Når man driver med hester, er det viktig å ha en aktiv innstilling til livet. Hester er aktive vesener som lever akkurat her og nå. De vurderer deg og hvordan du fremstår til enhver tid, og bryr seg ikke i det hele tatt om hva du gjorde i går eller hva du har tenkt å gjøre etterpå. Det er bare nuet som gjelder.
I det moderne samfunnet har vi sakte blitt mer og mer passivt innstilt. Kanskje i så stor grad at vi ikke er klar over hva dette innebærer, og hvordan det innvirker på vårt forhold til hestene. Derfor skal vi spandere et helt kapittel på dette temaet.
En passiv innstilling til livet og verden baserer seg på at en ikke kan innvirke så mye direkte på tilværelsen her og nå, men har lært seg å manipulere omverdenen til å tilpasse seg til en selv og ens egne behov. En slik passiv innstilling virker bare på mennesker, som har bevissthet, samvittighet og skyldfølelse.
Noen eksempler på passiv tankegang:
- Andre skal ta hensyn til meg og mine følelser. Hvis jeg blir fornærmet eller lei meg, er det den andres feil, fordi andre må ta ansvar for å finne ut hva jeg føler.
- Hvis jeg er misfornøyd med noe, blir jeg lei meg, og så er det den andres ansvar å finne ut at jeg er lei meg, og komme til meg og ordne opp.
- Hvis den jeg er fornærmet på ikke bryr seg om meg, kan jeg bruke forskjellige grep for å få vedkommende på bedre tanker, for eksempel å sverte vedkommende i andres øyne, slik at jeg får viljen min. Eller ihvertfall føler jeg meg ikke så lei meg lenger, når andre står på min side og støtter meg.
- For å sikre at jeg eller noen av mine ikke blir skadet, er det viktig å ikke gjøre farlige ting, holde kontrollen og beskytte seg med bandasjer, sikkerhetsutstyr og annet utstyr.
- Det er viktig å kontrollere potensielt farlige individer, ved å stenge inne og binde fast hestene, leie i hingstebitt, stenge inne i boks og bur, kontrollere barna, partneren og andre en er glad i. De får bare ta hensyn til mine følelser. Jeg er jo redd for at de skal skade seg!
- Aktive mennesker og viltre hester er farlige og må dempes. Aktive mennesker dempes ved at man latterliggjør mot og vågestykker og kaller det dumdristighet.
Vi kan lage oss en skala for som går fra passivitet til aktivitet som er slik:
Aktivitet
Direkte tale
Mot
Umiddelbar reaksjon
Dristighet
Fysisk atletisk kroppsbeherskelse
Tar opp konflikt direkte
Direkte aggressiv
Passivitet
Forsinket reaksjon, etterpåklokskap eller straffereaksjoner i ettertid
Forsiktighet
Prokrastinering (utsettelse av oppgaver)
Forherligelse av passivitet hos andre, forsøker å påvirke andre til å være passive for å slippe å ta konflikten selv.
Lar andre ta ansvaret for nødvendig direkte aggressivitet
Inaktivitet fysisk
Dekker over konflikt og tar den opp senere, når det ikke lenger er farlig for en selv.
Passivt aggressiv
Hvis vi ser på denne skalaen, er det tydelig at jo mer passivt man reagerer, dess mindre i nuet er man. For å kommunisere godt med hester, trenger man å være helt og fullstendig i nuet.
Nå vi skriver "direkte aggressiv" har dette ikke nødvendigvis noe med voldelighet å gjøre, men at man tar opp konflikt på en direkte måte. Et eksempel kan være at man tar konflikten med en hest med en gang, før konflikten har eskalert. For eksempel at en legger merke til at hesten setter skulderen imot en selv, og ber hesten om å flytte seg på en bestemt, men rolig måte. En passiv reaksjon vil være å ikke reagere med en gang, men etter hvert klage over at hesten tråkker en på tærne, og få noen til å hjelpe seg med å sette hesten på plass, siden den er så slem.
Sagt på en enkel måte; Sutring hjelper veldig dårlig overfor hester.
For at sutring og passiv agressivitet skal kunne virke, må man ha noen som er villig til å ta på seg skyld. Blant mennesker er det dessverre alt for mange som er villige til å ta på seg overgriperrollen, det vil si at man tar på seg skyld eller ansvar for at en annen person er lei seg eller sur.
Hester har imidlertid ingen formening om skyld. Vi bør i det hele tatt filosofere mer over spørsmålet om skyld, fordi vi i alt for stor grad er opptatt av å fordele skyld. Skyld er alltid rettet mot fortiden, og dveler ved hva som kunne ha vært. Dette er en svært passiv tankegang. Aktiv tankegang tenker alltid mer på nåtiden enn på fortiden. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, annet enn å fordele skyld. Og det eneste denne tankegangen gjør, er at man kortvarig kan føle seg vel fordi man har lempet skyld på noen andre. Man kan også fokusere passivt på fremtiden ved å bekymre seg unødvendig mye om fremtiden, i en misforstått tro på at om man bekymrer seg, får man mer kontroll på det ukontrollerbare.
Fokus på skyld vil allikevel ende opp med at man fokuserer alt for negativt, og dette vil igjen innvirke på ens evne til å leve i nuet. Jo mer man fokuserer på skyld, dess mer vi man fjerne seg fra hestenes logikk og væremåte og gjøre det vanskeligere å kommunisere med dem.
Å komme seg fra en passiv tankegang til en mer aktiv fordrer ofte en massiv og langvarig endring på mange plan. Man må ikke bare klare å bli mer fysisk aktiv, men må også endre sin måte å se på verden på. Så lenge man fokuserer på fortiden, skyld, forsiktighet og kontroll, og setter pris på sin rolle som passivisert offer, kommer man ikke ut av rollen.
Og hestene vil fortsette med å overkjøre en.
Resultatet av at en tviholder på den passive rollen er at en blir tvunget til å kontrollere hestene på en passiv måte. Passiv sikkerhet betyr at en beror på tau, bitt, stengsler og kontrollerende metoder istedet for umiddelbar og direkte kommunikasjon. Aktiv sikkerhet betyr at en baserer seg på ferdighet, balanse, kommunikasjon og annen umiddelbar dyktighet i første omgang.
Vi har laget en sjekkliste som man kan bruke for å sjekke hvor passivt man lever og innvirker. Jo flere spørsmål du svarer "ja" på, dess større er faren for at du har et passivt reaksjonsmønster.
- Jeg blir ofte svar skyldig i diskusjoner, men i ettertid vet jeg ofte hva jeg skulle ha sagt. Det forteller jeg gjerne til andre venner.
- Jeg synes andre tar for mye oppmerksomhet, men jeg trekker meg heller tilbake enn å ta oppmerksomheten selv.
- Jeg kvier meg for å ta opp problemer med andre, og går ofte og irriterer meg i det stille.
- Jeg har ofte problemer med hester som er voldsomme eller sterke.
- Jeg synes mange hingster er skumle.
- Jeg er ofte redd for å ri, eller det er ihvertfall mye jeg aldri gjør, for eksempel å hoppe hindre eller ri alene på tur.
- Jeg liker bedre å kose meg med en kake og en bok enn å trene.
- Jeg blir ofte lei meg over ting folk sier til meg eller om meg. Folk er så ondskapsfulle.
- Jeg tror folk ofte kamuflerer ting de mener om meg og snakker stygt om meg bak min rygg.
- Generelt synes jeg at folk er alt for uforsiktige og passer for dårlig på hestene eller barna sine.
- Jeg bruker mye tid på å kontrollere at alle jeg er glad i lever så sikkert og trygt som mulig.
- Når noen har vært slemme med meg, får jeg lyst til å gå og gjemme meg bort. De får værsågod komme og be om unnskyldning om jeg skal bli blid igjen.
- Det skjer ofte at hester jeg håndterer er redde eller ustyrlige.
- Noen ganger når jeg har vært lei meg eller irritert lenge, eksploderer jeg i et voldsomt sinne, som nesten gjør meg forskrekket. Ofte skjer dette over en bagatell.
- Jeg har lært at man ikke må være sint, det er mindreverdig.
- Det er vanskelig å slutte å tenke over alle som har vært urettferdige mot meg i fortiden. Ofte bruker jeg en god del tid på å snakke om eller tenke på urettferdighet i fortiden.
- Jeg opplever alt dette snakket om dominans som utidig. For meg smaker dette for mye av tyranni og overgrep.
- Alle de som er slemme med meg er en form for overgripere. De må ta ansvar for hva de gjør med meg.
- Andre kommenterer ofte at barna eller dyrene mine er uoppdragne. Det har de ikke noe med. Folk blander seg opp i alt! En skal ikke kontrollere alt her i verden.
- Jeg ligger ofte våken om natten og bekymrer meg over fremtiden eller grubler på skyldspørsmål.
- Jeg har lett for å tro at generelle beskrivelser, slik som denne, er spesielt rettet til meg. Dette kan være fordi jeg ikke klarer å tro på at folk sier det de mener direkte, og når de ikke sier noe, er det fordi de ikke har noe å meddele. En passiv måte å si noe på, er å snakke i generelle vendinger, og late som om en snakker generelt, når en egentlig mener å ramme en spesiell person.
Hvis du svarer ja på mange av disse spørsmålene, er det fare for at du ikke er direkte nok i din kommunikasjon med hestene. Da oppleves du som vag, svak og utydelig for hesten, som mister respekten for deg, og blir mindre oppmerksom og lydig.
Vi skal beskrive en aktiv væremåte senere, i et tillegg til dette innlegget.
|
|