv, i fullstendig ro og mak! Bykser hesten inn, vil den skape farlige situasjoner både på vei ut og på vei inn.

Med tålmodighet og konsekvens vil man kunne få enhver hest til å gå frivillig og rolig inn og ut av hengeren. Da må man ikke være redd for å la hesten gå inn og ut. Vil den ruse ut, la den. Men sørg for å ha et press i tauet. Og det er veldig viktig at vi ikke tolererer aggressivitet fra hesten. Grensesetting er svært viktig. Setter hesten skulderen imot, dytter eller på annen måte går inn i leierens eller en medhjelpers rom, skal den ha en negativ konsekvens. Det kan være at den får et rapp fra leietauet av den personen den går inn i rommet til, eller at vi for eksempel får den til å rygge, noe som er en underkastende øvelse. Skal vi gi hesten et rapp, er det SVÆRT viktig at vi forstår forvarende hjelp, altså at rappet skal virke akkurat som et strømgjerde. Hesten går inn i sonen hvor den får et rapp. Slå aldri til hesten på noe vis om du ikke forstår forskjellen på dette. Lær deg også å respektere ditt eget rom, og at hesten også skal respektere dette. Ingen hest skal ha lov til å gå ned mennesker.

Er vi konsekvente på riktig måte, vil hesten snart forstå logikken. Prøver vi istedet å denge eller true hesten inn i hengeren vil vi alltid tape. Hesten er sterkere enn oss, og ingen kan jage en hest inn i et lite rom den ikke vil inn i. Dessuten lærer vi hesten at hengere er farlige.

Vi må på den annen side heller ikke lære hesten at den har noe valg. Den skal inn i hengeren til slutt, uansett hvor lang tid det skal ta. Vi kan til og med bruke flere dager på treningen, så lenge det er vi som bestemmer når vi skal gi oss, og hva som er målet. Er vi for eksempel ikke sikker på om vi klarer å være konsekvente nok til å få hesten helt inn på en dag, kan vi bestemme oss for at målet er å få hesten til å sette ett bein på lemmen. Gjør den det, gir vi oss, og roser hesten. Neste gang skal vi ha begge bena på lemmen, alle bena, hodet inn, hele hesten inn og stå stille, og så ut igjen, og til slutt hele hesten inn og bommen og lemmen på.

Gå aldri inn på en oppgave som er for stor for deg, og hvor du er dømt til å tape. Del den heller opp i mindre biter, og bestem deg for at du ikke skal gi deg før du får det som du vil.

Men vær så nøye du kan med å være konsekvent med hestens språk. Akkurat som med sitsen er det slik at jo nøyere du er med å lære selv, dess bedre resultat får du.

På samme måte som i disse to eksemplene, kan vi sette sammen det vi vet om hestens logikk og kommunikasjon. Vi kan lære oss metoder for å laste hester eller for å fange dem, men hvis vi ikke forstår hva som ligger bak, kommer hesten før eller siden til å ta innersvingen på oss.

Virkelig god på håndtering av hest blir bare den som er mye sammen med hester, mange forskjellige hester og i mange forskjellige situasjoner, og som observerer hva som skjer, og lærer av det.

Tenk. Se. Forsøk. Reflekter. Lær.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 6 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet