Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 60. Fysikkens lover og hestens vektfordeling
InnleggSkrevet: Lør Jun 25, 2011 9:13 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 13993
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
For å forstå bevegelsesmekanikken må vi først forstå mekanikk. Det vil si fysikkens lover som omhandler hvordan naturkreftene påvirker alle legemer. For at dette viktige temaet ikke skal bli for kjedelig, skal vi forsøke å pakke det inn på en måte som er både lettforståelig og har en sammenheng med ridningen, slik at det går an å holde fast i tråden.

Først skal vi se på hva vekt og balanse er.

Vekt er rett og slett tyngdekraftens innvirkning på et legeme. Jo større masse legemet har, dess sterkere virker tyngdekraften på det. Vi sier at legemet har større eller mindre vekt. Tyngdekraften virker alltid rett ned mot bakken. Når det kjennes ut som om tyngdekraften ikke virker rett ned, er det bare fordi det er bevegelse med i bildet, og treghet eller bevegelsesenergi er med på å innvirke.

Et legeme som står stille, gjør det fordi det ikke innvirker andre krefter på det enn tyngdekraften, eller at tyngdekraften og friksjonen mot underlaget er større enn de andre kreftene som påvirker det.

Se på denne katten:

Bilde
Den sitter i ro. Tyngdekraften virker rett ned mot underlaget. Når vi regner på hvorfor katten kan sitte og balansere på en så liten flate, regner vi ut fra det vi kaller kattens tyngdepunkt. Det vil si det punktet som er sentrum for kattens vekt når den har akkurat den fasongen som den har valgt å ha her. Tyngdepunktet for en kule er senteret for kulen. Tyngdepunktet for et dyr varierer ut fra hvordan dyret holder kroppen. Lager katten seg til en kule, slik som her, er tyngdepunktet omtrent i sentrum for kulen.
For at katten skal kunne balansere, må den bare klare å holde tyngdepunktet sitt over den flaten som den skal balansere på. Så lenge tyngdepunktet er på innsiden av flaten til føttene dens på dette bildet, vil den sitte der. Kommer tyngdepunktet på utsiden av føttenes flate, faller den. (På grunn av perspektivet i bildet ser det litt skjevt ut, men sånt må vi også trene på å se.)

Se nå på denne hesten. Den står også i ro.

Bilde
Vi vet at hesten kan stå i ro på denne måten, fordi tyngdepunktet for hesten, som er ved det øverste punktet på bildet, ligger rett over støtteflaten, som er det nederste punktet, nemlig der bakbena er. Så lenge hesten klarer å holde kroppen oppstilt på denne måten, vil den klare å stå i ro slik. Siden dette fordrer veldig sterke muskler og svært balansert rytter, klarer ikke mange hester å stå lenge i ro slik, men det er fysisk mulig. Og vanskelig.

Men siden hesten kan stå helt i ro på denne måten, vet vi at denne hestens vekt er 100% på bakbena. All hestens vekt er forflyttet til bakbena.

Så kan vi si: Er Mistys vekt 100% på bakbena her?
Bilde
Med stor sannsynlighet er den ikke det. Jeg vil tippe kanskje 60%. Hvorfor det? Hesten har jo bare bakbena i bakken?

Da kan jeg spørre; hvor stor prosentandel av vekten har han på bakbena her:
Bilde

Her begynner vi altså å komme inn på kompleksiteten i biomekanikken. Og en viktig del av den heter bevegelsesenergi. Denne energien går i mange retninger når vi beveger oss, og det å røre seg kraftfullt og elegant går rett og slett ut på å fordele bevegelsesenergien dit den til enhver tid skal og kontrollere energien mot tyngdekraften og friksjonen mot bakken.

Er man matematiker eller ingeniør, lærer man å regne ut slikt ved hjelp av vektorer. Da kan man beregne slike ting, noe en ingeniør som skal lage en robot er nødt til å kunne. Heldigvis trenger ikke en rytter å kunne slikt. Vi er allerede programmert til å kunne hanskes med bevegelse, og det heter å trene og øve. Vi trenger ikke å lese oss til hvordan vi skal gå på en line. Vi kan bare øve. Om og om igjen, og så klarer i det til slutt.

Men her skal vi altså prøve å forstå litt mer av teorien bak. Uten å forstå vektorregning. Men vi må forstå bevegelsenergi.

La oss si at du ta imot en ball. Hvis noen kaster den hardt, eller ballen er veldig tung, må du virkelig ta i for å stoppe ballen og kaste den tilbake. Da har du tatt imot og dempet bevegelsesenergien og skapt ny energi ved å kaste ballen tilbake. Allikevel kan ikke energi bli borte. Når du tar imot ballen og senere kaster den, blir energien til varme i musklene eller annen energi som vi "kaster bort". Klarer vi derimot å sprette ballen rett tilbake igjen, omtrent som i tennis, har vi utnyttet bevegelsesenergien i ballen og bare kanalisert den en ny vei. Da blir ikke så mye av energien i ballen borte, men vi kan si at den blir overført til sammenklemmingen av ballen og racketen, og så igjen overført til sprettet ut av racketen og i den nye retningen.

Vi har altså bevart energien i snuoperasjonen til ballen og overført den til en ny retning. Det er alltid et visst energitap i en slik prosess, og den erstatter vi ved å slå med racketen, det vil si å tilføre bevegelsesenergi.

La oss se på Brasil her:

Bilde

Her har han kommet i full fart den ene veien, som en tennisball, og så snur han i full fart uten å stoppe. Da må han ta bevegelsesenergien opp i seg og kanalisere den en ny vei. Og det gjør han ved hjelp av overlinjemuskulaturen. Disse musklene blir som tennisracketen i forrige eksempel. De tar opp i seg energien, og spretter ham avsted i en ny retning. Stopper han opp, kan han ikke igjenbruke energien, men må istedet skape ny bevegelse fra stillstand.

Interessant nok har han her mer enn 100% av vekten sin på bakparten, fordi han må sparke ekstra hardt fra for å snu bevegelsen.

Man kan se en viss likhet mellom bildet av den hviten hesten i levade og Brasil når han snur. Det er fordi begge hestene bruker den samme muskulaturen for å holde forparten oppe. Allikevel er det en stor forskjell i det at den ene hesten står i ro og den andre er i energisk bevegelse. Vi må forstå hvordan bevegelsen innvirker på vekt og energi.

Se på Misty her:
Bilde
Tyngdepunktet er svært langt ut til siden for det bærende beinet, som er den flaten som støtter under tyngdepunktet slik at han ikke faller. Hvorfor faller han ikke? Selvsagt fordi han beveger seg. Vi vet det, enda dette er et stillbilde. Han kan ikke stå sånn i ro. Vi kan til og med bedømme hvor fort han beveger seg ut fra hvor langt ut til siden for tyngdepunktet han setter bena.

Så skal vi se litt på hvordan hesten fordeler vekten, og om den kan fordele vekten forskjellig i for eksempel trav på stedet.

Bilde
Tyngdepunktet til hesten er midt i kroppen rett bak skuldrene. Hvilket bein bærer mest vekt?

Bilde
Hvilket bein bærer mest vekt her?

Det er tydelig at den nederste hesten balanserer med tyngdepunktet sitt nærmere bakbena enn den øverste. Men begge tramper på stedet. Vi kan da argumentere at den nederste er samlet mer enn den øverste, uavhengig av at begge tilsynelatende piaffer. Samling er alltid å legge mer vekt på bakbena. Dette kan vi som vi har sett bruke til å gjøre hesten mer manøvrerbar, ved at den kan omdanne en bevegelse til en annen uten å stoppe.

Hesten samler seg ved akkurat som katten på første bilde å omforme kroppen sin slik at tyngdepunktet kommer over de beina som skal bære.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet