Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 47. Treningslære, innledning
InnleggSkrevet: Lør Mai 28, 2011 10:14 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Egentlig er alt vi gjør hver dag en form for trening. Vi beveger oss og vi tenker og samhandler. Dette kan vi gjøre på en mer eller mindre hensiktsmessig måte. Vi har skrevet en god del nå om hvordan vi helst skal bevege oss, samhandle og fungere psykisk. Og enda er det uendeligheter en kan skrive mer om disse temaene. Vårt poeng er imidlertid at det finnes en god måte å bevege seg på, og tusenvis av mindre gode måter.

En kropp er laget spesifikt for en spesifikk bevegelsesmåte. Det er denne måten som er sunn, og som gjør at individet gleder seg over å bevege seg og blir sunnere og sterkere for hver dag som går.

Hvis vi ikke blir sunnere og sterkere, er faren stor for at vi egentlig blir svakere og skrøpeligere. Hvis vi ikke beveger oss, blir vi svakere og får dårligere kondisjon, det vet vi alle. Men om vi beveger oss feil, kan vi også bli svakere, få dårligere utholdenhet og ikke minst; vi kan få belastningsskader. Beveger vi oss feil, kan vi riktignok utvikle muskler, men gjerne på feil steder, eller bare på enkelte steder, mens andre områder forblir svake. De svake stedene er utsatt for slitasje og kan bli overbelastet.

Det er viktig å forstå at all bevegelse er en form for trening. Det forstår vi når vi tenker over at den som blir aller minst sprek er den som alltid sitter i sofaen og aldri rører seg. Bare det å rusle rundt i huset er en viss form for mosjon, som gir musklene noe å gjøre. Enkel treningslære sier at om vi skal bli sterkere, må vi utsette kroppen for påkjenninger, slik at den "forstår" at den må ruste seg opp for å klare fremtidige, lignende prøvelser. Hvis kroppen aldri utsettes for fysisk eller psykisk påkjenning, er den ute av stand til å takle det den utsettes for, og vi blir ofre for omstendighetene.

Ridning er egentlig en ganske voldsom bevegelse som vi utsetter kroppen vår for, uansett gren. Denne sporten gir organismen mange utfordringer: balanse, styrke, spenst, korrdinasjon, følsomhet, kommunikasjon, smidighet, eksposivitet, reaksjon og dristighet. Kort sagt, en må være atletisk for å kunne ri godt. Svært mange forstår ikke hvorfor man må være atletisk for å ri, siden det er hesten som gjør alt arbeidet for at ekvipasjen skal bevege seg. Selv en stor del av rytterne tror dette, gjerne fordi de selv ikke er så atletiske, og dermed ikke har mulighet til å forstå hva som menes med begrepet og hvordan denne egenskapen kan hjelpe dem til å bli en svært mye dyktigere rytter.

Svaret er at hesten trenger at rytteren er like atletisk som den er selv for at den skal kunne utføre det vi ber om på en god måte. Hesten former sin kropp etter rytterens, og tar etter rytterens bevegelsesmønster. Om rytteren beveger seg feil, vil hesten sakte med sikkert ta etter. Grunnen til dette er at rytterens og hestens kropp er nøye forbundet med hverandre slik som vi sitter, og over tid vil bevegelsen smitte over.

Dette er en god ting, fordi en atletisk og dyktig rytter vil kunne forme en svakere eller ukorrdinert hest til å bevege seg riktigere og dermed trene seg sterk. Med god veiledning vil også en god, sterk hest med god bevegelse kunne hjelpe en ukoordinert rytter til å bevege seg bedre. Men uten virkelig nøye fokus på riktig bevegelse vil den ukoordinerte rytteren gradvis påvirke den gode hesten til å begynne å bevege seg feil.

Dermed er det viktig for alle ryttere å trene. Selv om man bare rir på tur en gang i blant, har man fordel av å trene. Siden all bevegelse er med på å påvirke kroppens funksjon, er det viktig hvordan vi beveger oss og hva vi gjør hele dagen. God bevegelse vil også hjelpe oss til å beherske hverdagen bedre, redusere smerter og plager, minske risikoen for skader, redusere stress, frykt og psykiske plager og gi oss en bedre alderdom. Når vi i tillegg vet at alle kan klare å prestere bedre også i mer konkurransemessig sammenheng om de bare trener riktig, blir det interessant for alle å trene med mer kvalitet.

Her er det viktig å skille på kvalitets-trening og det å bare gjøre mer av det man alltid har gjort. Hvis man gjør mer av det man alltid har gjort, vil man få mer av det man alltid har fått. Har man fått vondt eller blitt redd av å trene, får man helt sikker mer vondt eller blir mer redd av å trene mer. Det er skjelden at det hjelper å jage folk rundt slik at de heseblesende må gjøre mer av det samme.

Det er en grunn til at så mange slutter med å trene eller går over til å bli hobbyrytter, turrytter eller bare tusler litt rundt i ridehuset nå og da. Det er fordi de føler at noe er galt, og instinktet er ikke helt på jordet. Når man trener feil, kjenner man at noe ikke stemmer, og som regel ytrer det seg i at man enten blir redd eller får vondt ett eller annet sted etter en stund. Feil kommer alltid over tid, ganske umerkelig, og først etter lang tid merker man belastningsskadene på kropp eller sinn. Heldigvis går disse symptomene bort når man retter opp treningen slik at den igjen blir korrekt. Kroppen er viselig innrettet slik.

Vi er faktisk laget slik at vi elsker bevegelse. Vi liker å trene, og vi blir i godt humør av å ha mosjonert. Allikevel er det en stor andel av oss som aldri har følt noe annet en ubehag og uvilje av å trene. Grunnen er alltid at man har trent feil, og beveget seg med feil teknikk, og da blir det ikke noe moro. Det blir et ork, fordi ingenting virker, man får vondt og blir svært sliten av ingenting. Dessverre er gymlærerutdannelsen svært mangelfull, og man lærer ikke noe om bevegelsesteknikk på lærerskolen. Dermed er den ingen som har kompetanse til å veilede barn og unge slik at de lærer å bevege seg riktig. Barn som leker mye, og som lærer å gå og bevege seg på en naturlig måte, og fortsetter med å løpe, hoppe og leke akrobatisk opp igjennom oppveksten, vil ikke behøve annen instruksjon enn oppmuntring til å røre seg mer, men alle de andre som av forskjellige grunner har sakket akterut på veien, trenger hjelp til å komme på sporet igjen. Dette gjelder også for hester.

Derfor inneholder vår treningslære svært mye om riktig og funksjonell bevegelse. Vi skal selvsagt snakke litt om tradisjonell treningslære, altså om hvordan muskler og ledd virker, hvordan trening virker, hvilke typer trening man kan gjøre og så videre, men dette kan man studere i dybden andre steder, det er svært kjent stoff. Og vi trenger egentlig ikke å vite veldig mye om hvordan enkeltdelene i kroppen virker for å trene riktig. Det vi trenger å vite, er hvordan hele kroppen virker i sammenheng. Hjernen forstår ikke enkeltdeler. Den forstår hel bevegelse. Derfor vil vi i størst mulig grad snakke om hele kroppen og funksjonelle bevegelser som omfatter hele kroppen. Jo mer vi plukker fra hverandre kroppen og trener en liten del av gangen, dess vanskeligere er det å sette den sammen igjen til en helhet. Vi skal forklare hvorfor, og dette skal vi gå mer inngående inn på, fordi det ikke er så mye beskrevet andre steder.

Vår målsetning med all trening, er at den skal være morsom. Både for rytter og for hest. Noen ganger må vi igjennom temmelig frustrerende trening før man oppdager hvor morsomt det er, men det viktige er at man aldri trener med intensitet eller mengde før man er på vei til å oppdage det morsomme, altså at det er gøy å bevege seg korrekt. Tradisjonell treningslære begynner med mengdetrening, så legger man til intensitet, og så til slutt, om man begynner å få vondt, ser man på om det er noe galt i bevegelsen. Vi mener at man aller først skal trene slik at bevegelsen blir riktig, i ro og mak, og så kan man legge til intensitet og siden mengde.

Al dette skal vi gå nøyere inn på i de kommende kapitlene, som blir svært grunnleggende og viktig for den som ønsker å lære seg å rette opp i en feilaktig bevegelse, for eksempel å re-trene en hest som lett går på seg belastningsskader.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 9 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet