Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 62. Balanse i bevegelse
InnleggSkrevet: Fre Jul 15, 2011 10:08 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Når hesten beveger seg, er den i større eller mindre grad i balanse, det har vi behandlet mange ganger. Særlig når hesten beveger seg på glatt underlag kan vi avsløre om den balanserer eller om den bare klorer seg fast.

Her er det på sin plass å repetere de fysiske lovene om balanse. Vi balanserer så lenge tyngdepunktet til legemet befinner seg loddrett over støtteflaten til legemet. Et legeme som har stor støtteflate og lavt tyngdepunkt, vil ha vanskelig for å falle, slik som en traktor eller en tømmerstokk som ligger flatt nede. Stiller vi derimot tømmerstokken på høykant, blir det mye vanskeligere å få den til å balansere, men det er ikke umulig. Vi ser at det samme legemet, som ikke har forandret på seg det minste, forandrer balanseegenskaper ettersom hvordan vi plasserer det i forhold til tyngdekraften. Det har altså med om tyngdepunktet er på innsiden av området loddrett over bæreflaten å gjøre.

Hestens bæreflate er den flaten som er innenfor de bena som til enhver tid er i bakken. For å balansere, må hesten holde kroppen sin på en slik måte at den hele tiden holder tyngdepunktet sitt over bæreflaten. Problemet med denne forståelsen er at bevegelse også innebærer treghet. Treghet er det fysiske fenomenet som gjør at alle legemer som beveger seg vil fortsette rett frem i samme retning så fremt ikke noen andre krefter virker på det. Det er tregheten som gjør at det er farlig å krasje med en bil. Det er tregheten og tyngdekraften som gjør at det er farlig å falle av en hest. Vi har en fart, og for å stoppe den, trengs en stor kraft.

Når vi svinger fort, vil tregheten at vi skal fortsette rett frem. Vi må skape en sentrifugalkraft for å få til å svinge. Da er det både tregheten og tyngdekraften som påvirker oss, slik at vi må lene oss til siden for å ikke falle:

Bilde

Hvis man gjør dette på en sprangbane med glatt underlag eller på en isete bane, vil hesten falle, fordi den ikke kan gjøre en slik manøver uten å stole på friksjonen mot underlaget. Her kommer viktigheten av å kunne bøye og samle hesten inn.

Når vi bøyer hesten på en volte, vil hvert av benparene til hesten stå loddrett på underlaget. Hesten svinger ikke ved å lene seg til siden, men ved å gå rundt det bøyde sporet som et tog på skinnene. Da vil kraften fra frasparket til hesten i større grad gå rett ned i bakken og ikke sidelengs. Frasparket som går rett ned mot bakken har mye mindre sjanse til å miste festet, fordi det ikke er noen kraft som går sidelengs.

Det samme skjer når hesten samler seg og setter bakbena under seg med bøyde ledd. Hesten sparker ikke lenger fra bakover, men mere ned mot bakken og løfter seg fra bakken og opp. Dette kan vi lettere forstå når vi studere de mest ekstreme ytterlighetene av samling, som passage, piaffe og levade. Pass på at du studerer den riktige typen passage. Det er viktig i passage at bakbenet føres direkte frem fra isettet i bakken. Mye feilaktig passage gjøres ved at hesten fører benet bakover med en gang den løfter det. Dette er feil, og gir ikke det balanserte frasparket vi snakker om her.

Når hesten sparker fra mere ned mot bakken, får den større grep og får mindre sjanse til å glippe i frasparket. Alt i ridning er grader, og bare en liten grad av samling vil gi en viss grad av samme effekt. Derfor er det viktig å trene på å ri hesten balansert og å kunne trene på å samle hesten, også for hobbyryttere. Det er rett og slett praktisk å kunne samle hesten når vi er i ulendt terreng eller når det er glatt.

Dette er det litt vanskelig å illustrere med bilder, men vi kan se noe av det på de følgende bildene av Pelle og Hugo i en sving mens de herjer på jordet:

Bilde

Bilde

Her er energien og vendbarheten like god som for føllet Misty, men Hugo svinger ved å bøye kroppen og å sette seg mer bak. Det gjør at han får mye mer "veigrep" og trenger ikke å lene seg like mye over til siden i svingen. Særlig for sprang- og terrengryttere er dette viktig kunnskap og ferdigheter å kunne benytte seg av.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 12 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet