Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Del 63. Treghet og stans av bevegelse
PostPosted: Sat Jul 16, 2011 9:31 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
I forrige avsnitt snakket vi om bevegelse og treghet. Treghet er det fenomenet som gjør at et legeme som er satt i bevegelse ønsker å fortsette rett frem med samme retning og fart inntil en ny kraft påvirker det. Her på jorden påvirkes alle legemer av luftmotstanden og tyngdekraften, og dermed også av friksjonen mot overflaten vi trykkes ned mot. Derfor vil all bevegelse til slutt stoppe opp om vi ikke aktivt beveger oss fremover.

I verdensrommet derimot, er det ingen slike krefter, og det er derfor en satellitt kan kretse rundt jorden med en stabil og konstant hastighet. Den holdes akkurat i bane av tyngdekraften fra jorden, og fortsetter rundt og rundt i samme hastighet som den ble satt igang med. Blir den truffet av ett eller annet svevende legeme der oppe, vil den endre retning, og den vil enten fortsette rett frem ut i rommet, eller falle til jorden. Fortsetter den ut i rommet, vil den fortsette rett frem i evigheter, om den ikke igjen blir truffet av noe som er tungt nok og har hastighet.

Dette kan synes irrelevant, men det er svært viktig å forstå treghet om vi skal forstå hestens bevegelsesmekanikk. All bevegelse som skal stoppes må stoppes med energi. La oss se på en westernhest som stopper via en slide stop:

http://a4.sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos- ... 2545_n.jpg

Vi kan tydelig se at hesten skrenser for å stoppe, det er jo også poenget. For å motvirke tregheten, som vil ha hesten til å fortsette rett frem med stor tyngde og hastighet, bruker hesten friksjonen mot underlaget for å stoppe bevegelsen. Fordi det er et spesielt underlag, blir det spektakulære skyer med støv, som gjør at det er enda lettere å se at det er friksjonen mot underlaget som stopper hesten.

La oss nå se på en annen måte å stoppe på. Den rake motsatsen til dette slide stop'et heter en klassisk parade. Det betyr at hesten kommer fra en hvilken som helst hastighet og gangart og gjør holdt via ett eneste terre-a-terre-sprang. Dette er det nesten umulig å få tatt bilder av, det må vises på video, men jeg kan forsøke med noen forskjellige bilder jeg har fra før å vise prinsippene. For her er det faktisk lettere med stillbilder for å forstå forskjellen.

Rytteren gir beskjed til hesten om at den skal bøye i bakbena og sette dem samtidig i bakken:
Image

Bakbena går i bakken, bøyer seg og tar opp bevegelsesenergien i musklene som fjærer kraftig:
Image

Dette sees kanskje bedre her, hvor ryggen til hesten er bedre med:
Image

I mangel av noe annet bilde av et holdt, viser vi dette, for å illustrere at hesten bare setter forbena mykt ned på bakken fra terre-a-terre-stpranget, og står stille.
Image

Forskjellen mellom disse to fundamentalt forskjellige måtene å stoppe på, er at den ene beror fullt og helt på friksjonen mot bakken, og den andre beror på balansen og på evnen til å avfjære og dempe bevegelsen fullstendig igjennom muskelkraften i bakbena og bøyningen i leddene i hele bakparten til hesten.

I en klassisk parade skal det helst ikke sparkes opp noe støv i det hele tatt. I en slide stop stiver hesten helt av i bakbena, slik at leddene er rake, og slik at hesten kan skli mest mulig. Vi ser at begge metodene fordrer at hesten setter vekten på bakparten og bekkenet innunder, den eneste forskjellen er om den bøyer og fjærer i leddene.

Siden vi vet at rette ledd gir leddbelastning, kan man spørre seg om slide stop er den sunneste måten å stanse bevegelsen på. Nå brukes denne metoden oftest som et showelement, og ikke som en daglig måte å stanse hesten på, men vi kan bruke denne øvelsen for å få forståelse for hvordan hesten demper bevegelse. Studerer vi de ekstreme endene av et fenomen, blir det lettere å forstå nyansene innimellom.

Vi må altså i alle overganger nedover søke å oppnå at hesten bøyer i bakbena og setter bakparten under seg, slik at bevegelsesenergien tas opp i musklene ved at leddene bøyer seg, og ikke ved friksjon mot underlaget. Det vil også gjøre at vi ikke er så avhengig av å ha et godt underlag, og kan stoppe på glatt føre uten like store problemer.

På samme måte som vi må være sterke for å stoppe en tung kule som ruller raskt, er det tungt for hesten å stanse en rask bevegelse. Det gjør at vi må trene styrke i overlinje og bakpart. Dette gjør vi selvsagt ved å blant annet trene på riktige overganger.

Det er en utbredt misforståelse at det er skadelig for leddene å bøye seg, og at ledd med slitasjeskader ikke må bøye seg. Det motsatte er tilfelle. Det er de leddene som ikke bøyer seg som blir skadet, og for å hjelpe et skadet ledd til å bli friskt, trenger vi å hjelpe det til å bøye seg.

Vi må forstå at et ledd som bøyer seg ikke belastes. Det er nemlig musklene rundt leddet som belastes når det bøyer seg. Den enkleste måten å demonstrere forskjellen på er å stå på en stol, hoppe ned og lande med stive bein. Alle kan kjenne at det gjør vondt i knær og ankler å lande slik. Lander man derimot med bøyde knær og hofteledd, vil musklene få litt juling, men leddene har ingen problemer. Musklene er laget for å tåle belastning, og blir sterkere av det, mens leddene ikke er laget for å ta belastning i låst tilstand. Leddene trenger til og med bevegelsen for å kunne smøres og å få tilstrekkelig næring og transportere bort slaggstoffer.

Hvis vi rir slik at hesten stadig vekk beveger seg med mer eller mindre låste ledd, uten å fjære med musklene, vil det oppstå belastningsskader. Derfor må vi arbeide for at alle overganger skal skje ved at hesten tar opp i seg bevegelsesenergien ved å fjære i leddene, særlig i bakparten.

Måter vi kan merke at hesten tar overgangen ned med rake bakben er:

- Hesten blir tung foran og drar i tøylen når vi vil stoppe.
- Hesten blir vond å sitte på i overgangen.
- Hesten slår seg fra bittet i overgangen.
- Hesten løper etter overgangen fra galopp til trav.
- Hesten blir stående i et sprikete holdt etter holdtovergangen.
- Rytteren humper mer i salen under og etter overgangen.

Får vi til gode overganger, som gjør at hesten fjærer mer, får vi også fordel av dette i selve gangartene, som blir mer fjærende de også fordi hesten venner seg mer og mer til å gå på en fjærende måte. Derfor er det slik at mange gode overganger gir en god trening for hesten.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet