Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 64. Når hesten klikkertrener rytteren
InnleggSkrevet: Tor Jul 28, 2011 10:04 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Når vi rir, er meningen at vi skal bevege oss så tett sammen med hesten at vi beveger oss som én kropp. Hvis vi rir slik som vi til nå har beskrevet som et ideal, vil vi klare dette. På en slik måte vil rytteren kunne styre hestens bevegelse ved å styre sin egen kropp. Det er dette som kalles sits, og å ha hesten under hjelperne. Altså forstår vi at sitsen ikke er en enkeltstående bit som vi kan velge eller ikke velge å fokusere på. Det er heller ikke en pynteting som man ordner opp i "etter at hesten går bra", omtrent som man fletter man og hale for å ta seg bedre ut. Sitsen er det viktigste virkemidlet vi har som ryttere. Skal man bli dyktigere til å ri, må man arbeide med å få en bedre fungerende sits uansett hvilket nivå man er på, akkurat som en treskjærer bruker tid på å slipe verktøyet sitt for å få større presisjon.

Vi har også tidligere skrevet endel om hvordan ridning med hesten under hjelperne er fundamentalt forskjellig fra å trene hesten til å gjøre triks. Derfor vil det heller ikke virke å tenke klikkertrening når vi rir, altså at vi skal rose hesten med et klikk eller en godbit hver gang den har utført det vi ber om. Det er fint å ville gi hesten en ekstra påskjønnelse når den har vært ekstra flink, men vi trenger også å ha tilbakemelding mellom hest og rytter for hvert eneste steg, og for hver eneste myke lille innvirkning med en finger eller en seteknoke.

For å lære elevene å forstå dette, pleier vi å bruke en øvelse som vi kaller å la hesten klikkertrene rytteren. Det er nemlig svært mye mer effektivt. Det går ut på at rytteren lærer å kjenne igjen når hesten beveger seg taktfast og løsgjort, og så lærer å ta hestens tilbakemelding når den ikke lenger beveger seg riktig. Da er det rytteren som har gjort noe galt, og må rette på dette før hesten igjen beveger seg som den skal.

Dette er særlig nyttig i arbeidet med å få rytteren til å stabilisere overkroppen og løsne i hofteleddet. Å ri med låste hofter er som å ri rundt med håndbrekket på. Hesten klarer ikke å svinge ryggen som den skal, og spenner seg med hodet i været. Hvis man må bruke lirking med hendene for å få hestens hode ned, kan man være ganske sikker på at ens hofteledd ikke fungerer som de skal. Det vil si at man ubevisst låser hofteleddene og fjærer andre steder i kroppen istedet.

Vi beskriver en måte å lære seg å la hesten klikkertrene en her:

Først rir man frem i trav og står i lett sete:
Bilde
Pass på at du klarer å fjære samtidig i hofte, kne og ankel og at ingen spesiell del av kroppen tar ekstra belastning. Får du vondt et sted eller blir spesielt sliten i en enkelt muskel, er det fare for at du gjør det feil. Få noen til å hjelpe deg fra bakken. Målsetningen er at hesten skal strekke seg ned og frem og gå over ryggen uten at du trenger å gjøre noe som helst med hendene annet enn eventuelt å holde kontakt med tøylen.

Så setter du deg gradvis og sakte ned i salen.
Bilde

Mistet hesten takten? Slo den hodet i været? Datt du ned i salen med et lite dunk? Stoppet hesten opp eller begynte å løpe? Da må du prøve igjen. Bare når hesten fortsetter med sin taktfaste gange og tillitsfullt fortsetter med å strekke seg til tøylen, har du gjort det riktig.

Vi finner at det er bemerkelsesverdig hvor fort en rytter med passive hofter lærer seg å bevege seg riktig når man trener på denne måten. Det er fordi det er så lett å merke hestens tilbakemelding til rytteren i en slik øvelse. På akkurat samme måten er det meningen at vi skal ri og trene i hvert eneste steg vi rir, fra fritt skritt til samlet galopp, og i alle øvelser.

Vi må la hesten klikkertrene oss. Ikke som i at hesten skal bestemme hva vi skal gjøre, men hvordan vi skal gjøre det, og med hvilken kvalitet. Når hesten får lov til å bestemme kvaliteten på denne måten, vil man temmelig snart få en svært fornøyd hest, som gleder seg til treningen, uansett om man har gitt hesten ros en eneste gang. Da blir nemlig hver eneste bevegelse en tillitserklæring mellom rytter og hest, frem og tilbake. Vi kan kjenne hestens tilbakemelding til oss, og ingenting motiverer hesten mer enn å bli tatt på alvor.

Hesten er ingen pingle. Det er ikke synd på hesten. Den er en sterk og stolt skapning, som har klart seg i millioner av år uten oss. Vi må ha som mål at vi skal stå sammen med hesten og bli sterke og stolte sammen. Dette er en annerledes tankegang enn at vi skal bestemme over hesten, og så rose den når den er lydig og har utført det vi har bedt om, men nyansene er det kanskje litt vanskelig å få tak på.

Vi kan si det slik at vi opptjener hestens respekt og tillit ved at vi også er stolte og sterke, respekterer oss selv og hesten, kan be om det vi vil på en ordentlig og ansvarlig måte uten dikkedarer, er forutsigbare, tydelige og presise. Vi må også kunne balansere og bevege oss riktig på hesten, og snakke hestens språk på en forståelig måte. Jo mer vi kan dette, og jo mer vi respekterer hestens tilbakemelding når vi ikke klarer å gjøre det, og endrer oss, dess mer vil hesten like treningen.

Dette betyr slett ikke at vi skal la hesten bestemme, tvert imot. Hesten forventer at vi fortjener respekten dens ved at vi viser at vi klarer å bestemme.

Når vi rir, er det uendelig mange tegn vi kan ta på at hesten forsøker å "klikkertrene oss", det vil si at den gir oss en kontant tilbakemelding på om vi gjør det riktig:

- Hesten strekker seg frem og ned og pruster med en gang du sitter riktig.
- Hesten går taktfast
- Hesten lukker igjen munnen og begynner å svinge over ryggen
- Hesten gjør plutselig øvelsen uten å mukke og med takt og rytme.
osv

Motsatt får vi tydelig tilbakemelding når vi gjør noe feil:
- Hesten hiver hodet i været når vi setter oss ned eller når vi gjør en overgang.
- Hesten skjærer tenner, slår sko, pisker med halen, sparker, bukker, går ubehagelig, stopper, løper etc.

Hvis vi avskriver alt dette som ubetydelig, vil vi redusere hesten til en idrettsrekvisitt som skal roses når den har gjort det riktig uansett hvordan vi beveger oss eller innvirker. Tar vi hesten på alvor, tar vi alt den gjør alvorlig.

Nå mener vi ikke at vi aldri skal gjøre noe som hesten ikke liker, for den vil alltid motsette seg nye oppgaver eller særlig om den har feil i bevegelsen og vi ber den bevege seg annerledes enn den er vant til. Gjør vi ikke endringer på feilaktig bevegelse, og fortsetter med å ri på en hest som beveger seg feil, vil vi jo kunne ri på hesten skader, og en ansvarlig rytter vil rette opp i slike feil. Det vil hesten takke oss for senere også, men akkurat idet vi ber den om å endre seg, vil man ofte oppleve store protester. Dette betyr allikevel ikke at vi mens vi gjør dette skal ignorere signalene vi får fra hesten. Alt hesten sier er viktig og interessant, selv når det er noe vi vil som den protesterer på.

Måten hesten protesterer kan gi oss viktig informasjon om hvor den har problemer. Overser vi disse signalene, er det lett å tro at hesten bare er vrang eller ulydig. Det kan også gjerne hende at den bare er ulydig, men om vi ikke har erfaring fra å tolke hestens signaler, klarer vi ikke å skjelne hva den sier.

Den eneste måten å lære seg dette, er å ri mye, på mange forskjellige hester og for en instruktør som vet å forstå og å tolke hestens signaler. En skal særlig ri mye på gode hester som reagerer riktig på rytterens sits, og dermed responderer riktig når rytteren gjør det riktig. Dette vil gi rytteren en trygg plattform og referansebakgrunn for å kunne legge merke til når en hest ikke beveger seg eller reagerer korrekt. Ved deretter å ri mange forskjellige hester med problemer, vil man kunne tilegne seg erfaring nok til å kunne bedømme hvor problemene sitter og hvilke øvelser man kan gjøre for å korrigere hesten.

Dette temaet er stort og omfattende og den viktigste delen av vår ridelære.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 7 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet