Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 50, Hindringer i oppveksten, Ernæring, inngripen, skader
InnleggSkrevet: Ons Jun 01, 2011 5:38 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Ernæring.

Mye moderne forskning tyder på at det er skadelig med for mye lettomsettelige karboydrater i kosten, både for mennesker og hester. Hester bør ete mest mulig av dagsrasjonen som grovfôr, og minst mulig, helst ingenting av rasjonen som kraftfôr. For mennesker er det skadelig med for mye sukker, hvetemel og andre lettomsettelige karbohydrater. Feil ernæring med for mye karbohydrater har skadelig innvirkning på bevegelsesmekanikken, ikke bare fordi man lett legger på seg for mye fett av å spise for mye sukker, men også fordi det ustabile blodsukkernivået og hormonelle svingninger som følge av dette kan gi mange andre plager. Lettomsettelige karbohydrater virker forsterkende på betennelsestilstander i kroppen, kan styrke depressive tilstander, og har i følge enkelte undersøkelser også uheldig direkte innvirking på bevegelsen.

Unghester og barn skal i tillegg vokse opp med mye bevegelse uten å være for fete. For mye tyngde hindrer en balansert bevegelse, gjør det tungt og lite fristende å bevege seg, og det sliter unødig på leddene. Skjelett, sener og leddbånd utvikles mye mens man vokser, og selv etter at man er utvokst blir skjelettet sterkere og mer solid ettersom man trener og belaster kroppen. Knokler og sener styrkes altså også på grunn av trening, men mye langsommere enn muskler, og det er viktig at vi forstår hvor lang tid disse strukturene trenger på å trene seg sterke. Det er en grunn til at barn, unge og unghester gjerne er litt tynne, senete og ulenkelige. De skal ha tid til å vokse og styrke skjelett og sener før kroppen blir for tung og belastningen for stor. Vi må også forstå hvordan skjelettet vokser i rykk og napp, gjerne litt ujevnt fordelt over kroppen, slik at det er svært vanskelig i perioder for den unge kroppen å bevege seg riktig. For stor vekt på disse stadiene vil ofte gjøre at man ikke orker å bevege seg så mye, og gir opp.

For mye lettomsettelige karbohydrater i kosten trigger insulinproduksjonen, som igjen gir beskjed til kroppen om at den skal lagre det ekstra blodsukkeret som fett. Kroppen er svært ømfintlig for blodsukkernivået, og for høyt blodsukker må raskt og effektivt ut av blodet og lagres som fett. Jo jevnere blodsukkernivå vi kan klare å opprettholde, dess mindre behov blir det for kroppen for å lagre næringsstoffene som fett.

Det er lett å fôre unghestene godt. Det er bare å gi dem fri tilgang på godt grovfôr og så mye utegang og lek med venner som mulig, så vil hesten oftest regulere matinntaket godt selv. Hester som lett legger på seg selv om de mosjonerer og leker mye, regulerer man bare inntaket av grovfôr til. Med en grovfôranalyse finner man som oftest ut at det godt bevarte gresset inneholder mer enn nok av alle næringsstoffene som hesten trenger. Bare om det er mangler i grovforet, trenger man å tilleggsfore, og da bare med de stoffene som mangler.

Menneskebarn er svært glade i sukker, og det er lett å la seg friste til å gi dem søtmat for at de skal spise maten sin. Ikke er de særlig glade i grønnsaker heller. Men om de voksne spiser ganske moderat og sunn kost, har det lett for å smitte over på barna over tid. En kost som består av ca. 30% protein, 30% sunt fett, og 40% sunne karbohydrater gir en svært god balanse i kosten. Sunne karbohydrater kan være grønnsaker, bønner, nøtter, etc. Vi mener allikevel at det er grunn til å advare mot for mye oppstyr rundt kosten til barn. Hvis vi voksne har den sunne dietten i bakhodet, og mildt veileder over tid, vil barna sakte venne seg til et sunnere kosthold med mindre sukker, uten at vi får et uheldig tvangsfokus på maten. Mat skal være glede og ikke tvang. Alt mas hva gjelder mat overfor barn kan gi barna forskjellige problemer senere. Spisefortyrrelser, dårlig fysisk selvbilde, overspising, dårlig appetitt osv, kan komme av foreldrenes mas om sunn mat, bordskikk eller nei-mat og ja-mat.

Voksne som har endt opp med vanskelig forbrenning eller andre mer psykiske problemer med maten kan fremdeles ha god effekt av å legge om kosten til en eller annen lavkarbo-type diett. Det er mange forskjellige slike dietter og filosofier, og vår erfaring er at forskjellige mennesker passer til litt forskjellige dietter. Vi skal ta opp temaet diett mer grundig i et senere kapittel. Kostholdet er nemlig viktig både for tobente og firbente atleter. Siden det ikke bare er å sette menneskelige atleter på en diett av godt grovfôr, må vi behandle temaet grundigere senere.



Inngripen i bevegelsen.

Når barnet eller føllet vokser opp, er det svært viktig at vi overlater så mye som mulig av treningen til det unge individet selv. Vi skal bare legge til rette og passe på at det ikke blir for farlig. Vi inngjerder føllhoppene godt og overvåker de små barna som leker på et trygt sted. Men selve bevegelsen skal vi ikke gripe inn i. Den unge kroppen må få prøve og feile helt på egen hånd. Tidlig imprinting av føll er av mange omtalt som overgrep på en forsvarsløs skapning, og vi har en tendens til å være enig i dette. Et føll skal ha omsorg av sin mor, og kunne utvikle sine instinkter, responser og reflekser i ro og mak, uforstyrret av menneskene i størst mulig grad.

Barnet skal også få lov til å falle, tumle, kløne og feile. Det er en menneskerett å få lov til å å feile. For bare igjennom feil lærer vi å finne balansen. Ingen kan lære å danse på line ved at mor forklarer hvordan det skal gjøres. Men vi kan legge myke puter under, slik at de ikke slår seg når de faller. Barn skal altså ikke støttes opp, polstres i sittende stilling eller leies når de skal lære seg å gå.

Føll må få leke fritt, gjerne i store områder med kupert terreng. Hvis vi er så redde for at føllet skal falle at vi innskrenger bevegelsesfriheten og utfordringene, får vi et føll som er klønete fordi det aldri fikk anledning til å falle mens det var lite nok til å tåle det. Føll faller spektakulært. Og tåler det. De er laget for det. Senere, når hesten blir større og tyngre og beinstrukturen mer rigid, er det mye farligere for den å falle. Vi er rett og slett konstruert for å falle ganske mye mens vi er små. Vi skal kløne og finne ut av det på egen hånd. Jo mer vi utfordres på en god måte igjennom oppveksten, dess mindre blir sjansen for å skade seg ettersom man blir voksen.

Skader.

Uansett oppvekst, vil det hende at man skader seg. Det kan være en større skade som det tar tid å bli frisk av, eller en liten dult som det virker som man ikke tok skade av i det hele tatt, men som kanskje førte til en liten skjevhet eller en låsning i et ledd.

Skader som det tar tid å bli frisk av, fører ofte til at man avlaster det skadede stedet, og tar det lang tid før man blir helt bra, har man som regel beveget seg skjevt såpass mye at man er blitt litt skjevt musklert. Det skadede stedet har ikke blitt brukt, og musklene der har dermed blitt svakere. Når en slik skjevhet i muskulaturen har oppstått, kjennes det ut som om vi går rett når vi bruker musklene like mye i forhold til full styrke på begge sider. Siden den ene siden er svakere, tar vi imidlertid i mindre med den svake siden, og vi får en skjevhet som etablerer seg som en vane.

Låsninger oppstår når bevegelsessenteret i hjernen ikke lenger tar med et ledd i bevegelsen. Leddet blir "låst", det vil si at det beveger seg ikke. Dette kan ha mange årsaker, det kan være at man har tråkket litt forkjært, hesten har rullet seg skjevt inn i veggen i boksen, eller andre, ganske bagatellmessige hendelser. Det kan også komme av større ulykker, fall eller feilaktig bevegelse. Jo sterkere organismen er, og jo mer atletisk man har klart å bli, dess mindre sjanse er det for at man går på seg låsninger av forholdsvis små hendelser, men det kan fort skje da også om man har uflaks, og tilfeldighetene klaffer på en uheldig måte. Låsninger betyr at bevegelsen blir varig endret, og at musklene og bevegelsen tilpasser seg det mye mønsteret. Oppdager man låsningen tidlig, blir det ingen varig endring. Derfor kan det lønne seg å sjekke både barn og unghester fra tid til annen hos osteopat eller kiropraktor, slik at den unge leker og beveger seg på optimal måte.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Google [Bot] og 7 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet