Hestens høver er svært viktige for dens atletiske bevegelse. Mange sier at hesten har fem hjerter, ett i brystet og ett i hvert ben. Dette er fordi hoven er svært elastisk og fjærende, og når hesten trår ned, pumpes blodet igjennom hoven og opp igjen i benet, slik at jo mer hesten beveger seg, dess mer vil hovmekanismen hjelpe hesten med blodsirkulasjonen.
Det er også svært viktig at hoven er slitt eller verket korrekt, slik at skjelettet i hele benet, og dermed også inni hoven, får lov til å arbeide riktige vinkler i forhold til hverandre. Det er essensielt å forstå at hele skjelettet henger nøye sammen, og at en ukorrekt vinkel ett sted forplanter seg til andre steder i kroppen. Dermed kan det skje at en hest får problemer i skulderen eller i ryggen på grunn av for steile høver eller for lange tær.
På samme måten vil en hov som er ubalansert sett bakfra - det vil si at den ser skjev ut - gjøre at hesten bruker seg feil lenger opp i kroppen.
Slike problemer er ofte selvforsterkende, fordi en skjev eller ubalansert hov vil påvirke hestens bevegelse, og en feilaktig bevegelse vil slite hoven skjevt.
Vi skal bare bruke ett lite avsnitt på å behandle dette temaet, selv om det er svært viktig. Det er et stort og interessant fagområde, som man kan bruke lang tid på å utdanne seg innen. Allikevel mener vi at alle hesteeiere og seriøse ryttere burde sette seg til en viss grad inn i faget hovverking og hovens anatomi. Hovens helse og funksjon har så stor innvirkning på bevegelsen og ridningen at vi ikke bare kan stole på at hovslager eller hovpleier gjør en god jobb, men vi må selv kunne bedømme situasjonen og kunne gripe inn og for eksempel bytte fagperson om vi ikke er fornøyde.
Hvis man vil lære mer, finnes det mange gode nettsteder man kan rådføre seg med, og det finnes mange bra bøker. Mange fagpersoner er bare glade for å fortelle mer om hva de gjør når de verker eller skor, så spør og grav. Får du ikke tilfredsstillende svar, kan det være grunn til å bytte.
Hovstell er det aller første vi ser på når vi skal hjelpe en hest med problemer. Er høvene ikke i orden, er det urettferdig overfor hesten å begynne å korrigere bevegelsen, idet vi kan anta at hovproblemene enten er en av årsakene til problemene eller i alle fall holder dem ved like. Trollspeilet holder alle sine egne hester barfot, og starter alltid rehabiliteringshester barfot. Grunnen til dette er at hesten fungerer så mye riktigere biomekanisk uten sko, blodsirkulasjonen blir bedre, og nervesystemet reagerer mer riktig med en gang.
Vi har ikke noe imot sko, og anerkjenner at det for mange hesteeiere ikke er noe annet valg, på grunn av umulige underlagsforhold eller praktiske hensyn. Skoing er imidlertid en så ekstremt nøyaktig kunst, at den minste lille millimeterstore feil i verkingen vil ha stor innvirkning på hestens bevegelse. I tillegg låser skoen hovspillet (bevegelsen og fjæringen i hoven) og gir et hardt støt mot underlaget, og det er vanskelig å gjøre justeringer ofte nok, i det man ikke kan ta skoen av og justere verkingen så ofte som ønskelig. Derfor er barfotgang å foretrekke for alle hester som skal rehabiliteres etter belastningsskader, atferdsproblemer eller feilaktig trening.
Sårbenthet og problemer med den bare hoven kommer nesten alltid av manglende kunnskap om barbothoven, verking og stell, og den som vil lære mer anbefales å lese bøkene til Jaime Jackson eller Pete Ramey. Ramey har også gitt ut en dvd-serie for den som vil fordype seg i faget. Vi bruker barfothestene våre på alle slags underlag og hele året, uten problemer. Man må ta hensyn til hestene i overgangsfasene, og la dem venne seg, for eksempel i overgangen fra gjørme til barfrost, men til gjengjeld slipper man problemer med mistede sko.
Uansett hvilken løsning man velger, er riktig verking ekstremt viktig. Skor man hesten, MÅ man bruke en god hovslager, som også har kjennskap til hestens bevegelsesmekanikk og sjekker ut hvordan hesten beveger seg før og etter skoing. Har man hesten barfot, kan man gjøre endel ettersjekk og stell selv, men såfremt man ikke har utdannelse i hovstell eller god nok kunnskap selv, må man støtte seg på en profesjonell hovtrimmer. Har hesten problemer i hoven, bevegelsen eller skader, er det ekstra viktig at høvene får profesjonelt ettersyn ofte og jevnlig.
For å illustrere viktigheten av riktig hovverking, har vi tatt bilder og video av en hest som vi akkurat har hjulpet til å finne tilbake til riktige hovvinkler. Først skal vi se på hvordan hesten beveget seg før vi tok av skoene og verket høvene. Denne hesten hadde gått ganske lenge uten å bli omskodd, da den hadde flyttet til fôrrytter nylig. Derfor er det spesielt lett å se forskjellen i gangen til hesten:
http://www.youtube.com/watch?v=vb7O6g9Ftuk
Her ser vi hesten rett etter avskoing og verking:
http://www.youtube.com/watch?v=EtNZnYZdgwg
Bilder fra selve verkingen:
Hesten senker hodet og slapper mer av etter at skoene, som har fiksert de feilaktige vinklene, er av:
Begge forhøvene etter at bare den ene er verket:
Samme bein sett fra motsatt side:
Naturmetoden for verking består i at man i størst mulig grad søker en naturlig hovform og en verking som imiterer den naturlige slitasjen som foregår på en ideell villhesthov.
La disse bildene kun stå som eksempler og en påminnelse om at hovstellet er viktig, og kanskje en inspirasjon til å innhente mer informasjon om emnet og lære mer.
Her ser vi en barfothov som fungerer OK:
Samme hoven før verking, hvor veksten har fått foregå uten verking for lenge. Når hovveggen blir for lang, øker sjansen for at hovveggen brekker av. Dette er den naturlige måten for hesten å slite hoven når underlaget ikke er slitende nok, men vi ønsker jo å ha mest mulig kontroll over hoven, og når hovveggen blir for lang, vil hestens bevegelse kunne bli hindret:
Her ser vi de samme høvene etter verking, hvor vinklene i hoven er slik de skal:
De samme høvene før verking, hvor vi kan se at hovveggen er litt for lang og har sleng, og dermed hindrer hestens overrulling:
Vi oppfordrer deg til å studere hovvinkler og bevegelse hos alle hester du ser, og sammenligne dem med hverandre. Sjekk særlig hestens bevegelse før og etter skoing eller verking, og se om du kan lære deg å se forskjell.