Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Del 59. Øvelser for å forstå bæring og ryggvirksomhet
PostPosted: Fri Jun 24, 2011 11:07 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13980
Location: Eriksbråten, Skotterud
Det er ikke så lett å forstå hvordan hesten kan bære seg over ryggen og legge vekten på bakparten. Det er til og med vitenskapsfolk som har problemer med å forstå hvordan dette kan ha seg, og klarer å konkludere med at de gamle mesterne tok feil når de hevdet at hesten legger mer vekt bak når den samler seg.

Dette temaet skal vi derfor behandle temmelig grundig over mange artikler, slik at vi både kan bevise at de gamle mesterne faktisk hadde rett, og slik at det blir lettere for alle å forstå hvordan og hvorfor. Forstår man det, vil det også bli lettere å gjennomføre.

I denne artikkelen skal vi gjennomgå noen øvelser vi kan gjøre på vår egen kropp, slik at vi lettere kan kjenne hvordan vektfordelingen virkelig foregår.

Først kan vi se på en hest og dens anatomi.

Image
Det er viktig å forstå hvor like vi er hestene i anatomien. Vi har nesten nøyaktig de samme leddene og beina som hestene. Se på denne hesten og sammenlign med deg selv.
Skulderen og overarmen til hesten ligger langs kroppen, og albuen stikker så vidt nedenfor brystet.
Underarmen går over i forkneet, som er det samme som vårt håndledd.
Forpipa er det samme som det midterste beinet i mellomhånden vår. De andre fingrene har blitt til de rudimentære griffelbena, som ligger inntil pipa, og som ikke synes)
Kodeledd, kronledd og hovledd er de samme som fingerleddene våre. Hesten går altså på neglen og fingertuppen på langfingeren.
I bakbenet ser vi at kneet er helt oppunder magen, og at lårbenet er skjult inne i låret. Det som tilsvarer vår legg ligger inni underlåret. Hasen er det samme som vår hæl. Pipa er midterst bein i mellomfoten og så videre som på forbenet.

Dette betyr at vi kan stille oss opp og "leke" at vi er en hest. Vi er slett ikke like biomekanisk, fordi det er så store forskjeller i størrelsesforhold mellom knoklene og i vinklene, men det er nok til at vi kan få et inntrykk, særlig om vi står på knærne for å kompensere for våre svært lange "bakben". Slik som her:

Image
Dette er et fint utgangspunkt for å føle hvordan det er for hesten å stå i balanse. Like mye vekt på forben som på bakben. Vi kan si at her står hesten på knærne og forknærne. Uansett hvordan vi stiller oss opp vil det ikke være helt likt, men det er nok til at vi får en følelse. Prøv disse øvelsene selv, de er lærerike.

Image
Her er "hesten" på forparten, og det blir svært tungt for forbena å bevege seg. Det er vanskelig å løfte overkroppen ut av skuldrene.

Image
Her får hun bakbena innunder, og vekten tas sakte, men sikkert over av bakparten.

Image
... helt til forparten letter. Her er all vekt på bakparten.

Image
Her ser vi et eksempel på at ryggen er i en posisjon som ikke kan bære, fordi magemusklene ikke er aktive og stabiliserer ryggen. Vekten forblir på forparten, nesten uansett hva bakbena gjør. Hun kan komme opp foran, men bare ved å skyve fra med hendene eller få bena svært mye innunder. Lengre innunder enn en hest er i stand til fysisk.

Image
Inn kommer en rytter på ryggen! Vi har en ekstra vekt vi skal bære.

Image
En utrent hest vil kanskje slippe ryggen. Jeg lover at det er helt umulig å få med seg bakbena i denne posisjonen. Prøv, og se hvordan "rytteren" aktivt kan hindre "hesten" i å få bena innunder.

Image
Med litt mer stabilisering i magemusklene og aktive bakben, går det lettere.

Image
Her er vi sterke og kan bære.

Det vi må forstå, er at hesten i hvert eneste steg gjør den jobben vi her har beskrevet. Ryggen svinger, og for hvert fraspark med bakbenet, svinger ryggen opp og frem og løfter forparten ut av skuldrene. Hesten har ikke noe krageben, slik at hos den blir effekten enda større, siden den faktisk trenger frasparket og bæringen bakfra til å få løftet manken ut av skuldrene sine og dermed få mindre vekt og belastning på forbena.

En interessant ting å øve på, er å kjenne hvordan hesten mister ryggen om den begynner å gå i skritt med et forben først istedet for et bakben.

En unghest som funker som den skal vil automatisk begynne med en bakben. Hvis bakbenet begynner, fortsetter hesten med å bære med ryggen. Hvis det derimot er forbenet som begynner, "går hesten ifra" bakbena sine, ryggen blir hengende og bakbena kan ikke bære like bra. Det er derfor det er så lett å ri hesten feil i skritt til tøylen. Fordi hesten har et svevmoment i trav og galopp er det lettere å rette til denne feilen i svevmomentet, i motsetning til i skritt, hvor hesten er mere bundet til bakken når den først har begynt å gå.

Allikevel kan vi benytte oss av dette når vi skal igjen lære hesten å bevege seg med "lukket" bakpart, det vil si å ha bakparten i en balansert og korrekt posisjon i bevegelsen, og hvor magemusklene stabiliserer som de skal. Dette skal vi komme tilbake til senere.

Her skal vi bare observere fenomenet og kjenne på det selv.

Image
Holdt.

Image
Hesten begynner å gå med forbenet først. Mister ryggen.

Image
Hesten begynner å gå med bakbenet først. Aktiviserer ryggen.

De to siste illustrasjonene er litt overdrevet for å illustrere poenget. Prøv selv og forstå prosessen bedre.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet