Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Del 72, Feilretting i hesten, innledning
PostPosted: Wed Aug 10, 2011 9:54 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Hvis man kan og forstår alt det som vi hittil har skrevet om hvordan man skal ri, bevege seg til hest, stelle, trene og holde hest, og i tillegg forstår hestens korrekte bevegelsesmønster i alle gangarter, kan man begynne å trene på å korrigere hester som ikke beveger seg korrekt eller reagerer riktig.

Det finnes så uendelig mange forskjellige måter hesten kan bruke seg feil på, at en ikke kan konstuere noen metode som man kan følge, uten at man observerer, diagnostiserer, prøver ut og følger med. Man må kunne konferere med veterinær og andre fagpersoner og trekke konklusjoner ut fra en vrimmel av kjensgjerninger og funn, og man må kunne vurdere og revurdere situasjonen hele tiden mens man trener.

Det ideelle er alltid at man klarer å kjenne igjen en feilaktig bevegelse lenge før hesten begynner å vise tegn på slitasjeskader. Men som sagt før, har man endt opp med en skade, kan man lære uendelig mye av å bruke den tiden som trengs for at hesten skal bli frisk, og igjen begynne å bruke seg riktig. Denne erfaringen tar man med seg til senere hester, og kan kjenne igjen symptomer lenge før de begynner å gi hesten varige skader. En rytter som en gang har langsommelig og varsomt trent en hest bort fra kissing spines eller kodeleddsbetennelse, kommer aldri til å ende i samme grøft igjen.

Feilretting er ofte forbausende enkel. De aller fleste hester kan hjelpes langt på vei ved at man får dem til å svinge over ryggen og komme i balanse under hjelperne. Kan man denne kunsten, kan man hjelpe forbløffende mange hester, også mange som er dømt som håpløse og modne for slakt.

Problemet med de fleste "kroniske" belastningsskader, er at svært mange ikke forstår årsaken til at skaden er blitt kronisk. Vi trenger altså å se nærmere på hvordan skader oppstår, og hva betennelser og forkalkninger er for noe. Vi skal bruke noen avsnitt på dette, uten at vi skal bli vanskelige og bruke for mange fremmedord.

Når mange veterinærer ikke har nok kompetanse på riktig bevegelse, og på at vi faktisk kan innvirke på hestens måte å belaste leddene og de enkelte kroppsdelene på ved riktig trening og ridning, får vi ofte sykdomstilfeller hvor hesten behandles bare for den lokale skaden. Man ser ikke på hele hesten og på den egentlige årsaken til at skaden oppstår igjen og igjen, til tross for gjentatt behandling.

I en situasjon hvor alle fagpersoner bare ser på sitt eget, snevre område, må det bli trenerens eller rytterens oppgave å se helhetlig på problemet, og sammenfatte all informasjon fra veterinær, hovslager/trimmer, equiterapeut, saltilpasser, osv, og planlegge og overvåke en god og forsvarlig igjenopptrening av hesten, slik at skaden ikke kommer tilbake.

Som man kan forstå, er ikke dette et område som man kan ta lett på, samtidig er det ikke nødvendigvis så komplisert og krevende som man skulle tro. Det finnes mange måter å gjøre det enklere på, slik at en ikke trenger å være super-rytter for å kunne gi seg i kast med å trene sin hest slik at den holder seg skadefri.

En tommelfingerregel i all ridning er at man skal skynde seg så langsomt man trenger, ikke belaste hesten mer enn en vet at den tåler, og at man ikke bevisst og med makt skal tvinge hesten til å bevege seg slik at det er usunt. En svært enkel og lett forståelig metode til å sikre seg mot skader på, er å ta bort intensiteten helt, for eksempel ved å bare skritte på lang tøyle eller å ri langsomt og uten fremadbyding.

Slik er det jo også veterinærene gjerne anbefaler oss å trene hesten opp igjen; noen uker med skritting, så en periode i litt trav hver dag, og senere sakte økning av intensiteten.

Problemet er at hvis rytter eller hest har lært seg uvaner i bevegelsen som har vært årsaken til skaden, vil skaden komme direkte tilbake igjen så fort man øker intensiteten, hvis man ikke samtidig endrer på bevegelsen slik at hesten bærer seg med hele kroppen igjen.

En svært god rytter med riktig, atletisk funksjon i kroppen, vil kunne overføre den korrekte bevegelsen til hesten uten videre. Hesten vil kanskje protestere litt med en gang, men snart vil rytteren kunne føre hesten inn i riktig bevegelse og trening, og inn i en god sirkel.

Er rytteren ikke så dreven, har vi allikevel forskjellige fremgangsmåter som man kan følge, som vil samtidig øke rytterens forståelse og følelse, og hjelpe hesten til å komme til riktig bevegelse over tid. I slike tilfeller er det nødvendig å ta bort intensiteten fra bevegelsen, og la ekvipasjen få den tiden den trenger til å bli sterk og balansert.

Vi skal i de videre avsnittene komme nærmere inn på alle disse områdene. Men vær advart: Hvis du ikke til fulle forstår hvor viktig riktig bevegelse og riktig sits er, må du lese alle de tidligere innleggene en gang til, og helst trene for en instruktør som forstår disse prinsippene, før du går inn på å korrigere en hest.

Allikevel er det alltid nyttig å få mer forståelse for feilretting, fordi det gir en større bevissthet for hvor viktig den korrekte bevegelsen er.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet