Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Del 58. Riktig bevegelse ligger i DNA
PostPosted: Mon Jun 13, 2011 9:06 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Det finnes altså én riktig bevegelse for en kropp. Altså ett spesielt mønster som kroppen skal bruke seg i, en sekvens for musklene å fyre av i.

Dette er kanskje litt vanskelig å forstå, for det finnes jo millioner av måter en kropp kan bevege seg på, og slik må det være, siden den skal utøve millioner av forskjellige oppgaver, og vi må være forberedt på hvilken som helst prøvelse som omgivelsene utsetter oss for. Utfordringen er at disse millionene av forskjellige bevegelser kan utføres feil eller korrekt.

Det er over 600 skjelettmuskler i kroppen, altså muskler som har til oppgave å bevege på skjelettet. Vi har også over 200 knokler, som alle står i forbindelse med hverandre via ledd. Alt dette skal vi holde styr på når vi beveger oss.

Det kan virke håpløst å finne ut av hvilken bevegelse som er korrekt midt oppi et sånt virvar av muligheter. Og hvordan skal vi huske på alt sammen?

Da er det fint å vite at hjernen ikke trenger å vite navnet på alle muskler og ledd. Vi klarer fint å bevege oss korrekt uten å vite ett eneste latinsk navn. Og her i denne ridelæren prøver vi så godt vi kan å unngå å henge oss opp i enkeltdeler i kroppen. Det er fordi det er ødeleggende for forståelsen og bevegelsen å henge seg for mye opp i enkeltdeler. Dessuten forstår hjernen uansett bare hele bevegelser, så hvorfor skal vi bry oss for mye med muskelfester og leddvinkler? Det kan vi overlate til spesialistene og til dem som skal behandle enkeltdelene.

Den korrekte bevegelsen er dessuten prentet inn i vårt DNA. Det er den vi leter etter når vi er små og lærer å gå, og voksne som lærer seg å gå eller ri på nytt, kjenner alltid igjen den korrekte bevegelsen når de finner den. Ryttere som strever og sliter med å komme i riktig sits, utbryter gjerne "DER!" akkurat i det øyeblikket de klarer å bevege seg riktig. Mange begynner å le, føler seg mer avslappet, balansert eller trygge.

Man kan spørre seg hvorfor vi da kommer ut av det, når DNA'et vårt vet hvordan man skal bevege seg. Det er mange årsaker til det, for eksempel at vi rører oss aldeles for lite i oppveksten, i den perioden hvor vi vokser og kroppen hele tiden forandrer seg. Rører vi oss for lite da, vil ikke hjernen klare å henge med i koordineringen av kroppen, og vi blir hengslete og ukorrdinerte. Og når vi engang har kommet ut av det, må vi ha hjelp utenfra til å komme inn i det igjen.

I vår tid er det så vanlig å være ukoordinert på denne måten at det anses som normalt. Mange ridelærere lærer faktisk bort at man skal sitte på en ukoordinert måte med låste hofteledd og slingrete overkropp, siden det er slik de selv sitter og har lært det av andre.

Problemet er at en feilaktig bevegelse vil gi seg utslag av feilbelastninger på kroppen til både rytter og hest, og avhengig av hvor slitesterk kroppen er, vil den før eller senere få slitasjeskader. Ironisk nok til stor forbløffelse for den som hevder at all bevegelse er sunn bevegelse. Den som ikke kan se korrekt bevegelse nekter selvsagt for at det er noen sammenheng og en årsak til såkalte kroniske betennelser eller slitasjeskader.

Heldigvis husker hjernen bevegelse godt. Og om vi faktisk øver den korrekte bevegelsen de 5000 eller 12000 gangene vi må for at den skal bli automatisert, vi den flinke hjernen sørge for å overføre den riktige bevegelsen til alle andre bevegelser vi skal gjøre.

Derfor kan vi for eksempel øve markløft eller knebøy for å bli flinkere til å ri. Vi kan trene kettlebell swings for å bli flinkere til nedsittende trav. Vi kan trene feltsits for å sette bedre nede i trav eller galopp. Hjernen husker bevegelsesmønstre. Klarer vi å fjære riktig i hofte/kne/ankel i feltsits, blir det lettere også i loddrett sits.

Hvis vi derimot pirker om igjen og om igjen på de urolige hendene eller det nikkende hodet, kommer det ikke til å bli noe resultat, fordi man ikke har gjort noe med hele bevegelsen. Hjernen forstår ikke å endre på bevegelsen til bare hodet, og godt er det, for ellers ville vi fått store problemer i ryggen. Kroppen henger sammen, og endringer ett sted fører alltid til endringer et annet sted.

Typiske tegn som alltid oppstår når en person med feil bevegelse endelig finner riktig bevegelse:

- Hun begynner å le eller smile.
- Det ser mer naturlig og atletisk ut. (Vi kjenner alltid igjen riktig bevegelse)
- Det kjennes mer naturlig og atletisk.
- Gamle smerter blir borte, ofte overaskende fort.
- Man blir mer avslappet i ansiktet

Dette kan ta kortere eller lengre tid, men det skjer hver gang, og da vet man at man har funnet riktig bevegelse.

Det lønner seg alltid å begynne å trene på bevegelser som omfatter hele kroppen og hvor det samtidig er umulig å få til bevegelsen uten å gjøre det riktig. Gode øvelser er:

- Huske i barnehuske
- Kettlebell swings med en tung nok vekt.
- Markløft med instruktør og tung vekt.
- Knebøy med instruktør

Trener man mye på disse øvelsene, lærer kroppen seg riktig bevegelse, og kan ta det med seg inn i andre øvelser, som for eksempel ridning.

Det er også endel gode øvelser som baserer seg på de måtene vi lærer oss å gå på når vi er små. En kan kalle det å lære seg å gå på nytt. Disse øvelsene kan man gjøre alene og uten instruktør, fordi de baserer seg på at vi skal streve og prøve alene, og at vi slik som barnet finner ut av bevegelsen ved å streve på egen hånd. De er for eksempel:

- Krabbing.
- Legge seg ned på magen og reise seg opp. Gjerne mange ganger etter hverandre.
- Henge etter armene og prøve å heise seg opp, ved å sprelle med kroppen.
- Krabbe opp og ned trapper.
- Stupe kråke.
- Prøve å stå på hendene.

Alle disse øvelsene baserer seg både på at vi strever slik som barnet med å finne balansen, og den tar oss ut av vår vante bevegelse, slik at vi ikke umiddelbart går inn i vår gamle vane. Slik kan vi lære oss å bevege oss på nytt, slik som vi lærte det da vi var barn.

Det er svært viktig at vi som ryttere lærer oss å bevege oss korrekt, ellers kan vi aldri klare å vise det samme til hester som har lært seg feil bevegelse. Hesten følger rytterens kropp, og atletiske ryttere får atletiske hester.

Neste del: forum/viewtopic.php?t=5412


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet