I det forrige innlegget behandlet vi øvelser som tar tak i hofteledd, magemuskler og skjenkler. I dette skal vi se på noen øvelser som hjelper til med skuldrene og brystryggen.

Hvis man strekker begge armene rett til værs, får man maksimal strekk i overkroppen. Det er viktig å kunne strekke overkroppen for å kunne få til å stabilisere den og balansere godt, samt innvirke korrekt med setet.

Her ser vi Pelle strekke seg så lang han er:

Samtidig avslører denne øvelsen en av Pelles svakheter. Han er for stiv i brystmusklene og halsregionen, og når han strekker seg, svaier han for mye i brystryggen, og ribbena stikker ut.

Han prøver en gang til:

Det er slitsomt og hardt, fordi han må slåss imot sine egne, sterke muskler. Dette gjør at bevegelsen nødvendigvis ikke blir så smidig som den kunne ha vært.

En gang til:

Her får han til å stabilisere overkroppen og strekke seg opp, men da stivner hofteleddet, og skjenkelen kommer for langt frem. Det er rett og slett ikke nok bevegelse i hofteregionen til at han klarer det.

På denne måten har vi kunnet bruke en balanseøvelse til å stille en diagnose. Vi vet nå at Pelle må bruke tid på strekkeøvelser for brystområdet og hofteområdet. Den øvelsen vi her har beskrevet vil kunne brukes både som en øvelse for å strekke og for å måle hvor langt man har kommet med mobiliseringsarbeidet. Det er aller mest effektivt om man supplerer de beredne balanseøvelsene med øvelser på bakken. Slike skal vi komme tilbake til.

Skulderleddet:



Det er viktig å få til en fri bevegelse i selve skulderleddet, og man trenger smidige brystmuskler som lar skulderen få henge fritt og ledig ned på det litt tilbaketrukkede punktet hvor den naturlig skal henge. De aller fleste moderne mennesker har for lute skuldre. Dette lar seg ikke forene med en god sits, fordi skulderposisjonen har stor innvirkning på stabiliseringen av torsoen og dermed også på hoftenes fri bevegelse.

Mens vi varmer opp til hest, kan vi øve på å rotere skulderleddet. Her er det viktig at vi klarer å stabilisere overkroppen, slik at vi ikke sitter og vrir på den når vi roterer armen, men er helt rak og stabil, og kjenner på at det er skulderleddet som virkelig roterer, og ikke hele skulderpartiet.






Vi vil også komme tilbake til øvelser på bakken for å avhjelpe feil i disse områdene, samt i hele resten av kroppen. Hele kroppen har innvirkning på ridningen.