Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 70. Verking, tannstell, utstyr, helse etc
InnleggSkrevet: Søn Aug 07, 2011 10:45 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 13993
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
For at hesten skal kunne bevege seg sunt og godt, og at vi skal kunne ri og innvirke optimalt, er det viktig at utstyret vi bruker er godt og presist, og at hesten fungerer og er ved god helse i alle deler. I dette avsnittet skal vi dvele litt ved disse faktorene.

Dette er selvsagt egne fagområder i seg selv, og vi kan bare raskt nevne hvilken innvirkning de forskjellige problemområdene kan ha for ridningen. Hvis man har mistanke til at man har problemer innenfor ett av områdene, anbefaler vi at man konsulterer en dyktig ekspert på området.

Høver
Hestens høver er av største betydning for hvordan den beveger seg og om den klarer å holde seg sterk, sunn og frisk. Dette emnet er såpass viktig og omfattende at vi skal spandere et eget innlegg på det. Her nøyer vi oss med å sitere et engelsk ordtak: "No foot, no horse", og rangerer høvene aller høyest på listen over viktige forutsetninger for god ridning. Uten riktige hovvinkler og dermed riktig verking er det umulig for hesten å bevege seg riktig.

Å ri rundt med en hest med feilaktige hovvinkler er som å konkurrere i hekkeløp i skjeve tresko eller løpe maraton i svømmeføtter. Ingen ville finne på noe slikt, og vi bør heller ikke utsette hesten for noe lignende. Mer om hovverking og skoing i neste innlegg.

Låsninger
Hesten kan ha fått såkalte "låsninger" i kroppen, på grunn av skader, uvaner, anspenninger, feilaktig tilpasset utstyr, feilaktig ridning eller annet. Låsninger betyr at ett eller flere ledd har sluttet å bevege seg, og at man ikke kan bestemme seg for å bevege leddet med bevisstheten, det virker som om det sitter fast. Allikevel er det ikke fysisk låst, svært forenklet kan vi si at det er bevegelsessenteret i hjernen som ikke er klar over at det finnes et ledd der, og dermed ikke gir beskjed om at leddet skal bevege seg. Etterhvert som leddet ikke beveger seg, kan det få mer varige skader, slik som forkalkninger. Dessuten vil et låst ledd ett sted forårsake at kroppen beveger seg feil hele veien, og ofte blir det feilbelastninger andre steder i kroppen på grunn av den feilaktige bevegelsen.

Når man trener ganske korrekt, og allikevel merker at hesten ikke klarer å bevege seg helt riktig, eller protesterer på noe som ellers ikke skulle være et problem, er det smart å undersøke om det kan være låsninger i hestens kropp. Da kan man få hjelp av en dyktig osteopat eller kiropraktor. Osteopater har ofte en mildere tilnærming til behandlingen, og det er svært stor forskjell på de forskjellige terapeutenes ferdigheter, så vi anbefaler at man forhører seg litt med andre hesteeiere og deres erfaringer før man velger hvilken behandler man vil bruke.

Det er viktig at man ikke bare "setter hesten på service" hos en behandler, og så forventer at hesten er fikset. Har hesten låsninger, betyr det som oftest at den har uvaner eller stivheter i muskulaturen også, som vil trekke den tilbake igjen inn i låsningene. Derfor er det svært viktig at vi trener riktig, slik at vi gradvis trener hesten bort fra den bevegelsen som har forårsaket låsningen. Mer om dette i feilrettingskapitlene.


Tannstilling og tannbehandling

Hestens kjever står i nøye sammenheng med hestens ryggrad. Når hesten beveger på nakken, glir kjevene i forhold til hverandre. Dette kan man lett kjenne på sin egen kropp; hvis man krummer nakken, glir underkjeven frem, og hvis man "slipper frem underhalsen", glir underkjeven tilbake.

For at hesten skal kunne gå godt til bittet, trenger den å kunne bevege kjeven fritt, og den trenger å kunne støtte seg avslappet til bittet. Hvis hesten har ujevnheter i tannoverflatene, kan denne bevegelsen blir hindret, og hesten blir spent, særlig gjelder dette om vi rir med strammet neserem. Hesten kan også ha smerter i munnen på grunn av tannspisser eller tenner som kommer i feilaktig kontakt med bittet.

Tannproblematikk er alt for komplisert til at vi kan behandle det godt her, men alle ryttere bør være klar over at hestens tenner er viktige. Det er mye uenighet i forhold til hvordan og hvor ofte tennene bør behandles.

Veterinærer har en viss utdannelse i å behandle hestens tenner, men mange foretrekker å konsultere eksperter på hestetenner. Det foregår en god del forskning på dette området, og vi tror at det er store områder med uvitenhet her fremdeles.

Selv ser vi at jo mer hestene våre spiser grovfor og gress med en riktig spisestilling med hodet ned mot bakken og rir dem riktig over ryggen, dess riktigere sliter de tennene sine, og dess skjeldnere trenger de behandling.




Bitt
Svært mye oppmerksomhet rettes mot hva slags bitt vi skal bruke og hvordan det skal tilpasses. Vi mener at så lenge bittet er behagelig i munnen til hesten, skal det mye til for at en god rytter ikke klarer å bruke det. Alt for ofte legges all skyld på bittet, når rytteren ikke evner å ri hesten bakfra og over ryggen.

Bittet skal kun bestemme rammen hesten skal gå i og være en tilbakemelding til rytteren. For mye fokus på bittets forskjellige egenskaper tar fokus bort fra rytterens ansvar for innvirkning via sin kropp. Det er ikke bittet som skal gjøre jobben, men rytteren.

Arbeidet med å finne et bitt som passer til hestens munn og til den bruken som rytteren foretrekker er alt for omfattende til å behandles her. Vi nøyer oss med å si at vi foretrekker en enkel, avrundet, tredelt trinse, eller en vanlig kandarbisling med tredelt bridong. Disse to dekker de fleste behovene vi har. Man kan også ri på blank kandar eller pelhamaktige bitt, særlig innenfor forskjellige grener av historisk ridning, og vi skal komme tilbake til dette senere.

Størrelsen på bittet er også gjenstand for mye diskusjon. I det senere er det mange eksperter som mener at bitt skal være mye kortere enn man tradisjonelt har anbefalt, slik at bittet ikke slår hesten i tennene eller kniper hestens tunge. Særlig todelte trinsebitt kan klype hesten i tungen om de er for lange og man trekker i tøylen. Samtidig skal ikke bittet klype hesten i munnvikene.

Vi kommer ikke med noen anbefaling for helt nøyaktig tilpasning av bitt her, siden vi overlater til den enkelte rytter å konsultere eksperter etter egen preferanse. Vi tillegger som sagt bittets eksakte størrelse mindre betydning, så lenge det ikke spesifikt er ubehagelig for hesten i munnen eller hindrer riktig kontakt.

Jo mer fiksfakserier en har på et bitt, dess større er sjansen for at dette bare kompliserer ridningen eller kamuflerer det faktum at man ikke får det til korrekt. Det enkleste er alltid det beste når det gjelder bitt. Bitt som skal ha en eller annen spesialfunksjon forstyrrer ofte den rene kommunikasjonen mellom rytter og hest.

Pass ellers på at bittet ligger i riktig høyde i hestens munn, slik at det ikke slår mot noen av tennene.

En bittløs ordning tar ofte fokuset helt bort fra rytterens ansvar for å innvirke med sitsen, og blir svært upresis. Allikevel kan det være en grei løsning for den som ikke klarer å innvirke følsomt eller er interessert i å trene sin presisjon. En må være klar over at bittløse hodelag også innvirker svært sterkt om man beror på å trekke hardt i tøylene for å stanse hesten, og at de ofte kan innvirke slik at hesten begynner å bruke seg feil. Ingenting av utstyr erstatter følsom og kyndig innvirkning fra et tenkende menneske.


Saltilpasning

Det er ekstremt viktig for god ridning at hesten kan bevege ryggen fritt og smidig. Salen ligger over hele brystryggen til hesten, og vi har ved hjelp av salen mulighet til å innvirke på hele hestens bevegelse ved å innvirke på brystryggens bevegelse.

Hvis salen ligger og klemmer noe sted, vil hesten gå og spenne seg imot det feilaktige presset, og bevege seg feil uansett hvor godt vi rir. Derfor er det viktig å ha en god sal som er tilpasset hesten. Det er mange gode eksperter man kan konsultere for å sjekke om salen passer til hesten.

Salen skal også sette rytteren i riktig posisjon, slik at utgangspunktet for riktig sits og innvirkning er så godt som mulig.

Mange foretrekker en bomløs sal, fordi man mener at salen skal være så myk som mulig. Vi mener dette er feil. Det er ikke noe problem at det er bom i salen, det gjør tvert imot at salen blir stabil og presis i innvirkningen. Mange bomløse saler blir fort uformelige og upresise, og det er mange modeller som spesifikt setter rytteren i svært feilaktig posisjon.

Et veldig relevant rytterproblem i forhold til saltilpasning er låste eller inaktive hofter. Har man dette problemet, vil salen uansett føles stiv for hesten eller hindre hestens ryggbevegelse. Mange som har strevd med saltilpasning i årevis har løst problemet så fort de får en bevegelig hofte og en balansert sits.

Mange andre problemer med saltilpasning kan også bedre seg ettersom hesten og rytteren trener mer og mer riktig. Hester med svai rygg eller andre vanskelige fasonger blir bedre når de beveger seg mer riktig, og det vil bli lettere å finne saler som passer. Ryttere med stive hofter, svai rygg eller andre feil vil kunne ha problemer med å sitte i en sal med for trange seter eller for mye støtte. Dette vil også løse seg med trening, og man vil altså etterhvert kunne velge i et mye større utvalg av saler, ettersom man trener mer og mer korrekt.

Vi anbefaler sterkt å velge en sal av et godt og anerkjent merke om man ikke har god hjelp til å tilpasse og kan finne gode, litt mer ukjente merker. Å spare penger ved å kjøpe en billigsal angrer man alltid på. Kjøp heller en god sal på bruktmarkedet og få kvalifisert hjelp til å finne en som passer.

Husk at om hesten forandrer seg, kan salen trenge å bli tilpasset igjen. Er du seriøs i din trening og vilje til å bli god, kan det lønne seg å investere i jevnlige sjekker hos en kvalifisert saltilpasser. Ingen blir god med upresist verktøy.

Helse

Jo mer hesten trives i hverdagen, dess bedre vil den fungere under rytter. Vi gjør oss selv en stor tjeneste ved å tilrettelegge for hestens daglige trivsel og helse. Dette kan vi lettest gjøre ved å la den få leve så naturlig vi kan klare å få til etter våre forhold, slik at den både fysisk og psykisk kan få være hest i sin fritid. Det gjør hesten sterk og sunn, og til den beste partneren en kan få.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet