Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Del 73, Feilretting, generelt om holdbarhet
PostPosted: Thu Aug 11, 2011 9:25 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
I forrige innlegg skrev vi mye om hvor viktig det er at man forstår prinsippene for balansert ridning før man setter igang med feilretting. Det kan virke som om man må være verdensmester før man setter igang. Dette er fjernt fra hva vi mener. Tvert imot, det er mange verdensmestere som rir slik at hesten trener på seg skader istedet for å reparere dem, så her må vi bruke mere tid på å presisere.

Det viktige er at man forstår viktigheten av balanse, ryggvirksomhet, riktig bakbensfunksjon og rytterens sits og funksjon i kroppen. Faktisk kan en del erfarne rytteres rede forståelse være til ulempe i denne sammenhengen. Hvis man tror at det er OK å ri med hesten bak lodd, og planlegger å fikse opp i dette senere, eller hvis man tenker at sitsen er noe man ordner opp i før man skal inn på konkurransebanen, har man ikke de verktøyene man trenger for å gå inn og rette opp i en kropp som har begynt å belaste enkeltledd istedet for å fordele belastningen jevnt over hele kroppen.

Det vil også være en ulempe hvis man har uvaner i hendene, slik som at man "lirker litt" med innvendig hånd for å få hesten i form. Dette vil uvegerlig få hesten til å unnvike ekte kontakt til bittet og ordentlig ryggvirksomhet, og er bare en mild versjon av saging på tøylen.

Imidlertid er det slett ikke slik at man trenger å ha en perfekt sits eller hundre prosents forståelse. Det viktigste er egentlig en respekt for vanskelighetsgraden i det man har innlatt seg på, og en åpenhet, nysgjerrighet og vilje til å lære. Som sagt før, det er flere veier til Rom, og hvis man ikke er helt stø i sitsen eller hjelperne ennå, kan man ta bort intensiteten i arbeidet, og følge endel enkle metoder, som riktignok tar lengre tid for å nå målet, men som ikke gir nye skader, og som lar hesten bli sterk og balansert mens man trener.

Det aller, aller viktigste når det gjelder feilretting, er å forstå årsaken til at feilen har oppstått, og unngå å bevisst gjøre den samme feilen igjen. De aller fleste feil belastningsskader som sportshester pådrar seg, kommer av at rytteren med vilje rir feilaktig. Nå sitter vi ikke her og påstår at folk med vilje rir hesten sin i stykker, men det finnes mange treningsmetoder som tvinger hesten inn i en form som er skadelig, og mange ryttere har lært at dette er riktig og godt. Vår viktigste oppgave er å forsøke å argumentere, forklare og sannsynliggjøre fysikken og mekanikken i trening og bevegelse, slik at det blir begripelig og uangripelig hvordan man skal ri og trene for å sikre hesten en lang holdbarhet og et langt, sunt og morsomt liv. Samtidig er målet vårt at rytteren også skal få en god helse og en sunn, fungerende kropp.

Svært mange ryttere har ikke en fungerende sits, de har aldri ridd for en ridelærer som har en fungerende sits, og de rir i et miljø hvor det ikke legges vekt på sits. Da er det ikke rart at man ikke har noe bilde av hva balansert ridning kan være. Man forsøker å finne vikarierende årsaker til hvorfor man får vondt i ryggen og hvorfor hesten får leddbetennelser eller er vrang:

- Det er salen
- Hesten er umulig. Den har sine dager..
- Moderne sportshester har bare dårlig holdbarhet.
- Det er moderne å lene seg litt bakover i økningene.
- En må nikke på hodet, ett sted må jo bevegelsen komme ut.
- En skal ikke sitte så stivt som disse tyskerne, en må følge hestens bevegelser med midjen.
- Jeg har bare prolaps, jeg. Så jeg må slutte å ri.
- Hesten får værsågod å høre, den skal trene bare en time om dagen, resten har den fri.
- Det er helt normalt å sprøyte ledd en gang i året. Alle gjør det.
- En hest på 17 år er gammel. Alle hester er utslitt da allikevel.
- Hesten er bare litt glad når den bukker eller pisker med halen. Den skal bare få ut litt livsglede.Den er ivrig.
- Hesten skal gå bak lodd under trening, det gjør den sterkere og smidigere.

I mange miljøer er dette helt vanlige uttalelser og holdninger. Er du i et miljø hvor dette er vanlig og akseptert, er sjansen stor for at du er tilvendt en type trening som fremmer belastningsskader i hesten. I midten av et slikt paradigme er det ofte vanskelig å se årsakene til kroniske belastningsskader. For de kommer av hele regimet. Årsaken er:

- Det er ikke forståelse for ekte, korrekt bevegelse og hvordan hesten og rytteren sammen må balansere og belaste hele kroppen på en gang.

Hvis hesten trenes slik at den går i en feilaktig oppstilling, og så utsettes for intens og/eller langvarig trening, vil ikke hele appraratet til hesten kunne fordele belastningen, men enkelte deler av kroppen vil overta hele fjæringen og ta imot støtet fra landingen alene. Dette gir belastningsskader. (I tillegg har vi selvsagt skjevbelastninger fra feilskoing og feil tilpasset utstyr.)

Det samme skjer i rytterens kropp. Det er kanskje lettere å forstå konseptet når en kjenner på seg selv. De fleste moderne mennesker har et quadriceps-dominant bevegelsesmønster, det vil si at de overbelaster forsiden av låret, korsryggen og tykkleggen, mens magemuskler, setemuskler, brystrygg og baksiden av låret er for inaktive og unndrar seg sin viktige stabiliseringsjobb.

Alle disse menneskene står i fare for å få vondt i korsryggen over tid om de driver intensiv sport eller tungt arbeid. Vi har erfaring for at 100% av de rytterne vi har trent med disse problemene har blitt kvitt ryggplagene sine når de lærer seg å belaste kroppen mer jevnt. De blir også sterkere og mer atletiske.

Det er altså ikke moderne mennesker som har blitt mindre holdbare. Vi bare bruker oss feil. Det samme skjer for hestene. Det arter seg forskjellig, hestene ender opp med hovsenebensbetennelse, kodebetennelse, vonde forknær, forkalkning i knærne, spatt, kissing spines eller bare er generelt umulige og bukker rytteren av når man minst venter det. Vi doper ned nestene og sprøyter inn kortison, setter på tau, kjettinger, martingaler, hjelpetøyler, og snurper hestene enda mer inn, når de i realiteten trenger at vi slipper dem mere løs.

De trenger hovedsaklig å få tilbake ryggen sin. Vi vil påstå at de aller fleste problemhestene har en rygg som ikke fungerer som den skal, og at nesten alle problemer vil kunne avhjelpes svært langt på vei ved at man igjen får ryggen og bakbena til å bevege seg korrekt. Dette skal vi selvsagt skrive mye mer om senere.

Trollspeilet har tatt imot et antall hester som har blitt bedømt av veterinærer til å være kronisk ødelagt av forskjellige typer belastningskader. Alle disse hestene er blitt helt friske og velfungerende etter at de har blitt trent opp igjen til å fungere biomekanisk korrekt. Det samme gjelder for elevhester med tilsvarende problemer. Dette skulle indikere to ting:

- Kroniske skader er bare kroniske fordi man ikke har fjernet årsaken til feilen. Når feilbelastningen kommer tilbake, kommer også skaden tilbake.
- Kan man klare å trene biomekanisk korrekt, vil man unngå å få belastningsskader på seg selv og hesten.

At man trener korrekt, betyr ikke at man ikke kan konkurrere, tvert imot. Det vil bare ta litt mer tid og kreve litt mer innsats. Men så får man til gjengjeld enda bedre resultater.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet